1. mai er datoen for det tradisjonsrike Rund um den Finantzplatz Eschborn-Frankfurt, tidligere Hemninger turm. Rittet avgjøres som oftest helt på tampen med massespurt i Frankfurts mest travle gater. Rittet preges likevel av stupbratte kneiker i Frankfurts landlige omgivelser. I Taunus-fjellene vest for byen skal rytterne bryte seg opp den legendariske Mammolshain-bakken, med stigninger opp mot 26%.
I år som i fjor jaktet feltet et tidlig utbrudd, sprinterlagene jaget med et ørlite håp om massespurt. En 11-manns gruppe med favoritter som Samuel Dumoulin (AG2R) og tidligere vinner Fabian Wegmann (Garmin/Germany) så lenge ut til å holde helt til målstreken. Men i de tekniske smårundene i bykjernen maktet lagkameratene til de sterkeste sprinterne å hente utbrytterne.
Organisasjonen Qhubeka jobber for å gi sykler til fattige samfunn sør i Afrika. Sykkellaget med samme navn er kjent for å utvikle Afrikanske ryttere, i noe som ligner en afrikansk sykkelrevolusjon. Daniel Teklehaymanot fra Eritrea satt lenge med i finalen, men var blant rytterne som ble hentet inn like før 1. mai-rittet skulle avgjøres på oppløpet. Qhubekas lokale gutt og store sprinter Gerald Ciolek satt i en god posisjon, men måtte se seg slått av større stjerner. Det måtte også bookmakernes favoritt John Degenkolb (Giant Shimano).
Det var en noe overmoden nordmann som åpnet spurten. Kristoff gikk av gårde med kruttønna Degenkolb på hjul. Duellen var i gang, og resten av feltet sto parkert igjen. Tyskeren klarte imidlertid ikke utnytte seg av vakumet etter nordmann, som med 50 meter før mål innså sesongens tredje seier.
- Jeg forventet aldri å vinne. Da det var 50 meter igjen forsto jeg at ingen kom til å ta meg igjen, sier Kristoff til Viasat.
Sist vi så Kristoff var situasjonen en helt annen. Som en av de store favorittene til Paris-Roubaix satte punkteringer, velt og mekanisk trøbbel en stopper for det som var et av Kristoffs store mål. Den mentale kneiken er forlengst passert, og den glade rogalendingen gjenåpnet seierskontoen.
Rittet har forøvrig blitt arrangert under mange ulike navn. I 1987 vant Dag Otto Lauritzen, og med vinnere som Erik Zabel, Eddy Merckx, Johan Bruynel, Michele Bartoli og mange fler, føyet Kristoff seg i en lang rekke med store giganter.
Tidligere på ettermiddagen fant U23-utgaven sted med nok et godt norsk resultat. Sven Erik Bystrøm (Østerhus-Ridley) ble slått på målstreken av det store danske talentet Mads Pedersen og tyskeren Nils Politt. Som en del av en 10-mannsgruppe sammen med lagkamerat Tormod Hausken Jacobsen kjempet Bystrøm seg av gårde like før mål, men ble hentet av de to.
Resultater Elite:
| 1. |
|
|
|
|
|
| |||||
| 2. |
|
|
|
|
|
| - |
| |||
| 3. |
|
|
|
|
|
|
| ||||
| 4. |
|
|
|
|
|
|
| ||||
| 5. |
|
|
|
|
|
|
| ||||
| 6. |
|
|
|
|
|
|
| ||||
| 7. |
|
|
|
|
|
|
| ||||
| 8. |
|
|
|
|
|
|
| ||||
| 9. |
|
|
|
|
|
|
| ||||
| 10. |
|
|
|
|
|
|
|