Ivrige terrengsyklister i Thailand har kartlagt mange godbiter og løypevalg på egne websider, men landeveissyklistene der har ikke noe tilsvarende.
–Prøv og holde til høyre, mens du sykler mot Rayong, etter å ha krysset hovedveien, uten å komme ut på hovedveien igjen, sier vår kjentmann Erik. Han kunne ikke bli med som planlagt fordi han har et vondt kne.
–Er det noen skilter jeg kan følge?, spør jeg, undrende til rådet om å ”prøve” å holde til høyre.
–Nei, egentlig ikke! Men det er masse veier å velge mellom. Du kan sykle nesten i det uendelige på gode veier med lite biltrafikk. Buddha Mountain er et fint mål i første omgang. Du må spørre deg frem. Ha en fin tur!
Mål: Buddha-fjellet
Jeg startet opp langs en strand ved navn Jomtien i utkanten av badebyen Pattaya. Kilometervis med strandpromenda og tett, langsomgående trafikk ga myk start med tråkling mellom biler i retning av Rayong. Etter kryssingen av hovedveien Sukhumvit forsøkte jeg å ta småveier inn til høyre. Som lovet var det ingen skilt. Enkelte retningsvisere til turistattraksjoner som ”Flower Garden” og ”Dolphin Show”, men ingen stedsnavn å lese på disse småveiene.
Jeg stoppet flere ganger og spurte langs veien om veien til Buddha Mountain. Som regel var det en blant dem som pratet nogenlunde engelsk. De færreste skjønte dog at jeg skulle sykle ”helt ut” til Buddha Mountain, og henviste først til nærmeste tempel, og nikket. ”Nei”, er for mange ikke et svaralternativ, og de fleste vil av velvilje gi deg en eller annen retning. Det gjaldt å lese på ansiktene og se om de virkelig kunne veien til målet mitt.
I tre timer hadde jeg vært på veien da jeg skjønte at jeg hadde syklet i en stor ring, og var på vei tilbake til stranden. Jeg var nær ved å gi opp, men for siste gang tok jeg innover i landet på en mindre uskiltet vei. Denne gangen var det blink. Veien førte meg innover i et landskap av jungel med små landsbyer underveis.
Spørsmålet som lurte underveis var om Buddhaen sto oppe på fjellet, eller om det var et fjell som lignet en Buddha? Det var ingen av delene. En stor Buddha var risset inn i fjellsiden. Turistbusser og matboder, og en god del syklister passerte mens vi betraktet den mektige buddhaen. Tydelig at den er et mål for syklister ute på tur.
På returen senket sola seg, og temperaturen inspirerte til høyere tempo. Skumringstimen er også en tid da løshundene kvikner til.
Jeg tok av ned mot strandpromenaden for tidlig på returen og kom inn i et tempelområde som også var en blindvei. Templene er et fristed for løshunder hvor de i hvert fall får mat, men oppdragelse skorter det på. Først startet en av hundene å gneldre, så kom to til, og vi måtte stoppe. Det hjelper å løfte hånden, som om du skulle ha en stein å kaste. De funket denne gangen også.
Vi fant flere veier i Chonburi. Det tar noen dager å finne frem. Det beste hadde vært å få en kjentkar til å vise vei på moped de første dagene. Neste gang gjør jeg det…
