Jeg har ikke helt oversikten, men jeg vil tro jeg syklet på over 50 sykler i fjor i alle prisklasser i 2013.
Det som alltid slår meg uansett hvilken sykkel jeg bruker, er at det er svært sjelden sykkelen som avgjør hvor moro jeg har det. Når klaffen går ned og kompisen setter opp farten, spiller det lite hva sykkelen er laget av eller hvilket utstyr som står på.
– Jamen hvorfor skriver du så mye om dyre sykler da?
Dette er et spørsmål jeg får ofte. Litt tilfeldig er det nok, men det er absolutt ikke sånn at vi ikke har noe til overs for de rimeligere syklene med Tiagra eller 105-gruppe, eller at vi mener aluminium eller stål ikke er bra nok som rammemateriale.
– Jamen hvorfor har du ikke en aluminiumsykkel selv da, om det er så bra?
Slik lyder gjerne oppfølgingsspørsmålet. Jeg føler ikke jeg står der svar skyldig, men jeg har ikke desto mindre lyst å gjøre noe med det. Derfor ble det til at jeg gjennom vinteren har solgt det jeg har av karbonsykler. Denne sesongen er det god, gammaldags aluminium som gjelder på Røa.
Det høres kanskje ut som et luksusproblem å sykle rundt på alt av tenkelige tilgjengelige sykler. Men det blir litt som å ha ny leiebil hver eneste dag. Av og til har du en Fiesta, av og til en Jaguar. Men altfor sjelden får du satt deg bak rattet på din egen Skoda Roomster, BMW X5 eller hva det nå måtte være. Plutselig har du ikke favorittmusikken din tilgjengelig, og hvordan girer man nå med den franske bilen her? Vaske bilen? Den er jo ikke min en gang?
Av og til er det så uendelig deilig å sette seg på den sykkelen som en vet funker. Som bare står der og venter på å bli brukt. Sykkelen du vet fungerer, og du vet du enkelt kan fikse fordi du vet hvordan det skal gjøres.
Av og til vil en ikke ha leiebil selv om det er helt topp på ferie. Når jeg er hjemme for å sykle vil jeg ta frem en sykkel jeg selv har ansvaret for, som jeg kjenner godt. Som jeg lett kan reparere når noe går galt, og som jeg vet jeg må ta godt vare på for at den skal funke.
Jeg bruker mye tid på å finne ut av ulike sykler, og vil helst slippe det med den jeg bruker til daglig. Da må det være enkelt.
SÅ ENKELT SOM MULIG
Derfor valgte jeg i år å gjøre det enkelt. Jeg valgte meg en CAAD 10 aluminiumsramme fra Cannondale. Dette er en ramme som har en veilpris på 7999 kroner. Komplette sykler med samme ramme får du med 105-gir for 10990 kroner. Velger du Ultegra og et litt dyrere hjulsett havner sykkelen på 15990, og går du for toppmodellen CAAD10 Black Inc. må du ut med 26000 kroner. Dette er fortsatt rimelig for en toppsykkel.
Sykkelen blir levert til meg som rammesett, og bygges opp med diverse deler. Mer om det siden.
En CAAD 10 er også en veldig enkel og mekanisk konstruksjon. Aluminium tåler skikkelig med juling, og passer fint for en som har over 100 døgn på veien med sykkel i året. Sykkelen har ingen finurlige og vanskelige løsninger med krankhus eller innvendige vaierføringer. Her kan du enkelt bytte alle deler selv, uten at det koster deg særlig mer enn en kalori.
Særlig utvendige vaierføringer er noe jeg setter umåtelig pris på. Du verden så elegant det er med vaiere som forsvinner inn i styrerøret for så å dukke opp i en elegant krøll nede ved bakgiret. Men søren klype hvilket mareritt det kan være å bytte greiene. Joda, leverandørene lover det er enkelt på papiret, men når herr praksis møter bokført teori blir det ofte konflikt. Til og med på Cannondales toppmodell Super Six Evo finner vi utvendige vaierføringer.
SLITASJE OVER TID
Sykkelen blir allerede i påsken med til Mallorca og kjørt i ti dager. Flyreiser med en sykkel skaper ofte riper i lakk og småskader på diverse deler, hvordan blir dette i CAAD 10s tilfelle? Hva skjer når jeg går i bakken? Hvordan holder setet stand, og hvor dukker knirkingen opp? Hva med regn, trenger det inn overalt og ødelegger styre-og kranklager?
I årets langtidstest ser vi etter flere ulike parametere, og du kan ta en titt på bildeserien under for å finne ut hva vi ser etter når sykkelen til slutt evalueres etter endt sesong.
…
