Da generasjon syv av Trek Madone kom sommeren 2022 var det mildt sagt oppsiktsvekkende med hullet i seterøret og massive rørformer på rammen – ganske diametralt motsatt av den langt slankere Émonda. Og nettopp derfor ga det også veldig mening da Trek annonserte tidligere i år at det var takk og farvel til Émonda fra varekatalogen deres.
I stedet for å vie kjærligheten sin til to sykler i hver sin ende av skalaen, har de som flere andre gått inn å skape en allrounder og rendyrke den tradisjonsrike Madone, som har sin opprinnelse fra He-Who-Must-Not-Be-Named sin storhetstid.
Dette må du vite om Trek Madone
I mange, mange år var Madone en ganske straight racer. Navnet stammer fra ikoniske Col de la Madone, som ligger ovenfor Monaco og var klatringen hvor Lance Armstrong – og i senere tid både Chris Froome, Richie Porte og Tadej Pogačar – virkelig testa beina. Og sykkelen den naturligvis gikk også raskt oppover.
Men fra og med 2016 endret rammen på Treks flaggskip seg i takt med trenden: Den fikk større og langt tydeligere aerodynamiske former og i årene etter dreide den mer og mer i retning en aeroracer, spesielt ettersom Émonda i 2014 hadde kommet inn i rekkene som klatrealibiet.
Da den siste generasjonen Émonda kom i 2020 var den naturligvis hevdet å være en lettvekter (6,8 kg) med et kurant aerodynamisk fundament, men sykkelindustrien beveger seg raskt og siden den gang har både Factor, Specialized, BMC, Cannondale og flere lansert nye alt-i-ett-beist og gått bort fra rendyrkede aeroracere.
Dette er også blitt tydelig i forbrukermarkedet. De færreste vil ha en ellevilt lett racer med superlette, lavprofilshjul, de vil ha en allsidig og aerodynamisk sykkel, med et hjulsett som funker både oppover og bortover og muligheten for brede(re) dekk har også satt komfort mer i høysete.
Som alltid er et solid, flosklete slogan dratt opp av hatten i forbindelse med disse lanseringene. Nye Madone er «best of both worlds», på samme måte som Canyon Ultimate er «perfect balance» og Specialized Tarmac «one bike to rule them all».
Bak utsagnet «best of both worlds» ligger de to ting:
Den nye Madone er like lett som Émonda SLR og 320 gram lettere enn den forrige generasjonen.
Ifølge Treks egne målinger er den like rask som den Gen 7 av Madone (målt med rytter, flaske, flaskeholder), og 77 sekunder raskere pr. time enn Émonda.
SMALT: Fronten er forsterket opp mot toppen, men har en smalere kanal på midten, for å skjære bedre gjennom luftstrømmen.
DYPT: But of course. Som alle andre i øyeblikket.
Det er to forskjellige rammer av sykkelen, SL og SLR. Forskjellen er i karbonen og da vekta. SL-varianten er laget med en billigere, tyngre karbonfiber, OCLV Series 500 (Optimum Compaction Low Void Carbon), mens SLR er laget med den dyrere, lettere OCLV Series 900.
Til sammen veier ramme og gaffel 1417 gram (1054 + 363 gram) i størrelse ML på SL-varianten, mens SLR-varianten veier 1146 gram (796 + 350 gram) i samme størrelse.
Bortsett fra hjulsett og girgrupper, er den andre forskjellen på de to variantene styret. Mens SLR-varianten kommer med et fullt integrert stem/styre, er SL-varianten utstyrt med tradisjonell styre/stem-kombinasjon, men med en delvis integrasjon av vaierne.
Styret er rundt inne ved senter, men avrundet utover mot endene, noe som vil si at du ikke får på et tradisjonelt, rundt computerfeste. Det vil si at du må ha Treks eget Blendr-feste, som festes på forsiden mellom styret og stemmet.
Fra den forrige generasjonen har man også beholdt den uvanlige seterørsutformingen med et triangel fra setestagene og i overgangen til seterør/overrør. Utformingen, kalt IsoFlow Comfort Tech, skal gi både forbedret aerodynamikk og komfort, ifølge Trek opp til 80 prosent bedre «vertical compliance» – altså mer ettergivende/dempende.
Har du sett en XS-ramme av den forrige generasjonen, ser den helt åndssvakt ut, med de gigantiske rammeformene. For å få en mer «balansert stivhet på tvers av størrelsene» er nye Madone designet med størrelsesspesifikke rammeformer, som også gjør seg bedre rent estetisk.
Trek har også endret litt på størrelseskartet sitt, for å få mindre overlapp mellom størrelsene. Tidligere var det åtte forskjellige størrelser, nå er det kuttet til seks og den er tilgjengelig i XS (47 cm), SM (50 cm), MD (52-54 cm), ML (56 cm), LG (58 cm) og XL (60-62 cm).
SLR-varianten selges også med spesialdesignede, aerodynamiske flasker og flaskeholdere (kan kjøpes separat til SL-varianten.
PENT SKJULT: Det følger med et eget verktøy til å løsne ut akslingen, men du kan også bruke en vanlig 6 mm unbrako.
LEKRE DETALJER: Smaken som baken, men vi synes de røde detaljene gir sykkelens utseende et pent løft.
KJEDEFANGER: På innsiden av kranken er det en praktisk kjedefanger. Eller ekstra vekt, utifra øyet som ser.
Alle syklene, uavhengig av ramme utstyrsgruppe, selges med et T47 gjenget kranklager. Et svært forbrukervennlig grep, selv om man kanskje kunne forventet noe litt kvassere (keramisk) på de dyreste modellene.
Selv om Émonda nå er historie, har Trek fremdeles Domane som sin komfort/innstegsracer, mens Checkpoint og Checkmate er grussyklene.
Sykkelen vi har testet er den dyreste SL-versjonen av Madone, altså den nest beste karbon til Trek. I faktaboksen under kan du se de forskjellige konfigurasjonene og prisene:
Enkelte vil nok kanskje kjenne det rykke litt i brekningsrefleksen første gang de legger sine øyne på Madone. Er du konservativ, er det kanskje forståelig. Samtidig som det er noen villere varianter der ute. Men det er også tydelig at dette er en fartsmaskin. Og så fort du får den ut på veien, forsterkes den følelsen.
Rørformene er blitt rundere og mindre og sykkelen kjennes umiddelbart kvikk ut, og ikke som det godstoget forrige generasjon Madone. Sykkelen gir mye tilbake på de små akselerasjonene, og det er deilig å legge på et tyngre gir og reise seg i både motbakker og på flater.
En smal, dyp front på styrerøret, høyprofilshjul (51 mm) og aerodynamiske trekk over hele linja gjør sykkelen enkel å jobbe med i letterrenget, man kan bare sitte og kverne på og holde jevnt høyt tempo.
Området hvor den utmerker seg aller mest er komfort.
Sykkelen har generelt en god sammensetning. Nye Bontrager Aeolus Pro 51 hjul med 28 mm brede dekk som er satt opp slangeløst (tubeless), noe som er med på å bygge opp komforten, samt de øvrige fordelene det gir.
HANDLINGSROM: Enkle spacere å fjerne, som kan ersattes med spacere på toppen, om du ikke vil kappe styrerøret (som gir en penere finish). På undersiden er det også et deksel for å skjule kablene.
Tradisjonell styre/stem-kombinasjon gir noe mykere demping foran. Utsvinget i styret gjør også at du sitter veldig komfortabelt når du er nede i bukken, og du får en følelse av å cruise utfor og i letterrenget. Oppe på hendlene sitter man også fint, og om man vil komme en halv til én centimeter smalere, gir utsvinget i styret rom for å vinkle hendlene litt innover på en mer naturlig måte enn på et standard styre.
Og hva enn Trek har gjort og hevder i tall og data bakover på sykkelen, enkelt og greit: Det funker som bare juling. Setet, Bontrager Aeolus Elite, er en drøm å sitte på og bakenden generelt tar unna støt og vibrasjoner på en utmerket måte.
ENKEL STRAMMING: Vil du justere vinkel eller posisjon, gjøres det enkelt via en skrue, som er fint tilgjengelig på undersiden bak.
Fra de fleste andre sykkelen undertegnede har testet, skilte den seg ordentlig ut på komforten. En rekke langturer er gjort på sykkelen, og hver gang satt en igjen med det inntrykket, hvor utrolig behagelig turene hadde vært, tross lengde (6 timer +) og en relativt høy belastning.
Et solid utsving i bukken (42 cm, altså) gir kanskje ikke helt den tighte, aggressive følelsen noen ønsker seg i utforkjøringer, men gir en dønn stabil og forutsigbar sykkel, som er enkel å manøvrere.
Når det kommer til geometrien, er den ganske standard når det kommer til en slik sykkel, altså en konkurranseorientert racer. Stack/reach–forholdet er på 1,42, altså en ganske aggressiv sittestilling. Kjedestag er identisk med f.eks Canyon Ultimate og Specialized Tarmac SL8 (410 mm på tvers av størrelsene), og både seterørs- og styrerørsvinkel innafor "normalen".
Wattmåler er et åpenbart savn. Det er litt varierende hvordan produsentene gjør dette, men en finner sykler fra blant andre Specialized og Canyon til cirka samme pris (og i enkelte vesentlig tilfeller billigere) som har wattmåler.
Når det kommer til styrebredde og stemlengde, er det låst til størrelsen på sykkelen. Ikke et helt uvanlig grep, men ville vært fint å kunne velge. Og da spesielt når det kommer til utveksling.
Vår størrelse, MD, kommer med 170 mm lange krankarmer og faktisk er den utstyrt med kompaktkrank, altså 50/34-drev foran. Det vil si at når du bikker 60 km/t, så begynner du smått å tråkke ut giret.
I MINSTE LAGET: Trek kunne nok ha kosta på seg større drev.
Med 34t på kassetten bak, var 34-drevet var kjærkomment i de skikkelig, skikkelig bratte kneikene, men dette er en racer, så en semi-kompakt krank ville vært mer hensiktsmessig. Med tanke på at dette er en Shimano-utstyrt sykkel og Ultegra, er det i det minste overkommelig både med tanke på pris og mekking å bytte til semi-kompakte drev, så kan man eventuelt veksle litt dersom man skal ut på en heftig storfjellstur.
De minste størrelsene kommer med en setepinne som er 150 mm lang, mens de største har en 190 mm. Vår størrelse, MD, er den største med 150 mm-setepinne. Det betød at vi måtte makse setepinnen, og var helt i grenseland på setehøyden (vanligvis rundt 72,5 cm). Man kan kjøpe den større setepinnen separat, til en pris på 4 000 kroner.
Setepinnen og seterøret har en slags semi-integrasjon. Det er en åpning i seterøret, hvor man strammer klemma. Klemma kan snus to veier, alt ut ifra hvor høyt du sitter. For undertegnedes del, med setepinnen på maks, måtte vi vende klemma, noe som betyr at deler av åpningen er eksponert. Med sprut fra dekket, kan du få en del smågrus og rusk inn i seterøret, som er helt unødvendig.
DYPT, SMALT: Seterøret og setepinnen er også laget for fart, men er også svært komfortabelt.
Syklene kommer med solid høyde på kronerøret, som gir gode justeringsmuligheter. Man enten kan velge å kappe det eller bare bruke spacere på oversiden av stemmet, om man ikke vil kappe.
Dekkene er også fra Treks egne rekker, Bontrager R3 Hard Case Lite. Vi har ikke noe spesielt å utsette på de, de er ålreite dekk, som er robuste og kurante dekk. Ifølge tester ikke de et godt stykke unna de raskeste, så her er det marginer å hente for de mest ihuga, men dekk som er solide og gir greit med sykling for penga.
DT Swiss 350-nav er slitesterkt og krever lite vedlikehold.
Sykkelen kommer også med Sram UDH-girøre, som skal gi forbedret girpresjon. UDH-girørene er montert direkte i akslingen, så det skal gjøre det mindre sannsynlig å bli ødelagt, samt enklere å bytte dersom uhellet først er ute.
Dette er en sykkel som gir verdi for pengene. En velbalansert, bra sammensatt sykkel, som svarer til forventningene og vel så det.
Den har ikke helt den ekstreme følelsen du får på både Factor Ostro Vam og Specialized Tarmac SL8, men samtidig er de modellene vi har testet av dem dyrere og lettere.
Du kan naturligvis spisse egenskapene enda litt mer. Slamme stemmet helt ned, kjøpe lenger stem og et smalere styre og slenge på større drev, og du vil i større grad føle råskapen. Men er du en amatør, mosjonist, sunday racer eller Styrkeprøven-deltaker, er «standardoppsettet» heller ikke å forakte. Det er en rask sykkel, med god funksjonalitet og høy komfort.
Det er litt trekk i finishen med tanke på kompaktkranken. Mulig sitter Trek på tall og data vi ikke gjør, men vi ser for oss at brukergruppen på en slik sykkel er mer i retning semi-kompakt.
Synes du SL 7 høres forlokkende ut, men vil ha hakket kvassere egenskaper? SL 7 kan spisses noe som nevnt, mens på SLR-modellene sparer du noen hundre gram på vekt alt etter modellene, og på de dyreste modellene er også hjulsettet lettere og antagelig et knepp eller to raskere.
Når det er sagt: Madone SL 7 er rask, den er vektmessig godt innafor og ikke minst, den skiller seg veldig ut på komforten og er en drøm å sykle på. Så om du elsker lange, raske dager på sykkelen, er den et godt valg for deg.
Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
Vis mer
Testkarakterer forklart:
1/10: Produktet er dumt, dårlig og kan være farlig. Dette er på grensen til svindel.
2/10: Produktet fungerer dårlig, ikke etter beskrivelsen og er mer frustrerende enn moro. Produktet også være farlig i bruk.
3/10: Produktet fungerer dårligere enn forventet, og prisen kan ikke forsvares.
4/10: Produktet fungerer som beskrevet, men har mangler og er dårligere enn konkurrende produkter. Vurder heller bruktmarkedet
5/10: Produktet fungerer som beskrevet, men har feil og mangler som kan være mer frustrerende enn gøy
6/10: Produktet fungerer bra til bruken, men utmerker seg ikke sammenlignet med konkurrentene.
7/10: Produktet svarer til forventningene, men lite nyskapning og på snittet funksjonsmessig
8/10: Produktet er bedre enn gjennomsnittet. Dette produktet leverer over forventning, og overleverer på de fleste/ alle testkriteriene
9/10: Produktet er bedre enn det meste annet på markedet. Produktet er også nyskapende og trendsettende.
10/10: Produktet er det beste vi har prøvd innenfor gjeldende kategori. Produktet er helt fremst i utviklingen og vil være kategoridefinerende i lang tid fremover.
Vis mer
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.
