Skal du ha én sykkel til alt bør jakten starte med en Diverge

Specialized Diverge Comp Carbon havner i en kategori som amerikanerne har skapt selv, en kategori vi kaller for «gravel grinders», eller «grussykler» på godt norsk.

Sykkelen har kort forklart fått rom til dekk med større volum som tar seg bedre frem på all slags underlag og som tåler mer juling enn asfalt kan gi. Den har også en utveksling som gjør at en kommer seg opp virkelig bratte grusbakker sittende, samt skivebremser som tar deg trygt ned andre siden av fjellet.

Relevansen for en landeveissyklist?

Oppsettet er minimalt tregere på asfalt, og fungerer mye bedre på en grusvei enn en terrengsykkel ville gjort på asfalt. Du kan fint bruke en landeveissykkel på grus, men denne er faktisk satt opp for nettopp det.

Og selv om dekkene er volumiøse og sykkelen kan se treg ut, er dette et livlig stykke arbeid som fungerer svært godt også på asfalt.

Sykkelen har akkurat samme geometri som Specialized Roubaix, sykkelen proffene bruker i Paris-Roubaix. Dette er sykler med litt mer oppreist sittestilling enn en proffracer. Like fullt, som grusracer er det mer enn aggressivt nok.

Sykkelen i praksis

Vi testet sykkelen over flere dager i California. Typiske landeveissyklister her er ikke fullt så opptatt av å følge europeiske tradisjoner om å holde seg til asfalten, og oppdagertrangen er stor.

For ordens skyld, vi har også sammenlignet den direkte med Specialized Tarmac og Specialized Roubaix S-Works, i samme terreng.

Dette er en sykkel det faktisk er vanskelig å skille noe særlig fra Roubaix, selv om det er en rimelig Diverge vi har testet. Dette er en sykkel som har masse energi og liv, både når vi reiser oss og klatrer, og eksempelvis i spurter.

På mange sykler i denne kategorien føles det nesten som et ork når en reiser seg for å trå. Varianten vi har hatt på test er en sykkel med 105-giring og rimelige hjul. Alt ligger til rette for at også denne sykkelen skal føles dorsk.

Men dette føles simpelthen helt strøkent. Akselerasjonen når vi drar i gang i bratte bakker er langt mer enn hva vi forventer. Vi har ingen utfordringer med å være med på leken når en turkamerat støter i bakkene. Det oppleves som en lek å tette lukene som oppstår i feltet eller i en utforkjøring til mannen foran.

Denne sykkelen er satt opp med 32mm brede dekk, noe som gir oss et stort volum. Dette blir selvsagt en behagelig opplevelse. Legg til at setepinnen har masse demping, på avstand ser vi den gynger, og du skjønner at selv den såreste rompe kommer seg helskinnet gjennom selv brosteinen i Arenberg.

Specialized har også montert på sine små «Zerts», gummiputer som skal ta unna de små vibrasjonene, mens selve rammen skal ta unna de største slagene. Det er vanskelig å si om dette fungerer i praksis, dekkene og setepinnen tar uansett unna grovjobben.

Specialized elsker laboratoriemålinger som viser at de har rett, og det finnes helt sikkert for Zerts på denne sykkelen også. De sitter nå der uansett.

Nedover

Specialized Diverge har mer gods i ramme og gaffel enn en vanlig landeveissykkel. Den roterende massen i hjul og dekk er større, her er det en god del mer ting som gjør at sykkelen vil bli tregere i håndteringen.

Når du har lagt deg over i en sving og i en sjikane skal legge deg over på andre siden, må det selvsagt mer kraft til for å tvinge sykkelen over. Men nok en gang, det føles virkelig ikke slik. Sykkelen er kvikk fra side til side, og de store dekkene gjør selvsagt at en virkelig føler en har veigrep nedover.

Særlig på vått underlag vil et større dekkavtrykk mot asfalten gi bedre grep. Og om du skulle være så uheldig å miste grepet, med større volum i dekkene er sjansen større for å få veigrep igjen før du slikker asfalt.

Trenger vi slike sykler?

Specialized Diverge opererer i en kategori sykler det er naturlig å være skeptisk til. Trenger vi dem? Holder det ikke med en krossykkel? Kan den noe mer enn min landeveissykkel?

Både ja og nei. Denne sykkelen er laget for asfalt, grus, fjellveier o.l, og den skal ta seg frem på all slags tenkelig underlag. Nordmenn bruker tradisjonelt sett terrengsykler til dette, men gud bedre og tregt det går med en halvdemper med knastedekk på asfalt, på hardpakket grus også for den saks skyld. Det norske markedet står i en særstilling internasjonalt, det er ingen som bruker terrengsykler så lite i terrenget som oss.

Krossykler er primært laget for sporten sykkelkross, og har for eksempel ikke innebygde skjermfester slik som Diverge. De har sjelden den samme komforten heller, setepinner-og skinner er noen ganger spesifisert laget for å tåle at ryttere hopper på dem i fart. Krossykler er mer nervøse, de er gode på å hoppe over hindere og vende fort, men ikke like gode i høy fart på grus og asfalt.

Denne sykkelen er morsom og fungerer godt på all slags underlag, og når du sykler på den blir du lett inspirert til å ta turen ut på helt andre veier enn normalt. Bor du i Nederland tror jeg ikke dette er særlig moro, men her til lands kan langturene bli langt mer spennende med en Diverge.

Plutselig er ikke kjerreveien opp til hytta noe problem. Det er moro.

Oppsummert

Specialized Diverge er en kvikk og leken komfortsykkel med store dekk, som garantert vil utvide horisonten din. Du sitter tryggere og mer behagelig her enn på en krossykkel, og mange av de elementene vi liker med landeveissporten er ivaretatt: Den er rask i akselerasjonen, og den inspirerer til å ligge i bukken å mate ut på tyngste giret.

Skivebremser gjør at den ikke er tillatt i annet enn mosjonsritt. Du kan altså ikke sykle Trondheim-Oslo med den, men fint delta på amatørversjonen av Paris-Roubaix. Om så skivebremser hadde vært tillatt kunne sykkelen vært fin til ritt der farten er jevn, eksempelvis nevnte Trondheim-Oslo som en del av et lagtempolag. Til fellesstart vil du ha en lettere og kvikkere sykkel.

Denne sykkelen har sjarmert oss med alle sine landeveisegenskaper, på all slags underlag. For nordmenn er det et godt førstevalg, om vi snart klarer å innse at en terrengsykkel faktisk ikke er særlig rask til og fra jobb.

Havner den i min bod, sammen med en CAAD10 og Super-X krossykkel fra Cannondale? Om journalister blir årets lønnsvinnere, ja, men trolig må jeg nøye meg med å savne den i tankene hver eneste gang jeg er ute på grusen eller fjellet med en av de to andre.