Test av Biancha Specialissima Dura Ace Di2

BIANCHI SPECIALISSIMA er en sykkel som ser til forveksling lik ut en hvilken som helst sykkel fra forrige årtusen. Bianchi Specialissimia er et celeste fkaggskip med en vekt på bare 6,27 kilo. Den vekten er høyst reell, og inkluderer både Di2, felger med 35mm pro l og klatreskiftere på styret. Delene på sykkelen for øvrig er ikke av den hyperlette typen, men høyst ordinære FSA-komponenter du kan kjøpe i en hvilken som helst sykkelbutikk med respekt for seg selv.

Hovedårsaken til den lave vekten er den nyutviklede rammen, en sykkel vi først så på markedet i fjor. Bianchi melder om en rammevekt på snaue 740 gram i størrelse 54. Rammen har et klassisk utseende, i den klassiske Bianchifargen. Fausto Coppi sover trygt i graven, men hadde han visst hva sykkelen var kapabel å utføre på veien ville han trolig stått opp fra de døde.

For her var alle testerne enige på samtlige punkter.

DENNE SYKKELEN UTMERKER SEG overalt. Utfor for eksempel? Det er enklere enn noensinne å sette svinger med sykkelen, også når det går virkelig fort og alle krefter drar i en annen retning. Når vi kommer inn i skarpe svinger i høy fart tør vi bremse senere, vi tør å stole på at vi får sykkelen med oss rundt svingen. Spurtene er en minst like solid opplevelse, likeledes er klatringen. En kan selvsagt argumentere med at alle sykler som veier 6,2 kg i størrelse 58 er suverene oppover, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Videre har vi alle flosklers mor i sykkeltesting, «stivhet og respons». Et begrep så utydelig og utvannet at vi tar oss selv i å ikke skjønne hva det betyr noen ganger. Så sykler vi på Specialissima og så husker vi igjen hva det betyr. Det føles like eksplosivt enten vi bare hviler foten på pedalen for så å fyke fremover, som det gjør når vi prøver å riste av oss bruddkompisen når mål nærmer seg.

(Testen fortsetter under bildene)

RADIOSTYRT: Specialissimaen er utstyrt med klatregir oppå styret. Dette er mer enn velkomment også i kortere klatringer. Foto: Henrik Alpers 

LETT: Specialissima har ingen tung gallions gur, men det er likevel liten tvil om hvem som er skaperen av merket. Foto: Henrik Alpers

Og når vi har redegjort for det igjen, har vi den lille x-faktoren som ikke kan kvanti seres. Det lille ekstra, som gjør at Bianchi kan stå der med all sin arroganse og fortsatt si «det er jo en Bianchi!». Gå i butikken og sammenlign selv. Når du setter deg på denne kjennes det bare bedre ut. Det er raskere oppover. Det eksploderer mer i spurten. Du tør å ta enda smalere luker i feltet, velge mer aggressive linjer nedover og gi mer gass oppover. Du er mer i ett med sykkel og underlag.

EN SISTE DETALJ som gjør at denne sykkelen virkelig er bedre enn modellen fra Cannondale, er at vi føler veien på en annen måte. Vi er mer i kontakt med underlaget, uten at det er ukomfortabelt. Vi er mer tilstede i jobben vi gjør på sykkelen. Bianchi vil trolig peke på sin «Countervail-teknologi» som skal gjøre rammen mer behagelig. Vi kan ikke bekrefte at det er denne teknologien, som du finner i kjedestagene, som gjør sykkelen behagelig, men vi kan bekrefte at det er en komfortabel sykkel.

Sykkelen har en fantastisk kontakt med underlaget, og en overlegen presisjon. Og ja, dette gjelder enten du kjører alt du kan nedover, bortover eller oppover.

BIANCHIEN KOMMER MED en solid ulempe. Vi falt pladask for det matte, celestefargede designet, men trolig har vi sett den slik for aller siste gang. Denne sykkelen er vanskelig å få ren, uansett hvor mye vi gnikker og gnur. Matte karbonover ater består av millioner av små porer, å rengjøre alle disse er så godt som umulig. Da vi var ferdige med sykkelen var det fortsatt olje ekker vi ikke kunne ta oss tid til å fjerne.

(Testen fortsetter under bildet)

GAMMELDAGS: Både felg og dekk er av den smale typen. Vi savner dekk på 25-26 millimeter. Foto: Henrik Alpers

Vi må også tillate oss å sette spørsmålstegn ved setevalget. Ingen av de seks testsyklistene kunne fordra setet, og ingen av oss kjenner heller noen som liker denne setemodellen. Det er ikke vekten som gjør setet ubehagelig, det finnes mange superlette seter som likevel er behagelige. Trolig har Bianchi en forretningsmessig relasjon til Selle San Marco, men vi har ikke mindre vondt i bak eller skrukk av den årsak. Ulempen kommer når du står i butikken og gjerne vil bytte dette setet til en annen modell i samme prisklasse. Gir butikken deg et like dyrt sete fra en annen produsent sånn helt uten videre?

Funksjonsmessig er det dog lite vi har å utsette på sykkelen. Dette er ikke sykkelen for middelaldrende menn med masse penger og dårlig kontorstolrygg, til det er sittestillingen alt for lav og kjøreegenskapene altfor aggressive. Rike kontorister kjøper Jaguar, ikke Petter Solbergs forrige konkurransebil. Men for de som liker raske og lekne sykler som mistrives på lavt turtall er Specialissima førstevalget. Sykkelen har en fantastisk kontakt med underlaget, og en overlegen presisjon. Og ja, dette gjelder enten du kjører alt du kan nedover, bortover eller oppover.

(Testen fortsetter under bildet)

GIMMICK? Bianchi hevder deres Countervail-teknologi gjør sykkelen mer komfortabel. Vi er langt på vei enig. Foto: Henrik Alpers

Strengt tatt er ikke sykkelen interessert i noe annet enn å kjøre fort, men skal du på rolig langtur på rufsete under- lag er det søren meg behagelig å sykle der også. Prismessig ligger den langt under sin amerikanske konkurrent, noe som er ytterligere med å forsterke vinnerinntrykket. Vi mener at i Cannondales tilfelle er deres Team-modell et bedre kjøp enn Black Inc. som her testet, men ville den rimeligere Team-modellen vært bedre enn Specialissima? Vi tror ikke det. Til det er toppmodellen fra Bianchi for bra.

Celeste er tilbake med et smell, denne gangen tror vi lyden vil høres lenge. 

TORTUR: Aspide-setet fra San Marco er balle-og rævknuser i ett. Beklager språket, men dette setet kan vi ikke fatte og begripe at noen liker. Foto: Henrik Alpers

KONVENSJONELT: Vanlige bremser, tradisjonell rammestruktur. Men du verden som det fungerer! Foto: Henrik Alpers