Test av fem landeveissykler i lavere prisklasse

Det skal nevnes at det er litt mer jobb å bytte strømper og vaiere når alt er lagt inni rammen, men på modellen vi har tatt med her har produsenten laget lange tuneller inni rammen som strømpen tres gjennom. Da er det ikke spesielt mye vanskeligere i det hele tatt. Det positive med dette er altså ikke bare det visuelle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Prisene på aluminiumssyklene i denne testen spenner fra 7990 til 16990. Rimeligst i testen er Gavias modell Treviso, og dyrest er Treks Émonda ALR. Vi har i denne testen satt opp modellene fra Gavia og Fuji i en direkte sammenligning. De to er ikke basert på dyrere modeller fra samme selskap, men er to sykler der produsenten har forsøkt å skvise så mye sykkel for pengene inn i et stramt budsjett. Neste duell er Cannondale CAAD 12 mot Trek Émonda ALR. Det er en uskreven regel som sier at Cannondales aluminiumsrammer er det beste du får kjøpt for penger, men er det virkelig slik? For Trek har nemlig laget en aluminiumsvariant av Émonda, rammen som er deres letteste karbonutgave noensinne. De to modellene er relativt likt utstyrt, og koster henholdsvis 14990 for Cannondale, og 17990 for Trek.

Men hvor bra er egentlig aluminiumssykler som sådan, sammenlignet med karbon? De to rammematerialene har ulike egenskaper. Karbon er lett, men dyrt og skjørt.

Aluminium tåler mer, men er tyngre og ikke like rafinert i kjørefølelsen. Men der karbon nå er på et punkt hvor produsentene finner det vanskelig å tyne mer «lav vekt og høy stivhet» ut av syklene sine, kan det virke som om aluminium ble litt glemt.

I USA er gateritt en stor gren, der også velt og ødelagte karbonrammer er noe en må ta med i regnestykket når en skal planlegge sesongen. Specialized laget derfor en helt egen aluminiumssykkel til dette kalt Allez Sprint, med enkelt giroppsett og en aerodynamisk ramme. Tanken er en robust sykkel som er like god som karbonsykler, og bare marginalt tyngre. I og med at den er langt rimeligere, vil folk kunne ha råd til en egen sykkel til formålet, noe som ikke ville vært mulig med karbon. Med ny sveiseteknologi og et nykonstruert krankhus ungikk de i tillegg noe som har vært aluminiumsrammenes akilleshæl: Den nye sykkelen er målbart like stiv som en karbonsykkel, samtidig som den har komforten.

Modellen selges kun i USA, men den er et glimrende eksempel på at aluminium fremover ikke vil være forbeholdt bare rimelige sykler. Aluminium har andre egenskaper enn karbon, og bransjen ser nå mot aktive ryttere med begrensede budsjetter.

Om de kan kan kjøpe rimelige aluminiumssykler som bare er et par hundre gram tyngre enn karbonvariantene og halvparten så dyre, åpner det seg plutselig store muligheter.

Foreløpig er det ikke alle rammene som er kommet dit ennå. En aluminiumsramme i størrelse 56 kan i rimelige prisklasser være dobbelt så tunge som de letteste karbonrammene. Totalvekten vil om utstyret er likt være ca 750 gram høyere. Men dette betyr at det i rimelige prisklasser ikke er rammen som gjør syklene noe tyngre, det er i hovedsak utstyret. Og igjen, når vi er ute på veien og bruker syklene i praksis, er det veldig lite å utstette på kjøreegenskapene.

Det er summen av de ulike delene som har mest å si for hvordan sykkelen oppfører seg, rammen inkludert, heller enn selve rammematerialet. Men hvor bra fungerer egentlig en aluminiumsracer til 7990 kroner? Har Treks aluminiumsversjon av toppmodellen Émonda noe for seg? Med dagens solide endring i valutakursen er aluminiumssykler stadig mer realistisk for mange av oss. Testresultatene våre viser at det ikke er krise.