Med et kritisk blikk kan en jo spørre seg om denne utviklingen virkelig er nødvendig? Med en oppgitt vekt på 5,88kg må du tross alt legge på nesten en kilo for å komme opp til UCI-grensen på 6,80kg. Er du blant dem som ikke sykler ritt, men kun nyter å sykle, er det selvsagt bare å gi gass uavhengig av sykkelvekt!
Stiv styring
Det første du legger merke til på Addicten er stemmet. Ritchey Superlogic Carbon ser ut som det begynte på steroider i tredje klasse og aldri har sett seg tilbake siden. Sammen med det supre Evo curve wcs carbonstyret, også produsert av Ritchey, har du en tilnærmet uslåelig cockpit når det kommer til lav vekt og høy stivhet.
Ellers oppleves også de medfølgende karbonhjulene fra husmerket Syncros som gode. De føles stive, har en fin vekt tross 55mm profil og bremser godt så fremt det er tørt. Selv med SwisStops nye BlackPrince klosser var det imidlertid ugreit å stoppe i øsregn.
En annen ting vi slettes ikke liker er at hjulene etter noen kilometer i regn hadde samlet opp merkbare mengder vann i felgene. Dette er noe man ikke kan godta på en hvilken som helst sykkel, og i alle fall ikke i denne prisklassen hvor absolutt alt skal være toppklasse.
Snerten bakkeklatrer
Hva så med rammen? - det er jo tross alt den som er nyheten her. Nye Addict skal være Scotts vinnende våpen for de av oss som liker seg best når veien peker oppover, bratt oppover! De aller fleste sykler på 5,9kg føles gode å klatre med, men med Addict har Scott lagd en sykkel som svarer deg på selv de minste fartsøkningene i bakkene, lange som korte.
En velbygd gaffel og det nevnte stemmet sørger for en frontstivhet som er i ypperste klasse. For undertegnede som liker å stå mye i motbakker var dette tilnærmet en a-ha opplevelse. Spesielt når det er virkelig bratt er Addicten i sitt ess, - vi mistenker at mange av gutta i Vueltaen gjerne skulle ha hatt denne mellom beina opp fryktinngytende Alto de L'Angliru.
En god klatresykkel skal helst også være en god utforsykkel. Addict SL skuffer heldigvis ikke her heller, den stive fronten gjør at sykkelen føles trygg og stabil selv i harde svinger, selv om det ved enkelte oppbremsinger var antydninger til noen vibrasjoner i gaffelen.
Den responsive fronten gjør seg også gjeldende i spurten, hvor det kun trengs et par skikkelige tråkk for å akselerere til høy fart. En aggressiv geometri gjør at transportetappene mellom bakkene går unna med akseptabel fart, men er dette ditt hoveddomene bør du vurdere aeroraceren "Foil" i stedet. Høy måloppnåelse er en floskel som går igjen i "Kunnskapsløftet", men Scott virker å ha oppnådd det de ønsket da de re-designet Addict.
Åpner for "Solace"
Komforten er kanskje det eneste virkelige ankepunktet ved nye Addict. Sammenlignet med for eksempel Cervélo R5 når den ikke helt opp på dette punktet. Den er ikke direkte ukomfortabel, men du vil til tider kjenne mye av underlaget i stussen.
Vi mistenker likevel at Scott er komfortable med dette faktum, da de lanserte den rendyrkede komfortraceren «Solace» på Eurobike. Er en litt «snillere» sykkel det viktigste for deg anbefaler Scott at du velger Solace fremfor Addict.
I grunnen ikke så rart dette, hadde de lagd Addicten for komfortabel hadde de jo ikke trengt Solace i sortimentet i det hele tatt!
Etter en kort test av Scott Addict SL 2014 sitter vi igjen med følgende opplevelse:
+: Knallbra cockpit, rå akselerasjon, svært lett, god klatrer
-: ikke veldig komfortabel, vann i hjulene, unødvendig lett?
PS: Du får den nye Addict-rammen i 4 utgaver med følgende ramme-/gaffelvekt. SL, som vi har testet, 731g/268g. Team Issue, 790g/300g. Addict 10/20, 890g/370g, kun utstyret, og dermed også prisen, skiller Addict 10 og 20.
