En ny sykkelsesong er rett rundt hjørnet, men vi slipper ikke det fantastiske sykkelåret 2015 riktig ennå. Her har vi nemlig funnet fram åtte godbiter fra 2015-sesongen som du kan kose deg med på rulla i helgen. Er du i avslapningsmodus er det selvsagt også lov å se på uten at du tråkker selv, for eksempel med en kald øl på sofaen.
Hør også: Bjørn Leukemans podcast
1. Strade Bianchi. Det italienske grusrittet har på kort tid blitt et høyt aktet endagsritt, og selv om årets utgave bare var den niende i rekken er det mange som allerede betegner rittet som en vaskekte klassiker. De vakre åsene og de hvite grusveiene i Toscana gir bilder i verdensklasse hvert år, og når rytterne også leverer kjøring i toppklasse får man en kombinasjon det er vanskelig å slå.
2. Vuelta a Espana - etappe 20. Årets Vuelta gikk inn i historiebøkene som en av de mest spennende og underholdende treukersrittene i moderne tid. Etter tre uker ingen hadde foresett seg var plutselig Tom Dumoulin i den røde ledertrøyen da bare en fjelletappe av årets ritt gjenstod. Avstanden ned til jaktende Fabio Aru var imidlertid bare åtte sekunder, og den unge italieneren satte alle kluter til for å røve den røde trøyen av Dumoulins skuldre.
Les også: Enkel lidelse
3. Flandern Rundt. Om det er et ritt som må være med på en slik liste er det årets Flandern Rundt, hvor vår egen Alexander Kristoff sikret seg evig heltestatus i Belgia etter en fantastisk prestasjon. Da alle trodde nordmannen skulle forholde seg rolig i feltet og vente på spurten tok han saken i egne hender og støtet seg fra resten av tetgruppen sammen med Niki Terpstra. Derfra og inn ble det noen nervepirrende kilometer for både norske sykkelfans og Alex selv, før nordmannen endelig kunne slippe jubelen løs etter å ha knust nederlenderen på oppløpet i Oudenaarde. Dette rittet må vi bare se igjen og igjen.
Les også: Slik blir Arctic Race 2016
youtube
4. Paris Roubaix. Etter at både Fabian Cancellara og Tom Boonen måtte stå over årets Helevete i nord var det ett navn som var på alles lepper før de 254,5 kilometerne fra Compiegne til Roubaix. Tidligere Tour de France-vinner Bradley Wiggins kjørte nemlig sitt siste ritt for Team Sky, og hadde store planer om å avslutte det hele med et smell. Måneder med spesialtrening skulle gi Wiggins brosteinsferdighetene som må til for å kunne triumfere i sykkelsportens tøffeste endagsritt. Etter triumfen i Flandern Rundt en uke tidligere så mange på Alexander Kristoff som favoritt, men en isolert Kristoff klarte ikke å sikre seg en legendarisk dobbel. I stedet var det en råsterke tyskere som kunne streke armene i været på velodromen i Roubaix, etter et fyrverkeri av et sykkelritt.
5. Giro d'Italia 16. etappe. Årets Italienske sykkelfest var en ren maktdemonstrasjon av Alberto Contador, selv om spanjolen viste en menneskelig side på de siste etappene. Menneskelig virket han ikke på den 16. etappen, da Giroen besøkte stupbratte og fryktinngytende Mortirolo. En punktering rett før bakken satte nemlig Tinkoff-Saxo-rytteren i en svært vanskelig posisjon, særlig etter som erkefienden Fabio Aru kommanderte sitt Astana lag i front, for å gi Contador en tøff reise opp til feltet igjen. I inngangen til stigningen hadde spanjolen fortsatt omlag et minutt å hente på sin nærmeste utfordrer i sammendraget. Det han viste på de neste 11 kilometerne må være en av de aller, aller beste klatreprestasjonene som er gjort i senere år.
6. VM fellesstart M-Elite. Verdensmesterskapet i sykling kan ofte være en langtekkelig affære, men etter årets ritt i Richmond spurte vi oss selv hvor alle timene egentlig ble av. Det nederlandske laget satt fart svært tidlig og sørget for et ritt med meget høy intensitet gjennom nesten samtlige 264 kilometer. På de siste rundene florerte som vanlig angrepsforsøkene, men avgjørelsen falt ikke før i rittets nest siste bakke. Peter Sagan, Greg van Avermaet og vår egen Edvald Boasson Hagen kom seg fri over kulen, før gode utforegenskaper ga Sagan en luke på et par sykkellengder. Dette ga grobunn for det som trolig var den mest diskuterte hendelsen i norsk sykkelsport gjennom hele fjorårssesongen: skulle Edvald kjørt for egne sjanser, eller gjorde han rett i å vente på Alexander Kristoff?
