Test av Specialized Aethos S-Works

En markedsføringsstrategi som har røtter helt tilbake til Cannondales lansering av Six13-syklene for 16 år siden.Da syklet proffene Gilbero Simoni og Damiano Cunego i Giroen med fangetrøyer med påskriften Legalize My Cannondale. Cannondale-mekanikerne måtte lime på små vekter på Simoni og Cunegos sykler for å gjøre dem lovlige. Siden den gang har skivebremser og aerodynamikk gjort landeveissykler tyngre igjen. Helt til nå.  

Specialized er ikke flaue over at Aethos ikke er laget for å være veldig aerodynamisk. Aerodynamikk er ikke så viktig for oss vanlige dødelige syklister som ikke kjemper om tideler og centimeter i proff-feltet. 

Specialized har det ikke bare med å lage sykler til de til en hver tid gjeldende sykkelkategoriene. De har også en tendens til å finne opp og sette standarden for nye kategorier. Eller i noen tilfeller omdøpe og omdanne en allerede eksisterende kategori til en ny og merselgende variant.

Aethos kan sies å være en ganske vanlig all-round-racer, men har blitt omdefinert som en supersykkel for soul-syklisten som er mer opptatt av landskapsflanering enn maksimering av terskel-watt og O2-opptak. 

Specialized Aethos skal være en supersykkel for megaentusiasten som vil ha en sykkel som tilfredsstiller ønskene og kravene til oss som ikke sykler konkurranser på proffnivå. Aethos skal være den ultimate sykkel for oss som er ute etter en komfortabel og lettsyklet maskin vi kan kose oss med på lange klatreturer i Alpene, støteturer i Follo, eller ulveturer i Jotunheimen en flott sommerdag. 

Vi har beskrevet Aethos i artikkelen vi skrev da sykkelen ble lansert. Vi tar likevel med noe fakta her også. 

Specialized Aethos er bygget rundt en superlett ramme som veier 588 gram i størrelse 56. Dette er 80 gram lettere enn Canyons superlette Ultimate CFR og 140 gram lettere enn Treks letteste sykkel, Emonda SL. 

Specialized skal ha oppnådd den lave vekten ved å se bort fra noen vedtatte sannheter når det kommer til moderne sykkelkonstruksjon, som at en sykkel må ha et veldig bredt krankhus og tjukt underrør for å være stiv nok i tråkket.  

Flere titall tusen databeregninger på Specialized-ingeniørenes datamaskiner kom fram til en konstruksjon der alle rammerørene har lik veggtykkelse og der rammeprofilene flyter over i hverandre uten skarpe kanter og bøyer. 

Resultatet er en ramme som ser ganske så tradisjonell ut på avstand, men som har en del spesielle detaljer man kun ser på nært hold. Rammen er nesten helt uten logoer. Kun en S-works-logo foran på overøret og en Aethos logo på innsiden av det ene gaffelbeinet. 

Underrør på karbonsykler har gjerne vært smale og tynne ved styrerøret og større og bredere ved kranken. På Aethos er underrøret størst i front og smalner ørlite grann bakover. Den samme motsatte avsmalningen gjelder for overrøret. 

Specialized har også valgt å avstå fra å konstruere Aethos med lave setestag, noe som har blitt en sterk trend for de siste årenes landeveissykler. Dette er blitt populært da det gir lavere luftmotstand, samt muligheten til å bygge inn mer komfort ved at setet kan flekse mer bakover.  

På Aethos møtes setestagene, seterøret og overrøret på samme sted. Overrøret er lavere og mer skrånende enn det umiddelbart ser ut - slik at setepinnen rager godt over rammen. Dette gir setepinnen rikelig med mulighet til å flekse for økt komfort. 

Setepinnen er forøvrig av vanlig rund type i klassisk 27,2 mm dimensjon. Også den utvendige setepinneklemmen er av god, gammel type, oppgradert med titanbolt. 

Aethos er kun laget for bruk med elektroniske girgrupper og har innvendig føring av ledninger og bremseslanger gjennom rammen. Men fra styreteipen til hull i rammen og gaffelen er ledninger og bremseslanger ute i det fri, som på gode, eldre sykler det også. 

Til forskjell fra gode og gamle racersykler blir Aethos bare laget med skivebremser og gjennomgående hjulakslinger og tilhørende bolter. Styre og stem er av tradisjonell type, separat styre og stem for enkel justering og mulighet for personlig tilpasning. Vi liker mulighetene dette gir, men innrømmer at vi savner det ryddige og stilige uttrykket sykler med slanger og ledninger integrert i styre, stem og styrerør har. Giant har med sin nye TCR tatt tilsvarende valg som Specialized har gjort med Aethos. 

De ryddige frontpartiene mange moderne sykler har fått gir bedre aerodynamikk, men gjør også ting som styrelagerbytte veldig krevende, da bremseslanger må kappes for å skifte lagerringer. Med det gammeldagse oppsettet på Aethos vil de fleste klare å justere og bytte stem og styrelager på egenhånd ved behov. 

Testsykkelen, en Aethos S-Works er bevæpnet til tennene med det gjeveste som er oppdrive av utstyr. Shimanos elektroniske Dura Ace Di2-gruppe sikrer kirurgisk presisjon i hvert eneste girskift. De tilhørende skivebremsene har masse kraft og doserbarhet som gjør at du kan suse inn i hårnålsvingene på forhjulet uten å bli skjelven i knærne. 

Kontrollen og kraften gjør at det holder med en fintfølende pekefinger på bremsehendlene. Specialized har valgt å hente noen få gram på å utstyre Aethos med 140 mm bremseskive bak. Gitt at denne sykkelen er laget for alle oss med høyere fettprosent enn world-tour-proffer, men likevel liker å sykle lange Alpepass, ønsker vi oss 160 mm også bak. 

Bortsett fra gir- og bremsesystemet kommer resten av utstyrspakken rett fra Specializeds egne topphyller. Det korte og brede Power-setet har blitt manges favoritt, inkludert undertegnede testers. Hjulene, Roval Alpinist CLX veier bare 1248 gram for paret. Felgprofilen er 33 mm dyp og bredden er 21 mm innvendig. Forhjulet er snørt sammen av 21 eiker, bakhjulet har 24 eiker. 

Selv om Aethos har plass til 32 mm brede dekk kommer sykkelen levert med relativt smale dekk på 26 mm. Disse er likevel bomullsmyke, Turbo Cotton-dekk med sidevegger med 320 tpi. Som tidligere omtalt har Specialized tatt noen skritt tilbake hva gjelder slangeløs sykling og verken hjul eller dekk er tilpasset slangeløs bruk. De kommer med lette butyl-slanger som standard, men vil åpenbart kle noen pastellfargede latex-slanger. 

Men nok om oppsettet av sykkelen. Hvordan fungerer den på veien?

Det enkle svaret er, vanvittig bra. 

Skal vi gå mer i dybden, er det første som slår oss hvor komfortabel den er å sykle på. Sittestillingen er lik som på rittraceren Tarmac SL7, selv om Aethos er 10 mm høyere i front. Aethos flyter mer sømløst over asfalten. Likevel føles den ikke nummen eller matt. Tilbakemeldingene fra veien er presise og komforten kommer ikke på bekostning av følelsen med underlaget. 

I akselerasjoner gir den ekstremt lave vekt og de superlette hjulene en følelse av motstandsløs pendel under stående tråkking. Sykkelen gir ikke det samme megasolide inntrykket i spurter som Tarmac SL7, men det er heller ikke på Aethos noe slinger i valsen. Det er mindre godstogfølelse, mer liv og lekenhet. 

På Tarmac SL7 følte vi at vi kunne reise oss å øke farten selv i bratte utforkjøringer og i høy fart, uten frykt eller ustabilitet - Aethos gir ikke den samme supermann-følelsen i spurter i slake utforkjøringer og 70 km/t, men ut av svinger og over småkrøn i terrenget er den kvikke lettvekteren så til de grader til stede og med på notene. 

Den lave vekten og den mer livlige rammestivheten oppmuntrer til hyppige temposkifter og de frekkeste linjene gjennom svingene. 

På vår første tur på Aethos møtte vi opp på en tradisjonsrik Grefsenkollen-Fredag. En morgenøkt der det sykles fem ganger opp bakken til Grefsenkollen i Oslo. Vi var usikre på Specialized egne tosidige wattmåler da vi tråkket i gang på første oppstigning. 

Transportetappen i morgenmørket hadde gitt oss en følelse av at wattmåleren ikke viste tilsvarende tall som våre andre målere. 

På vei oppover til Grefsenkollen fikk vi avkreftet at det var måleren det var noe galt med. Det var lettheten og farten vi følte som ikke samsvarte helt med effekt-tallet vi kunne lese av på computeren. 

Høydemeterne gikk rett og slett litt lettere og fortere enn watt-tallet tilsa. Vi har tidligere vist at det ikke nødvendigvis skiller så mye i tid mellom en sykkel på 8 kilo og en på 7. 

Nå satt vi på en som veide rett over seks og opplevde at bakken føltes lettere enn formen tilsa. Vi suste oppover og måtte flere ganger reise oss for å gire ned for å komme den økte tråkkfrekvensen i møte. Det opplevdes nesten som om bakkens motstand ikke fikk helt tak i den fjærlette sykkelen med de silkemyke dekkene. 

Etter å ha rundet på toppen kastet vi oss nedover mot lysene fra byen med en viss forventning om en nervøs nedfart. Superlette sykler kan ofte føles litt krevende å kontrollere utfor. 

På Aethos opplevde vi ikke dette i det hele tatt. Dekkene lå godt plantet mot underlaget og selv med våt asfalt i svingene følte vi ingen vibrasjoner eller nervøsitet fra fronten når vi drøyde i det lengste med å bremse ned for de lange svingene. Vi kan velge en linje gjennom svingen å holde den. Flere ganger merket vi midtveis i svingen at vi hadde vært for konservative. Aethos kan skjære tightere linjer enn vi er vant til og holde disse med stor selvtillit. Selv med en viss frykt for å vrake en sykkel til en kvart årslønn syklet vi raskere ned fra Grefsenkollen enn vi gjør på vår egen sykkel, og det allerede på første tur. 

Med hendene godt nede i det komfortable bukkestyret opplevde vi at den gode flyten og høye komforten ikke gikk på bekostning av kontroll og trygghet. 

Heller ikke i harde nedbremsinger kjente vi noen ubehagelige vibrasjoner fra ramme eller gaffel. 

Sykkelen føles solid og stram, ikke skjør og skarp, slik vi er vant til at noen superlette sykler med superlette hjul kan føles. Noen superlette sykler kan gi følelsen av at du sitter på tannpirkere som kan falle fra hverandre ved et hardt slag fra underlaget. 

Specialized Aethos føles kompakt, forutsigbar og lett å kontrollere. Imponerende!

På flatmark hjelper ikke den lav vekten så mye, samtidig som Aethos sin litt mangelfulle tilnærming til aerodynamikk var forventet å bremse litt. Vi kan likevel konstatere at sykkelen føles god å male mil med også. Her kommer den høye komforten til sin rett. 

De spesielt lettrullende dekkene hjelper også godt på. Hadde vi vært så heldige å ha en Aethos som egen sykkel, ville vi nok ha satt den opp med 28 mm dekk, men 26 mm dekkene som Specialized har satt den opp med gjør en topp jobb de også. 

Specialized kan bli beskyldt for å være minst like gode på pr og markedsføring som på sykkelproduksjon. Å hevde at Aethos og konseptet med en supersykkel for hvermannsen er noe helt nytt er ikke riktig. Mange UCI-forbudte sykler har blitt markedsført til formuende entusiaster tidligere også. 

Det vi likevel liker godt med Aethos er fokuset på brukervennlighet over aerodynamikk og komfort over absolutt stivhet. At Specialized også beviser at det fint går an å kombinere fjærvekt med skivebremser og solide utforegenskaper er et initiativ vi liker. 

Vi må likevel få påpeke at prisen på over 150 000 kroner er ublu. Specialized vet at høy pris for noen kan være et bedre kjøpsargument enn valuta for pengene. Hvis Specialized klarer å selge sykler til denne prisen så viser det bare at god merkevarebygging og innovative produkter øker betalingsvilligheten hos dem som har råd til og lyst til å prioritere sykkelkjøp i denne prisklassen. 

Aethos kommer også i en noe rimeligere rammeversjon under S-works-nivå. Denne veier ca 700 gram. Aethos Pro med den tyngre Fact10-rammen og Ultegra Di2, veier også den mindre enn UCIs nedre grense på 6,8 kilo. 

Specialized Aethos S-works Dura Ace er en fremragende sykkel. Den fremstår ikke like spisset og målrettet som merkets mer rendyrkede rittsykkel Tarmac SL7, men byr på mer komfort, lavere vekt og minst like gode utforegenskaper. Er du mer opptatt av sykkelglede enn aerodynamikk skal du lete lenge etter en kvikkere, morsommere og lettere sykkel enn Specialized Aethos.