Norsk sykkelsport har opplevd en fantastisk vekst det siste tiåret og sykkelboomen tatt i betraktning skulle man tro at også rittilbudet ville vokse. For aktive ryttere har imidlertid det motsatte vært tilfelle de siste årene.
Om vi ser på rittkalenderen til NCF vil en hardtsatsende amatør sykle maksimalt 15 skikkelig fellesstartritt, fra april til oktober. Da definerer vi et skikkelig ritt som minst 12mil for M-senior, kortere distanser enn det møter man svært sjeldent på internasjonalt nivå. Om man skal få kjørt disse 15 fellesstartene forutsetter det at rytteren er villig til å reise over hele landet nesten hver helg. I Belgia sykler du til og fra samme antall ritt i løpet av tre uker.
Fra NM som går i slutten av juni, til Roserittet i starten av september kjøres det ett skikkelig fellesstartritt, NC4 i Stjørdal. Den tynneste delen av den aktive rittkalenderen er altså i perioden det er best å sykle i Norge, uten at rytterne lar være å sykle ritt av den årsak. Dette utgjør et stort problem.
Fordi:
Grunnet få skikkelige aktive ritt bruker hardtsatsende amatører turritt for å få tilstrekkelig konkurransetrening. Dette er imidlertid en situasjon hverken de aktive eller turrytterne er særlig tjent med. Sikkerheten i disse rittene er lavere, startkontingenten høy, distansene ofte korte, og flere av deltakerne kjører kanskje sitt aller første landeveisritt. Mange ferske syklister får ikke den positive opplevelsen de ønsker.
DERFOR ER DET VIKTIG Å SYKLE RITT
Landeveissykling er en ekstremt sammensatt idrett. Det er utrolig mange faktorer som er med på å avgjøre hvem som faktisk er først over målstreken. Særlig når det kommer til utvikling av taktiske ferdigheter er det essensielt å konkurrere mye. Å sykle smart i feltet, spare krefter når det er mulig og posisjonering før en spurt, er elementer syklister vanskelig kan simulere på en annen måte enn ved nettopp ritt. I tillegg er det vel en kjensgjerning at de fleste klarer å pushe seg litt ekstra med startnummer på ryggen.
VÅR BESTEMANN: Alexander Kristoff er blant proffene som kjører flest konkurranser i løpet av året. Foto: Cor Vos.
FOR SEN START
Denne helgen starter den nasjonale konkurransesesongen med Norgescup i Skien. I Sverige startet de sesongen for to uker siden. Hvorfor må vi vente to uker lenger enn våre naboer?
I påvente av den nasjonale sesongstarten reiser mange med et visst ambisjonsnivå til Belgia for å komme i gang med sesongen, hvilket har både en høy terskel og en høy pris. Påsken 2014 var det ved flere anledninger over 50 norske ryttere på start i Kermis-ritt i Belgia. Dette høres jo fantastisk ut, men hvorfor kunne de ikke møtes på hjemmebane i stedet?
Kommende lørdag og søndag er alle de beste amatørene og et flertall av kontinentallagene endelig samlet for første gang i år. Det innebærer en vesentlig bruk av både tid og penger for å komme seg til Grenlandsområdet. Derfor er det nok mange av rytterne som veldig gjerne skulle ha kjørt flere fellesstarter i forbindelse med en slik helg, slik det var for bare 3/4 år siden. Tempo er vel og bra det, men dette kan man trene nesten like effektivt på egenhånd. Korte bakkefellesstarter har blitt en særnorsk disiplin, som fremstår mest som en pengemaskin for arrangørklubbene.
Dette er altså fellesstartritt i en bakke på et par kilometer. Hva denne konkurranseformen skal være godt for er utenfor vår forståelse.
Etapperitt er også noe norske amatører savner. Der vi tidligere hadde ritt som Norsk Syklelfestival, Tønsberg 4-dagers, sist arrangert i 2013, og Østfold 3-dagers, sist arrangert i 2014, er det i år kun Roserittet og Fana 3-dagers som tilbyr to fellesstarter som en del av et etapperitt.
Dette er uheldig for unge norske ryttere, da etapperitt er og blir en sentral del av sykkelsporten. Overgangen til et kontinentallag som kjører flere ukeslange etapperitt blir dermed veldig stor, når man så vidt har konkurrert to dager på rad som amatør. I første omgang burde man få ritt som Østfold 3-dagers og Tønsberg 4-dagers på beina igjen, mens det på sikt bør foreligge en klar intensjon fra NCF om et UCI-etapperitt i 2.2-kategorien på norsk jord.
Det vil kunne gjøre overgangen fra klubb til kontinentalnivå betydelig, samtidig som det øker antall rittdager drastisk.
SEIGE MENN: Chris Froome, Alejandro Valverde og Alberto Contador vet hva det vil si å kjøre etapperitt. Foto: Cor Vos.
Sportssjef i forbundet, Hans Falk, har tidligere uttalt at rytterne må delta i de rittene som er, i stedet for å klage over manglende konkurransetilbud. Det er i utgangspunktet en påstand vi støtter fullt ut, men blir man en bedre syklist av å sitte 15 timer i bil i løpet av en helg, for å kjøre en tempo og en kort fellesstart på andre siden av landet? Trolig ikke, og det generer uansett en høy belastning, både økonomisk, fysisk og mentalt, med liten potensiell gevinst.
Cykleforbundet sier de er avhengig av at klubbene tar ansvar om vi skal opprettholde et godt rittilbud, og selvsagt er de det. Likevel mener vi det er betimelig å gå litt i seg selv når arrangørklubbene forsvinner som dugg for solen. Nå kjenner vi ikke detaljene, men vi vet at både IK Hero og TVK syntes det var vel drøye kostnader med å arrangere NorgesCup i fjor. I år er de begge borte fra arrangørlisten. Følgelig synes det er åpenbart at forbundet må se på arrangmentsmodellen vi operer med i dag. Kan kostnadene kuttes eller ting forenkles? For hvis det å arrangere sykkelritt blir et tapsprosjekt ser det definitivt dårlig ut for fremtiden.
LØSNINGER
Vi mener det må kjøres flere konkurranser de helgene de beste rytterne er samlet. Det betyr for eksempel tre konkurransedager per NC-helg.
Vi mener også et stort ansvar hviler på forbundet. De er nødt til å gjennomføre tiltak som gjør det attraktivt for klubbene å arrangere aktive ritt, og ikke bare turritt. Det sier seg selv at ingen vil arrangere hvis de går med store økonomiske tap.
Det må også legges til rette for rimelige og enkle regionale cuper, ala SSK-cupen i Rogaland. Det skal ikke mye til for å samle 40/50 ryttere en onsdag ettermiddag, enten det er i Trondheim, Kristiansand, Bergen eller Oslo.
At noe skal skje allerede i år er usannsynlig, men dette bør definitivt stå øverst på agendaen hos grenutvalget for landevei når 2016 skal planlegges.
