– Voss-Geilo er et annerledes ritt. Det er først og fremst en flott opplevelse å sykle over Hardangervidda, og det er et ritt der folk sykler med lavere skuldre, sier Anita Skarpenes fra Nordhordaland SK.
Lørdag kjørte hun de 160 kilometerne fra Voss over Ulvik, Hardangerbrua, opp Måbødalen til Dyranut over Hardangervidda til Geilo for tredje gang, og hun er stolt av å ha vært med på samtlige utgaver som er arrangert.
– Jeg har fått med meg rittet alle tre gangene det har vært arrangert, og jeg vil ha det med meg til neste år også, sier hun.
Saken fortsetter under
På vei opp Måbødalen. Foto: Anita Skarpenes
Les også: SENSOMMERPERLER
MINDRE STRESS
Skarpenes syns det er helt greit at det ikke publiseres noen formelle resultatlister fra rittet.
– Det syns jeg egentlig er flott! Alle deltakerne får sin egen tid, man kan søke i listene på andre deltakere og se hvor fort de syklet, men rittet lager ingen rangerte lister fra Voss-Geilo, sier Skarpenes, og legger til at det ikke ser ut til å dempe konkurranseinstinktet hos de som er ute etter perser og løyperekorder.
Mange av de som er med sykler veldig fort, og de vet godt hvor fort de kjørte og hvem som var først i mål på Geilo. Men det at det ikke er resultatlister gjør at det blir lavere skuldre over hele fjøla, mener hun.
Skarpenes sykler en rekke turritt hvert år, og for henne er Voss-Geilo er et pusterom i terminlista og et hyggelig arrangement for laget.
– På Bergen-Voss og andre ritt er det litt stress med tid og slikt, mens på dette rittet er vi en gruppe som bare sykler, sier Skarpenes.
De tre utgavene har blitt tre helt ulike ritt, med tre ulike klimaer og ditto utfordringer.
– Første året var det egentlig fint vær, selv om det var ganske kjølig. I fjor haglet det fra Dyranut og helt til Geilo, og i år var det ganske greit vær. Men vind er det hvert år, uansett om det er sol eller regn. Selv på en vindstille dag, så blåser det på Hardangervidda. Men i år var det varm vind i stedet for kald vind, og det hjelper godt, sier hun.
Saken fortsetter under
På starten i Voss var det fuktig. Men ellers var været slett ikke verst i år, mener syklistene fra Nordhordaland SK. Foto: Anita Skarpenes
DET BLÅSER FRA ALLE KANTER
Vinden skaper en del utfordringer. I år hadde de 15 meter per sekund i kast fra siden over Hardangerbrua, og det var rett og slett nifst innimellom, sier Skarpenes.
– Vi skulle sykle på fortauet, men med den vinden vinglet vi jo fram og tilbake over hele brua.
Og opp Måbødalen var det rikelig med motvind.
– Måbødalen er vel strengt tatt bratt nok og tøff nok som det er. Her hadde vel vinden avtatt til 10 meter per sekund, men det er fortsatt langt til mål etter det, sier Skarpenes.
Over Hardangervidda kom vinden mest fra siden, og det var mer enn nok av den. Da hjelper det godt å ha et par sterke karer på laget som trives best når de ligger i front.
– Vi hadde et par som dro oss over fra Vøringsfossen helt til Geilo. Det er godt å ha med noen som er veldig sterke og som liker å ligge i front, så vi har bestilt plass på halen til Arne Stusdal og Rolf Thorén til neste år også, sier hun tilfreds.
Saken fortsetter under
Hardangervidda er en opplevelse uansett vær. I år var det oppholdsvær og varm vind. Foto: Anita Skarpenes
Les også: REISEBREV LA MARMOTTE
AMBISJONER
Skarpenes gruppe besto av fem-seks faste som sykler mye sammen både på trening og ritt, samt omtrent et dusin andre ryttere som ønsket å være med dem. De kjørte samlet fra Voss, men hadde ikke ambisjoner om å få alle til mål samtidig. Til det er det for ulike forutsetninger, og det var alle klare over på forhånd.
– Vi mistet de første i Ulvik etter den første motbakken, og vi hadde mistet halvparten ved Måbødalen. Det er et tøft ritt med tre store motbakker, over 2000 høydemeter og det er alltid mye vind, sier hun.
Men til tross for motvind og sidevind perset Skarpenes og gruppa hennes med over kvarteret sammenliknet med i fjor. I år gjorde de unna de 160 kilometerne på 6:53, mot 7:10:23 i fjor.
Neste år vil de under 6.5 time.
– Målet i år var å komme under sju timer. Alle gangene har vi meldt oss på pulja som sykler 25-31 km/t, men det var ikke før i våres det gikk opp for oss at hvis du sykler 25 km/t i snitt, må inn på 6.5 time, sier hun.
– Så nå blir målet å faktisk gjøre det… Da vil vi gjerne ha medvind også. Det ville være noe nytt.
Stemningen i mål var like upåklagelig som stemningen underveis. Foto: Anita Skarpenes
