1. Favorittenes fall i Touren: Før årets Tour de France var det to menn alle snakket om, Alberto Contador og Chris Froome. Skal man vinne verdens gjeveste sykkelritt er man imidlertid avhengig av å holde seg på sykkelen, og allerede på fjerde etappe gikk det galt for Froome. Dagen etter kom han ikke engang til de fryktede brosteinspartiene før han smalt i asfalten igjen. Dermed var rittet over før det i det hele tatt hadde begynt for den kanskje største favoritten.
Stort bedre gikk det ikke for hans spanske rival. Alberto Contador rakk bare å vise seg fram én gang før han krasjet i 77 km/t på den tiende etappen. Med brukket leggbein forsøkte han tappert å kjempe seg videre, men til slutt måtte Contador innse at Tour de France 2014 var over for hans del. Begge de to kamphanene var heldigvis raskt tilbake på sykkelen, og dukket opp i Vuelta a Espana som du kan lese om lenger ned.
Les også: Ti ting vi husker fra 2013
2. 16. etappe av årets Giro d’Italia: Dette er en etappe som kommer til å bli husket. Lenge. For hva var det egentlig som skjedde i det forferdelige snøværet ned fra Passo Stelvio? Først meldte arrangøren på twitter at utforkjøringen var nøytralisert på grunn av de ekstreme værforholdene, en tweet som senere ble slettet. Det sirkulerte også bilder av en motorsyklist som vinket med et rødt flagg foran rytterne i hovedfeltet på vei nedover, men hva det egentlig betød er fremdeles uklart den dag i dag.
Nairo Quintana tok sjansen på en frekkis, og før noen skjønte hva som egentlig skjedde hadde colombianeren og et par lagkamerater opparbeidet seg en solid luke til et apatisk hovedfelt. Quintana distanserte resten av konkurrentene i kampen om sammenlagtseieren, og beholdt den rosa trøya på sikkert vis på de siste etappene.
3. Norsk jubelår: Om noen hadde sagt før årets sesong at Sykkel-Norge skulle vinne et monument, ta to etappeseire i Tour de France og få en ny verdensmester er det nok mange som hadde ristet på hodet. For 2014 ble bedre enn selv de mest optimistiske av oss hadde turt å håpe på. Mye takket være Alexander Kristoff, som leverte en sesong som plasserer ham på sportens aller øverste hylle. Neste år får han med seg Sven Erik Bystrøm på Katusha, kanskje kan årets U-23 verdensmester lære Kristoff hvordan man vinner et verdensmesterskap? Vi ser i alle fall ingen grunn til at 2015 skal bli noe dårligere.
JUBELRIK SESONG: Alexander Kristoffs første etappeseier i Tour de France var bare en av mange norske seire i året som gikk.
Les også: Årets norske sykkeløyeblikk
4. Spektakulære Arctic Race: Vi har allerede nevnt Arctic Race of Norway, i denne saken, men årets ritt var spektakulært på så mange måter at det fortjener enda litt oppmerksomhet. Til tross for noen kjipe transportstrekker underveis på etappene har arrangøren gjort mye riktig med det man har tilgjengelig av veier. Det startet med en herlig avslutning på Nordkapp, hvor Lars Petter Nordhaug trakk det lengste strået.
Avslutningen var heller ikke av det forsiktige slaget, duellen mellom Thor Hushovd og Alexander Kristoff på den siste etappen i Tromsø kommer til å bli snakket om i 100 år fremover, minst! Med ASO som arrangør skal vi slettes ikke se bort ifra en Tour-start i Nord-Norge en gang i fremtiden, smak litt på den da dere.
5. Slutt for Thor, boklansering: 2014 var året da en epoke i norsk og internasjonal sykkelsport ble avsluttet. Tordenguden selv, Thor Hushovd, bestemte seg for å parkere konkurransesykkelen i garasjen for godt. På slutten av året ble hans selvbiografi «Thor» lansert, til ekstremt mye rabalder i media. Joda, Thor visste at Lance dopet seg, men vi synes det er trist at en så fantastisk karriere skulle drukne i side opp og ned om doping, som Thor alltid har tatt sterk avstand fra. Vår anmeldelse av boken kan du lese her!
GRILLET AV PRESSEN: Thor Hushovd fikk så og si bare spørsmål om doping på boklanseringen. Foto: Henrik Alpers
6. Sjokk-seier i NM: Årets NM-fellesstart var lagt til Eidsvoll i anledning 200års-jubileet for grunnloven. Som vanlig var det ventet at proffene ville gjøre opp om den gjeve norgesmestertrøya, etter å ha latt unggutta svi av kreftene i starten. Slik gikk det imidlertid ikke, for da det hele skulle avgjøres satt både Alexander Kristoff og Lars Petter Nordhaug helt sjanseløse i et distansert hovedfeltet. Eneste proff-alibi i det avgjørende bruddet var lokalhelt Vegard Breen, men Lotto-rytteren klarte ikke å riste av seg mer spurtsterke kontinentalryttere.
Dermed var det duket for et skikkelig sykkelsjokk på oppløpet ved Eidsvollbygningen. Der var Østerhus-Ridley-rytter Tormod Hausken Jacobsen overlegen, med en skjeggpryd som ikke står tilbake for noen eidsvollmenn. Den trivelige jærbuen kan du for øvrig lese et stort intervju med i Landevei #16 som kommer ut på nyåret.
7. Contadors Vuelta-comeback: Da Alberto Contador forsvant ut av Tour de France med brukket leggbein var det få som trodde spanjolen i det hele tatt ville klare å starte i hjemmerittet Vuelta a Espana. Etter en restitusjonsperiode kortere enn noen hadde forestilt seg dukket imidlertid Tinkoff-Saxo rytteren på start i Jerez de la Frontera. Det var etter sigende kun for å få nødvendig rittkilometer i beina, men det ble tidlig klart at Contador hadde intensjoner om å kjempe om den røde ledertrøyen hele veien til Madrid.
Til slutt ble det hele en duell mellom spanjolen og erkerivalen Chris Froome, hvor Contador trakk det lengste strået etter fantastisk kjøring i fjellene. En vanvittig prestasjon etter at han bare en drøy måned tidligere forlot Touren som en slagen mann.
8. La Course by TDF, første utgave: Sykling er en sport hvor damene tradisjonelt sett har fått langt mindre oppmerksomhet enn gutta, men nå synes ting omsider å være i endring. I år ble det nemlig arrangert Tour de France også for kvinner, i form av et endagsritt under navnet La course by TDF. Rittet ble en stor suksess og det snakkes allerede om å utvide med flere etapper de neste årene. Passende nok var det selvsagt superkvinnen Marianne Vos som fikk æren av å være første dame i mål på Champs-Elysees. Kanskje får også kvinnene en fullverdig Tour om noen år?
9. Dan Martins fall i Liege, revansj i Il Lombardia: Irske Dan Martin vant Liège – Bastogne – Liège på en overbevisende måte i 2013. Dermed var målet klart før årets utgave av vårklassikeren, nemlig å forsvare seieren. Lenge så det ut til at Martin skulle klare akkurat det, for iren kjørte et prikkfritt ritt til oppløpet på 350 meter gjenstod. I den siste svinget deiset ulykksalige Dan i bakken, og måtte se seieren glipp på en hjerteskjærende måte. Sjelden har det vært tydeligere hvor små marginer som skiller mellom jubel og fiasko i sykkelsporten.
Martin skulle heldigvis få sin monumentseier i 2014 likevel. I Il Lombardia i oktober viste han stor styrke og ekstrem taktisk teft da han angrep på akkurat riktig tidspunkt i finalen.
10. Jens Voigt legger opp og setter timesrekord på bane: få ryttere i sykkelsporten er mer populære enn Jens Voigt. Mannen bak sitatet Shut up legs er viden kjent for sine hasardiøse bruddforsøk, som med jevne mellomrom går hele veien inn. De siste årene har «the Jensie» tatt et og et år av gangen, men etter 2014 var det ugjenkallelig slutt for den 43-årige tyskeren. Publikumsfavoritten var selvsagt fast bestemt på å gå ned med flagget til topps, og da UCI endret regelverket for timesrekorden på bane tidligere i år lot ikke Jens be seg to ganger.
Rekordforsøket ble sendt direkte på TV og selv om han begynner å bli en aldrende mann var det aldri noen tvil om at Jens ville sette ny rekord. Dermed fikk han satt et flott punktum for en karriere som begynte i forrige årtusen! Voigt har i kjent stil ingen intensjon om å hvile på laurbærene selv om han legger opp, han har allerede fått seg ny jogg i sitt gamle lag Trek Factory Racing.
NED MED FLAGGET TIL TOPPS: Evigunge Jens Voigt avsluttet karrieren med å sette timesrekord på bane. Foto: Cor Vos.
PS: 30.oktober overtok østerrikske Mathias Brändle rekorden fra Jens Voigt etter å ha slått tyskerens rekord med 700 meter.
