Estetisk er også dette en god løsning, selv om vi gjerne hadde sett at ringene var helt svarte/nøytrale. På testsykkelen i large kan man regulere styrerøret mellom 162 og 186 mm. Man bør være obs at lengden og vektfordelingen på en sykkelramme påvirkes av å heve fronten, og som en tommelfingerregel ”forkortes” overrøret (reach) med to-tre millimeter per centimeter styret heves. Dette kan likevel kompenseres med valg av stem og styre.
Ramma vi testet er egentlig mindre enn anbefalt for testrytteren, men viste seg å fungere svært godt med langt stem og setet montert langt bak på pinnen. Den kompakte rammen ga førsteinntrykk av en kvikk og inspirerende sykkel. Og etter kortere opphold på en rekke sykler denne sesongen var det alltid trivelig å vende tilbake til denne sykkelen.
Det lave krankhuset til Argon bidrar ytterligere til følelsen av en kompakt sykkel. Alle størrelser av Gallium har krankdrop på hele 75 mm, og man føler virkelig at man sitter lavt. Siden rytteren med dette flyttes ned i ramma kan også fronten senkes i forhold til andre sykler, derfor vil man kunne lage syklene med et litt kortere styrerør. Geometrien ellers er klassisk med 73 graders setevinkel, 72,7 graders styrevinkel og 410 mm kjedestag.
I bruk resulterer dette i en stabil og forutsigbar sykkel. Gallium føles som den går på skinner og skyter målrettet forover ved harde akselerasjoner. Dette er også hjulpet av kraftoverføringen fra et enormt krankparti og solide kjedestag. Retningsstabiliteten gjør den trygg i høy fart, men når det blir teknisk er den kanskje hakket for stabil?
I hårnålssvinger har sykkelen en tendens til å søke de lange linjene og havner ofte litt lengre ut i utgangen av svingen enn ønsket. Geometrimessig er det prisen å betale for å prioritere trygghet høyt, og er ikke noe som merkes til vanlig. For det dominerende her er den behagelige stabiliteten, både i lav og høy fart. Totalgeometrien og det lave krankhuset er i så måte perfekt for de lange rittene, men gjør på den andre siden ikke Gallium til noen gaterittmaskin.
Hvorfor har ikke alle merker lavt krankhus? Med kombinasjonen lavt krankhus og lange krankarmer vil man til slutt slå nedi asfalten i krappe svinger. Dette er likevel et fenomen de færreste av oss støter borti. Tvert i mot vil de fleste ha nytte av lave krankhus og tyngdepunktet og forutsigbarheten det medfører. Det er vanlig at produsentene hever kranken på de største rammene for å ta høyde for lengre krankarmer, men Argon kjører altså samme krankhøyde på alle syklene. Flere produsenter tilbyr lavere krankhøyde enn gjeldende standard, og dersom trenden med større dekk etablerer seg taler også det i retning av at krankhøyden kan krype nedover.
Rammesettet vårt var utstyrt med komplett testgruppe fra Shimano - mekanisk Dura Ace 9000 og komponeter fra PRO. For å tilpasse sittestillingen ble det montert Zipp 145 stem i 130 mm, Syntace P6 Carbon setepinne og Jaeger Liteseat Allrail. Cockpiten viste seg kontant, og selv om vi ikke liker bukken på PRO-styret er ergonomien i de fleste håndposisjonene veldig bra med de nye 9000-hendlene. Det massive stemet og stive karbonstyret bidrar også til den solide følelsen i front.
På tross av det biffete krankpartiet og stive fronten klarer Argon seg bra komfortmessig. Hjulene er Dura Ace C35 i karbon og aluminiun, og siden Shimano distribuerer Michelin utstyrte de hjulene med Pro4 og Optimum dekk i 25 mm. Generøst dekkvolum, mye eksponert setepinne og Jaeger-salen er faktorer som reduserer ristinga, men rammen bidrar nok også til komfort. Andre redaksjonsmedlemmer opplevde dog bakramma som mer utilgivelig. I likhet med flere andre merker har Argon bygd et massivt understell og front for kraftoverføring og styrerespons. Dette kombineres med flate, tynne og fjærende former i overdelen for komfort.
Rammen er lett og oppgitt til 920 gram. De fornuftige detaljene som hjulinnfesting og girøre i aluminium, sammen med gjengesystemet i fronten trekker likevel opp vekten fra de aller letteste i klassen. Nødvendigheten av justerbar front kan diskuteres, de færreste vil nok bruke justeringsmulighetene når de først har funnet posisjonen sin på sykkelen. Om dette da forsvarer et vekttillegg som trolig nærmer seg 100 gram er vi usikre på. En totalvekt på 7.3 kilo som testet er ikke lett i dette segmentet, men skyldes delvis shimanohjulene som er rundt 1500 gram. Ett sett fullkarbonhjul vil kunne flytte vekta ned mot minimumsgrensa på 6.8 kg.
Oppsummert er Gallium Pro en tråkkeffektiv sykkel med smarte geometridetaljer. Vi er solgt på lave krankhus og hvordan sykkelen oppfører seg i ulikt terreng og underlag. Vi kunne ønsket hakket mer leken geometri, men vet godt at dette ville gått ut over egenskapene vi elsker ved Gallium. Geometrien er perfekt for de lange turrittene, både fordi det lave krankhuset fort kan senke ryggen din en viktig centimeter i feltet og fordi du med Gallium Pro sporer som et hurtigtog i rulla.
Modellen var identisk i 2012 og 2013. Sort og hvit i 2012, sort og rød i 2013. Det kommer ny versjon av Gallium for 2014, som visstnok har mistet over 100 gram fra nåværende modell. Den har fått 27.2 mm setepinne i stedet for 31.6 mm, men ser ut til å ha beholdt de andre egenskapene vi har omtalt her.
+: Lavt krankhus, overlegen retningsstabilitet, super kraftoverføring balansert med ok komfort, justerbart styrerør
-: Litt for stabil for noen, ikke så leken til teknisk kjøring
Argon 18 Gallium Pro leveres i 6 størrelser (xxs-xl), Large testet.
Oppgitt rammevekt 920 gram.
Rammen har innvendig kabelføring tilpasset både elektroniske og mekaniske grupper.
Argon 18: http://www.argon18bike.com
Importør: Vår testsykkel ble levert av Unaas Cycling (www.unaas.no), men fremover er det Outdoor Extreme Sports som vil være importør for det norske markedet: (http://www.odex.dk).
Gallium Pro har hatt veiledende på 56000 kroner med Shimano 9000 eller SRAM Red, 3T-komponenter og karbonhjul.
