– Politiet kan ikke opptre sånn, det er uholdbart

Torvund mener vi er nødt til å vurdere saken Staten har anlagt mot Ivar Grøneng på to plan. Det prinsipielle rent juridisk, samt den konkrete vurderingen av om det har foreligget et straffbart brudd på Vegtrafikklovens paragraf 3.

Du kan lese tidligere innlegg fra Olav Torvund her.

– Det første vi må se på er det prinsipielle. Når det er slik som i dette tilfellet, at du følger en eksplisitt bestemmelse i trafikkreglene som sier at dette er tillat, og så står en politimann og sier dette ikke er hensynsfullt, det er problematisk. Det betyr at en politimann kan si at i dag er det ikke lov selv om det var det i går, og hva som er lovlig kan endre seg fra dag til dag, sier han.

For å illustrere problemstillingen ytterligere, bytter han om rollen til bilister og syklister.

– Dette regelverket tolkes uten at det er gjensidighet. Når bilister står i kø gjør de ikke noe for å slippe syklister frem, blir ikke det vurdert etter samme skjønn. Skal du på skjønnsmessig grunnlag kunne straffes for å gjøre noe som er lovlig, er det veldig problematisk. Da er en syklist simpelthen prisgitt å ikke treffe på en politimann for å slippe en bot, forklarer Torvund.

– Det andre planet vi må se på er den konkrete vurderingen over hvorvidt forstyrrelsen kan være et faktisk lovbrudd, og der synes jeg både politi og påtalemyndighet har en tynn sak. For hindret han virkelig noen der han syklet? Det gjorde han ikke etter hva jeg kan se. Det eneste som har skjedd er at noen tok igjen den stillestående køen noen sekunder senere, sier Torvund.

Beviser dette klippet uskyld?

Ivar Grøneng har delt det nedenstående klippet på sin facebookside, et videoklipp som også ble vist i Høyesterett. Klippet er tatt opp ett år etter han ble stoppet av politiet, for å illustrere forholdene på veien.

Grøneng skriver:

Her er en film som ble vist til Dommerne i Høyesterett for å illustrere hvordan flettefeltet virker i rushtiden. Filmen ble tatt opp på minuttet ett år etter at jeg ble bortvist- trafikken i kollektivfeltet har bedre flyt og er biltrafikken mindre på dette tidspunktet.Legg merke til at bussen finner sin plass i køen av elbiler uten å bli påvirket av syklisten foran. Det som forsinker bussene her er køen av privatbiler i venstre felt, antallet elbiler/taxier i kollektivfeltet og ikke minst trafikklyset ved fotgjengerfeltet til Ulvøya. 

I Høyesterett har tiltalte anket selve skyldspørsmålet. Det vil enten resultere i full frifinnelse eller en opprettholdelse av dommen, der eventuelle saksomkostninger kan følge tiltalte i tillegg til selve forelegget.

Det er altså en ren prinsipiell avgjørelse som skal fattes.

Mange syklister vi har snakket med, har utrykt bekymring over hva som blir resultatene av en eventuell opprettholdelse av boten mot Grøneng.

Torvund har flere tanker rundt dette.

– Dette vil først og fremst stride mot legalitetskravet om straff, for det skal være en lovhjemmel for å straffe, altså i dette tilfellet gi en bot, må det være en lov som sier tydelig at det du har gjort er straffbart. Men den klare regelen her sier at dette var tillatt.

Således kan det ha rekkevidde langt utover denne saken, og ikke bare i trafikken, at det er akseptabelt å straffe folk etter skjønnsbestemmelser som finner sted der og da, sier Torvund.

– Jeg synes bekymringen er berettiget. Politiet kan ikke opptre sånn, det er uholdbart, sier han.

Og om vi beveger oss fra det prinsipielle ved en slik dom, til hvordan syklister eventuelt vil rammes, er det andre temaer enn jus som opptar Torvund.

– Om han skulle tape saken i Høyesterett, noe jeg ikke tror han gjør, tror jeg ikke det betyr at politiet løper ut og bøtelegger syklister. Jeg tror heller at det kan være mange bilister som skal bevise noe for «disse fæle syklistene», det tror jeg man vil kunne se mer av. De som er sånn får blod på tann, og det utgjør en større risiko enn at politiet skal håndheve dette veldig sterkt, sier han.

Høyesteretts kjennelse faller om en til tre uker.