Det samme gjelder kvinner, som typisk er proporsjonert med lengre bein og kortere armer enn menn. Herreproffene kan allikevel finne seg til rette på disse rammene ved bruk av vannrette styrefremspring.
Konstruksjonen
Visse ting springer i øynene: En syltynn setepinne på 25,4 mm med 25 mm setback. Cannondale har valgt den fordi det er lettere å få en slank pinne fleksibel og fjærende. og FSA leverer en SL-K for Synapse. Her skal det fjæres.
Videre leveres to styrelagerlokk: Et vanlig 5mm høyt, og det 30 mm høye som har integrert diodelykt. Ingen dum idé, og langt bedre enn en høy stabel avstandsringer. Seterøret deler seg like under forgiret, så fra enkelte vinkler får man uvant utsikt til bakhjulet.
Det får sykkelen til å se bra ut, men vi er skeptiske til den nye setepinnelåsingen: I stedet for forgjengerens tradisjonelle ring har man valgt å bruke en kile nede i seterøret. Bolten sitter på toppen, er vond å komme til med momentnøkkel, og bolten blir utsatt for stående vann og skitt.
Her er, bortsett fra stanga, ikke et rør på dette rammesettet som er rett. Det bules og buktes og flates rundt baut. Her skal vibrasjoner slukes og drivverket holdes stivt.
Bygget
Testsykkelen vår var en bastard idet den har standard Himod-spec med SRAM Red 22 med 11-28-kassett, FSA SL-K setepinne, styre og fremspring matchet til Cannondales grønne farge her og der, og Cannondales egen edderkoppnettinspirerte SiSL2 50/34 kompaktkrank, men den er utstyrt med den helsorte toppmodellens Vision Metron 40-hjul med 25 mm brede Schwalbe Ultremo ZX dekk. Standardutrusting blir en ny versjon av Mavic Ksyrium Elite med 28 mm dekk. Fi'zi:k leverer en fargematchet Aliante-sadel.
Alle kabler er passe lange og styretapen borimot perfekt lagt. Vi gir trekk for hendlenes plassering på styret. De er ansatt for lavt, og styret er også vridd for høyt opp. Dette gir redusert komfort både med hendene på hettene og i bukken. Cannondale kan bedre vet vi.
På veien
Her går all kraft vi kan fremskaffe til bakhjulet. Den kjennes ikke mykere enn en sykkel uten komforttilpasninger. Den styrer også helt forutsigbart, et tegn på at vridningsstivheten i styrerør og gaffel er i orden, samt at hjulene er stive slik hjul skal være. Sittende og stående klatring går som en lek, og den er også en vinner i skiltspurtene.
Over brostein og grusvaskebrett slukes det mer vibrasjoner enn vi er vant til. Ramme, gaffel, setepinne, sete, og styre har sitt å si selvfølgelig, men det er vanskelig å komme forbi at 25 mm dekk på felger med 17c innvendig bredde også bidrar.
Sykkelen er retningsstabil. Man må være mer bestemt ved retningsforandringer enn på de mest lekne syklene der ute, men gjennom raske svinger går det som på skinner, og den holder hjulene på bakken.
Vi kom nesten lavt nok med diodelyktringen på, og det var greit å ha den tilgjengelig ved gjentatte tunnelpasseringer under testen.
Oppsummert
Cannondale Synapse 2014 er en klar forbedring av forløperen. Her er de riktige tingene strammet opp, men samtidig har man ikke kastet komforten ut med badevannet. Avstandsringen med lykt er en fiffig løsning for de av oss som sitter som Chris Horner. Sykkelen er en klar kandidat til å komme godt ut av vår neste sammenlikning av komfortracere. Forløperen var en hårsbredd fra å bli vinner i 2012.