Hvem: Max Hürzeler (60)
Hva: Europa- og verdensmester i banesykling (motorpes), gründer
Hvor: Mallorca, Playa de Muro
...
Titusener av syklister valfarter til Mallorca hvert år. Sykkelmekkaet nyter popularitet uten like. Men det har ikke alltid vært slik. Vi tok en prat med Max Hürzeler, mannen som etablerte sykkelturismen på den spanske ferieøya.
Han puster lettet ut og lener seg tilbake i stolen sin. Nå når de fleste av gjestene hans på hotellet ved Playa de Muro spiser middag, har han endelig tid til å ta seg en prat med oss. Selv om sveitseren for noen år tilbake trakk seg som leder i sitt eget selskap, Bicycle Holidays Max Hürzeler, er han fortsatt en travel mann. Mange av medarbeiderne spør fremdeles om råd, og mye tar gründeren fortsatt hånd om selv, slik at gjestene opplever en knirkefri sykkelferie.
- Jeg la grunnlaget for dagens sykkelturisme på Mallorca ved å etablere og kontinuerlig forbedre strukturene, sier Hürzeler. Denne gangen var hotellet mitt det eneste på Mallorca som hadde en tidligere proffsyklist som eier og som var spesialisert for syklister.
Når Hürzeler sier denne gangen, mener han midten av 1980-tallet. Etter at sveitseren tre ganger hadde vunnet europamestertittelen i banesykling, ble han i 1987 også verdensmester i samme disiplin. Men på toppen av karrieren tok Hürzeler en radikal avgjørelse og la sykkelskoene på hylla.
Hvorfor, lurer vi på?
- Jeg hadde vært aktiv syklist i 20 år, minnes Hürzeler. Jeg var 33 år gammel og sjansen for at jeg året etter skulle bli verdensmester en gang til, var ikke så stor. Så bestemte jeg meg heller for å avslutte karrieren med VM-tittelen og begynne med noe helt nytt. Problemet for de fleste proffsyklister er jo at de ikke vet hva de skal finne på etter karrieren, men det var ikke tilfelle hos meg, legger Hürzeler til.
NYE UTFORDRINGER
Sveitseren dro til Mallorca og begynte så å tilby sykkeltrening for amatører. Han snakket ikke spansk og hadde heller ingen økonomiutdannelse han kunne vise til. Likevel klarte Hürzeler i løpet av noen få år å etablere sykkelferie tilbudet sitt på Mallorca. En nisje som ingen andre hadde oppdaget før. Kombinasjonen av de organiserte dagsturene hans samt bra kost og losji, gjorde at konseptet til Hürzeler fort ble en suksess.
Var du et naturtalent også innen hotellbransjen, vil vi vite av Max?
- På ingen måte. Faren min var jo heller ikke begeistret for at jeg drev med sykling i ungdomsalderen, minnes Hürzeler. Jeg fikk kun lov til å sykle på fritiden, dersom jeg hadde gode karakterer på skolen. Så anstrengte jeg meg alltid både på skolen og senere i livet også. Denne innstillingen har nok hjulpet meg ved etableringen av sykkelturismen på Mallorca.
Men hvorfor bestemte du deg akkurat for Mallorca? Hva er så spesielt med øya, spør vi den tidligere verdensmesteren?
- Da jeg var på Mallorca de første gangene i begynnelsen av 1980-tallet, var veiene ganske elendige, for å si det rett ut. Når man dro ut på langtur fantes det heller ingen veiskilt og man visste knapt nok hvor man var, minnes Hürzeler. Men med tiden ble skiltingen og veistandarden bedre og bedre, noe som er vesentlig for landeveissykling. Så er det kort vei og gode flyforbindelser til Mallorca, og sist men ikke minst er det fantastisk variert natur her på øya. Du har kupert terreng i nord og flatlandet i sør.
PROFFBESØK
Med bakgrunn i den aktive karrieren sin, hadde Hürzeler fortsatt gode kontakter til sykkelmiljøet når han startet hotellvirksomheten på Mallorca. Proffsyklister som Jan Ullrich, Erik Zabel og Miguel Indurain kom hvert år i sesongforberedelsen og bodde på hotellet til sveitseren. Bedre reklame enn det var det umulig å få for Hürzeler.
Var proffene godt publikumstekke, lurer vi på?
- De var det, svarer Hürzeler med et smil om munnen. Det var stas for amatørene å sitte rundt felles middagsbord og prate om trening og formoppbygging. Gjestene mine fikk jo forståelse for at Indurain og Ullrich bare var mennesker de også.
Mennesker med litt større talent for sykling enn oss andre, fastslår vi.
- Sikkert, men Indurain for eksempel, han pleide å komme hit først i midten av februar måned. Ett år hadde han tolv kilo overvekt. Da måtte han ut på et par lange treningsturer, sier Hürzeler og ler. Generelt var profftilværelsen denne gangen mye mer avslappet enn det er i dag. Nå samles proffsyklistene på treningsleir i november og desember fordi de allerede kjører ritt i januar eller februar.
Denne gangen som i dag, Hürzeler vet hva gjestene hans ønsker seg når de booker ferien hos ham. Kvalitetstid på og av sykkelen.
Hva er det som skiller deg fra alle andre tilbydere, spør vi Max?
- Vi har sykkelverksted og -oppbevaring rett ved hotellet, så du slipper å stresse med sykkelen. Du kan fokusere på syklingen, sier Hürzeler. Når du kommer hjem fra treningsturen, er det god mat som venter deg. Trenger du sykkeltøy får du kjøpt det i butikken vår på hotellet. Vårt tilbud er gjennomtenkt fra A til Å, fastslår sveitseren.
Så organiserer dere daglige treningsturer, riktig?
- Ja, treningsturene våre er tilpasset ulike nivåer og spenner over et spekter fra nybegynner til supermosjonist. Men tidene der vi kjørte hverandre i senk opp til Puig Major, som i slutten av 1980-tallet, er definitivt over, sier Hürzeler med et glimt i øyet. Vi har fokus på opplevelsene på sykkelen.
Hva med deg, Max? Får du tid til å ta deg noen turer i ny og ne, du også?
- Jeg prøver å ta meg en tur cirka annen hver dag, svarer Hürzeler. Turene er ikke så lange mer, men ligger rundt 60 og 70 kilometer i snitt. Nå sykler jeg først og fremst for å holde meg i form og for å unngå å bli så feit, sier Hürzeler med en god porsjon selvironi i stemmen. Det beste jeg vet er å stå opp om morgen, lage kaffe og se på en klassiker eller sykkel-VM på TV. Da koser jeg meg skikkelig, avslutter Hürzeler.
NB! Hürzeler lovet oss forresten at han skulle legge ut på en ekstra runde, dersom landsmann Fabian Cancellara vinner VM i Ponferrada om noen dager!
