Kruttønna fra Radenac

Som avdanket syklist måtte Jean Robics far reise rundt i Frankrike og arbeide som snekker for å tjene til livets opphold. Dette førte til at Jean Robic ble født i den franske ardennerbyen Vouziers den 10 juni 1921. Familien flyttet etterhvert til Radenac i Bretagne-området og Jean Robic hevdet alltid at Bretagne var hans hjem og at han ble født i Ardennene ved en feiltagelse.
    
Robic arvet sykkelinteressen fra sin far. Den dårlige veistandaren, som et resultat av andre verdenskrig, gjorde at Robic var mer en sykkelkrossrytter enn en ren landeveisyklist i tenårene. Da Jean flyttet til Paris og startet som sykkelmekaniker i 1940 deltok han på mange av de regionale landeveisrittene i området og fikk en oppsving på sin karriere som landeveisyklist.
  
Den lille kroppen kombinert med enorm styrke gjorde Jean Robic til en formidabel klatrer. Dette førte til at Robic var en fryktet rytter så fort veiene startet å gå oppover. Den lave vekten var derimot en ulempe i utforkjøringene, men på toppen før lange utforkjøringer byttet ofte Robic ut vannflaskene sine med bly for å øke vekten. I utforkjøringene var Jean Robic kjent for å ta svært store sjanser og for å presse utsyret til det ytterste. Naturlig nok gikk det ofte galt.
  
Tilbake på 40-tallet var det kun banesyklister som var kjent for å bruke hjelm. Etter en grusom velt i Paris – Roubaix i 1944 endte Robic opp med brudd i kraniet. Den lille franske klatreren fullførte utrolig nok rittet, men klok av skade bestemte han seg for å aldri mer sykle uten hjelm. Robic var overraskende den eneste rytteren i feltet på den tiden som valgte å bære hjelm, og endte derfor opp med kallenavnet "lærhodet".
  
Da andre verdenskrig tok slutt kunne endelig Tour de France arrangeres igjen i 1947. Jean Robic hadde trent godt i forkant og skulle endelig få sin debut i det store og prestisjefylte rittet. Med høy selvtillit tok Robic med hjelmen sin og dro til starten i Paris med en lovnad til sin kone om å gi henne den gule trøyen i bryllupspresang.
  
Robic startet Touren godt, men var alikevel ingen favoritt blant de franske sportsjournalistene. På grunn av sitt store temperament og upassende språkbruk var det få som ville snakke med han. En av journalistene som dekket rittet uttalte: "Det virker som om Robic er i krig med alle han møter!". Uten de franske journalistene i ryggen fortsatte Jean Robic å kjøre godt og imponerte videre utover i Touren. Den solide kjøringen i både Alpene og Pyrineene førte Robic opp på tredjeplass sammendraget før den siste etappen.
  
Italienske Pierre Brambilla ledet Tour de France, men selv om det var siste etappe hadde ikke Robic gitt opp håpet om sammenlagtseier. Et hodeløst angrep fra Robic tidlig på etappen sendte sjokkbølger gjennom feltet. Brambilla hadde ikke noe annet valg enn å støte seg opp til den hissige franskmannen. Den franske rytteren Edouard Fachleitner angrep også, og det dannet seg en svært sterk bruddtrio.
  
Jean Robic kjørte sitt livs etappe og det gikk så fort at Brambilla i den gule trøyen til slutt sprakk. Robic hadde ingenting å tape og fortsatte å mate på med en avventende Fachleitner på hjul. "Kjør med meg. Du kommer på andreplass, men jeg skal gi deg 100.000 franc", skal Robic ha sagt til Fachleitner. Fachleitner ble fristet av tilbudet og startet å bidra med å holde farten oppe. Da duoen trillet inn på velodromen inne i Paris var de 13 minutter foran Brambilla, nok til at Robic vant den første Tour de France-utgaven etter andre verdenskrig. Pierre Brambilla var oppgitt, sint og frustrert over at noen kunne bryte de uskrevne reglene og angripe den gule trøyen på rittets siste dag. Da Brambilla kom hjem til Italia skal han etter sigende ha begravd sykkelen sin i hagen i ren frustrasjon.
   
Etter Tour de France-suksessen i 1947 vant Robic aldri Tour de France igjen, men Robic fikk en opptur i 1950 da han ble den første verdensmesteren i sykkelkross. I 1953 var han nok en gang en sterk kandidat til vinne Tour de France. Et stygt velt sendte derimot Robic ut av Tour de France med brudd i ryggraden, og Robic skulle aldri bli den samme rytteren igjen. Allikevel holdt den franske klatreren karrieren gående i mange år og la ikke sykkelen på hylla før i 1967. Jean Robic ble dessverre alt for ung. På vei hjem fra en fest i 1980, med blant andre Tour de France-vinner Joop Zoetemelk, døde Jean Robic tragisk i en bilulykke, bare 59 år gammel.