De nye forskriftene for løypevakter til sykkelritt ser ut til å bli svært strenge. Denne uken snakker vi med norske rittarrangører, og hvordan de tror dette vil endre det norske rittlandskapet.
Thor Fagereng er daglig leder i Grenserittet, og arrangerer både terreng-og landeveisritt. Fagereng har stor tro på at regelverket er til det bedre, og at det kan føre til positive endringer.
LES OGSÅ: Sykkelrittets død
– Jeg er sikker på at skal norske turritt ha en fremtid, så må en gjøre endringer og få en annen kultur som gjør det mulig å fortsette. Vi kan ikke tro at vi skal slippe en nybegynner med lomma full av penger ut på veien og leke Tour de France, det går ikke, sier han.
LES OGSÅ: Slik er de nye forskriftene
Fagereng har fulgt ritthistorien i Norge tett, og er slettes ikke overrasket over at det kommer nye forskrifter. Det har vært utrykt stor skepsis til de nye forskriftene om krav til løypevakter.
Fagereng er den første rittarrangøren av våre største ritt, som går aktivt ut og endrer på hele rittkonseptet for å tilpasse seg reglene. Rittet vil i år arrangeres etter en modell kjent fra de store turrittene i Europa. På kontinentet går stort sett hele ritt som en tur uten tidtaking. I stedet er det lagt inn flere segmenter underveis der klokka går. Kun denne tiden vil vises i mål.
KAN RAMMES: Landegrensen arrangeres på åpne veier. For å regulere strenge krav til løypevakter har de gjort store endringer i rittformatet. Foto: Grenserittet.com.
Endringene Landegrensen nå gjennomfører gjøres både for å operere i tråd med regelverket, og for å endre norsk rittkultur.
– Vi har fremført ovenfor politiet at vi kommer til å gå tydelig ut, fra påmelding til henting av startnummer, at her er det ingen vakter - dette er akkurat som når dere trener og dere må følge trafikkreglene. Vi vil aldri provosere trafikken, ved at vi ikke kjører gjennom krevende trafikale områder der tiden går og plasseringene løper. Vi legger heller inn segmenter på veien, og våre krav til segmenter er enkle: Syklisten skal ikke forlate høyre veibane. Segmentene skal ikke krysse noe andre veier, det skal være en forkjørsvei, og det skal ikke være andre trafikale utfordringer som gjør at man trenger å passe på. Det er jo sånn som de kjører billøp. Tiden tas på et strekke, og så må de komme seg videre til neste segment, og da er det trafikkreglene som gjelder, og ferdig med det.
BLI MED PÅ SAMLING! Norges eneste landeveisfestival!
– Dette er ikke akkurat noe norske syklister er vant med?
– Det er dit vi ønsker å komme. Jeg tror ikke vi har noe valg. På veiene er det andre trafikanter enn syklister, og det regimet kommer til å bli strengere uansett. Dette kommer på grunn av ulykker og konfrontasjoner, og fordi vi har sett syklister som oppfører seg som om de skal være med i Tour de France. Dette vil vi ta et oppgjør med. Konkurranseinstinktet som ligger i nordmenn tror jeg vi må kanalisere sånn at det blir trygt, og at omverdenen ser at sykkelsporten tar tak. Da tenker de at syklister tilpasser annen trafikk og viser hensyn, og forhåpentligvis blir det mindre konfrontasjoner.
– Men kommer det til å fungere?
– Vi føler at vi har vårt på det tørre. Dette er helt klart et trendbrudd i hele tenkningen av sykkelritt.
– Hva tenker du om enkeltes bekymring for at ritt må legges ned?
– Jeg tror det (regelendringen) kommer til å få konsekvenser for mange av rittene. Det kan både være konsekvenser i form av at ritt avvikles, eller om det enda bedre at det forandrer seg til å bli nye arrangementer der nye kundegrupper finner ut at de kan være med de også. Nye syklister kan oppdage at ritt faktisk ikke var for Tour de France-syklister ene og alene. Den type ritt finner du veldig få av.
TRAKTOR: Landegrensen har samme arrangør som terrengrittet Grenserittet. Også terrengritt omfattes av det nye regelverket, om traséene går på åpne veier. Foto: Kristoffer Kippernes.
FORNUFT VIL ENDRE FORSKRIFTENE
Ved første presentasjon av forskriftene, ble regelverket presentert slik at formell trafikkompetanse ikke ville bli tilgodesett eventuelle løypevakter.
Slik det står i dag, er det altså slik at om du har dirigert trafikk som politimann i 20 år, må du fortsatt ta et nitimers kurs for å stå løypevakt i et masterritt med 30 deltagere.
Regelverket var tiltenkt brukt fra 2017, men implementeringen er utsatt til 1. januar 2018.
– Om jeg prøver å sette meg i myndighetens situasjon, så blir de bedt om å lage en lov der en av tingene er at funksjonærene skal få lov til å dirigere trafikk. Det er per i dag ikke lov og det har vi levd med, og det har gått bra. Det å dirigere trafikk er ikke noe en myndighet kan delegere uten ryggdekning for at de som dirigerer trafikken har kunnskap. I så måte synes jeg ikke det er rart at de krever dette. Jeg har vært på nok av ritt der det har sittet en tenåring i en campingstol når et felt kommer i høy fart. Plutselig står bilene på bremsene, og da tenker jeg at «hvor ender dette?». Skal fremtiden ha disse vaktene uten trafikkerfaring og uten opplæring til å dirigere annen trafikk, ja hvem har da ansvaret når det smeller?
– Dette er jo helt i den andre enden av skalaen. Er ikke regelverket for rigid slik det er nå?
– Jeg tror at når dette blir behandlet, finner de nok ut at dette (eksempelet nevnt tidligere i avsnittet) er en dum og provoserende tolkning av det hele. Det ser jeg ikke som et problem nå, jeg er helt sikker på at det vil bli justert riktig, sier Fagereng.
Grenserittet arrangeres 3.- 5. august. Landegrensen arrangeres 20. mai.
I ÅPENT LANDSKAP: Landegrensen 2017 arrangeres 20. mai, for deg som vil finne ut hvordan rittkonseptet fungerer. Foto: Grenserittet.com.
