Ingrid Lorvik, syklist i Hitec Products, kom nylig tilbake fra sin første tur med Hitec til etapperittet i Kina. Der opplevde hun en helt annen hverdag enn på etapperitt i Europa.
– Rittene var veldig bra organisert, og folk stilte opp langs løypa og det var så mye rundt rittene, så man skulle nesten tro det var et herreritt som foregikk med den organiseringen og tilretteleggingen vi så der. Det var helt vilt, og veldig annerledes enn hva vi er vant til fra ritt i Europa, sier Lorvik.
Les også: VIDEREUTVIKLER LADIES TOUR
TOPP UNDERHOLDNING
Lorvik trekker fram at kvinnesykling på mange måter er mer publikumsvennlig enn herresykling. Rittene er kortere, kvinnene sykler nesten like fort som gutta, og det skjer noe hele veien.
– Det er halve konkurransetida sammenliknet med gutta, men hele innsatsen og full fart fra start, sier hun.
Sykkeleksperten Johan Kaggestad mener også jentene presterer helt på øverste nivå.
Da Kaggestad kommenterte kvinnenes fellesstart i VM i 2012 for TV2, regnet han ut at gjennomsnittshastigheten for kvinnene var tilnærmet lik det herrene i U23-klassen presterte på samme løypa.
– Toppnivået på internasjonal kvinnesykling er skyhøyt. Da vi kommenterte VM i 2012 syklet jentene like fort som gutta i U23-VM på samme løypa. Det var snakk om 1 – EN – kilometer i timen forskjell.
– Kvinnerittene er kortere, det skjer mer og jentene kjører i mange tilfeller mer offensivt enn gutta. Og i mange tilfeller er rytterne mindre styrt av lagene sine, så det er flere overraskelser, sier Kaggestad.
Les også: ET SNEV AV MEDVIND?
At kvinnene ikke har noen tre-ukers ritt som Tour de France og Vuelta D’Espana tror Lorvik ikke nødvendigvis er noen ulempe.
– Det er ikke mangel på ritt som gjør at media ikke dekker kvinnesykling. Vi har flere etapperitt på fire-fem dager, og jeg ville jo tro det burde være like spennende å følge slike, enn å vente tre uker på å se hvem som vinner, sier Lorvik.
Dette hjelper imidlertid lite hvis ingen vet om rittene.
– Folk vet ikke hva slags ritt vi sykler. De leser ikke jevnlig om kvinnesykling i avisen, og det kommer sjelden på TV, og da blir det jo vanskeligere å engasjere seg, sier Lorvik, og legger til at UCI har en egen TV-kanal på nett der mange av rittene kan strømmes.
Saken fortsetter under
PÅ VEI OPP: Ingrid Lorvik kjører sin første sesong i profflaget Hitecs drakt denne sesongen. Foto: Paul Hinnick
STADIG FRAMOVER
Selv om årets sesong er Lorviks første på profflag, har hun representert landslaget siden sesongen 2013, og mener det har skjedd mye på damefronten i løpet av den tida. Lorvik ser at det tas grep både fra Norges Cykleforbund og fra UCI for å løfte damene og øke rekrutteringen til sykkelsporten.
At hun ble oversett i VM-uttaket i 2014 til tross for gode resultater, har Lorvik lagt bak seg. Da valgte NCF å ikke ta ut fullt damelag til mesterskapet, og høstet kritikk fra både rytterne og miljøet.
Les også: FLY FORBANNA
Lorvik velger heller å trekke fram at det nå virker som jentene får mer oppmerksomhet fra forbundet. I fjor fikk jentene sin egen landslagstrener med Carl Erik Pedersen, og i år har det vært kjørt to landslagssamlinger for jentene.
– Vi får tettere oppfølging og jeg føler landslagsledelsen satser mer på oss nå enn de gjorde før, sier 30-åringen, som ble tatt ut til VM i USA i fjor.
Les også: LORVIK KJØRER FOR MOBERG
ALT HENGER SAMMEN
Det er imidlertid flere områder hvor jentene fortsatt har langt igjen til gutta på tilsvarende nivå. Mediedekning og inntekt er de med størst ulikhet, og disse henger sammen. Når det er mindre mulighet for å leve av sporten, blir det færre med. Når det er færre med og mindre penger på spill blir det mindre mediedekning.
Dermed sliter kvinnesykling langt mer med å generere sponsorinntekter enn gutta, som igjen gjør at færre jenter vil satse på sykling enn andre idretter der de ser større muligheter for eksponering og levebrød. Lorvik må i stor grad finansiere satsingen med egne midler, mens de gutta med proffkontrakt har en garantert minstelønn og kan leve av kontrakten.
– Vi får dekket utgifter i forbindelse med ritt, men det meste av satsingen min må jeg betale sjøl, forteller hun.
Lorvik syr sammen en inntekt med ulike deltidsjobber, men er avhengig av fleksible løsninger slik at hun kan reise og delta på ritt og samlinger. Hun tror synlighet er viktig, både for å øke medieomtale og sponsorpotensiale, og for rekruttering.
– Det er veldig bra at vi har fått i hvert fall ett etapperitt her hjemme. De har stått på hardt og jobbet bra, men når man ser hvor mange slike ritt herrene har i Norge, skulle jeg ønske at vi hadde flere for jentene, og på flere steder i landet, sier Lorvik.
LANDSLAGSRYTTER: Ingrid Lorvik ble tatt ut til VM i fjor. Foto: NCF
