Hvem: Jonas Orset, 24 år.
Hva: Syklist for det kinesiske kontinentallaget China Wuxi Jilun Cycing Team.
Aktuell: Halvveis i sitt tre måneder lange Kina-opphold hvor han skal sykle ritt med laget.
Hjemmeside: Jonasorset.com
- Hei Jonas, først må vi jo få svar på det mange sikkert lurer på. Å dra til Kina for å sykle ritt er jo ganske utradisjonelt for en ung norsk syklist, hvordan i alle dager havnet du egentlig der?
- Høsten 2013 var ganske rotete mtp å finne nytt lag etter at People4you la ned. Jeg var i dialog med flere lag, men av ulike grunner ble det ikke noe av. Da jeg ble invitert av Emil Unaas til å sykle Tour of Poyang Lake i slutten av november klarte jeg ikke si nei til å være med. Kina var rett og slett for spennende og jeg så på dette som en "once in a lifetime" mulighet.
Under etapperittet kom det frem i sykkelmedia at laget jeg skulle signere for likevel ikke ble noe av, uten at jeg hadde blitt varslet av ledelsen om dette. Jeg ble såklart småstresset og banket på rommet til Emil og forklarte han situasjonen. Han skulle høre med noen av lagene som deltok i rittet, og allerede neste dag hadde han funnet et lag som var interessert. Jeg bestemte meg for å ta sjansen, og angrer ikke.
- Du har vært i en del velt i det siste, hvordan er det å komme seg til lege osv. der borte? Og hvordan er rittplanene dine fremover?
- Jeg holdt meg på sykkelen hele vårsesongen, men etter jeg kom ned hit har jeg klart å tryne hele tre ganger. Etter en stygg hockeytakling utifra intet av en Astana-rytter i Tour of China og at bakhjulet løsnet under et angrepsforsøk har jeg definitivt hatt min porsjon uflaks. Heldigvis er kineserne veldig flinke på førstehjelp og jeg har fått super behandling. Gratis sårbehandling, fysioterapi og massasje, det er ingenting å si på hjelpsomheten til folket i Østen. Rittene har egen lege, og i forbindelse med at vi har delvis bodd i etasjen ovenfor et eldrehjem har tilgangen på kompetanse vært perfekt.
Nå er jeg i Wuxi og neste ritt for laget er Poyang Lake. Jeg er usikker på om jeg kjører rittet, men skal i alle fall delta i UCI 2.1-rittet Taihu Lake 1.november som går over 8 etapper og UCI 1.2-rittet Tour of Yancheng. Om jeg blir tatt ut til Tour of Fuzhou den 14-16.nov vil resultatene mine avgjøre.
KNALL OG FALL: Jonas har allerede vært i asfalten tre ganger i Kina, forhåpentligvis har han brukt opp uflaksen nå. Foto: Jonasorset.com
- Hva er den største forskjellen på syklingen her og der?
- Det er ganske store forskjeller både i trening og ritt. I trening er vel de største forskjellene trafikken som du alltid må ta hensyn til. Jeg har bodd tre uker i Shanghai og det er konstant biler, mopeder, syklister, fotgjengere og trafikklys du må ta hensyn til. Heldigvis blir man vant til det, men jeg foretrekker heller å sykle hjemme i lekre Follo.
Under ritt er forskjellene mindre, men løypene er ofte lagt til flate motorveier og det er aldri teknisk. Dermed blir farten skyhøy og det er vanskelig å komme ifra feltet. Under Tour of China for noen uker siden hadde samtlige av etappene snittfart på over 45 km/t og mange av dem lå rundt 50 km/t.
Og ikke hold deg bak kineserne når det går mot spurt. Mange av dem er ganske utrygge på sykkelen og det er langt flere idiotisk velt her enn i Europa. Spesielt er det farlig i de lokale rittene. Dog, etter mine tre velt siste måneden ville jeg vel ikke anbefale noen å holde seg på mitt hjul heller.
Trafikken i Kina er noe ganske annet enn her hjemme, Jonas lagde denne videoen på en vanlig treningstur
- En av lagkameratene dine, Ivailo Gabrovski,er tidligere dopingdømt , hva tenker du om det?
- Jeg var ekstemt skuffet og irritert da jeg fikk høre at han skulle være med i Tour of China. Jeg er sterk motstander av doping og ønsker en ren sport. Faktisk var jeg så irritert da jeg fikk høre det at jeg sa klart ifra til lagledelsen. De ønsket derimot å gi Ivailo en ny sjanse og da måtte jeg gjøre det og. Alle mennesker fortjener såklart en ny sjanse, men dessverre ser vi altfor ofte av man faller tilbake på gamle synder. Ivailo var derimot en hyggelig mann, ingenting å si på det. Og ingenting tilsa at han fortsatt dopet seg. Men utover Tour of China gjorde han personlige avtaler med lederlagene om å hjelpe dem å holde feltet samlet, mot at han fikk en del av kaka når de vant, så helt ryddig var han likevel ikke. Han er derimot ikke med oss lengre.
- Vil du anbefale andre norske syklister å prøve lykken der borte?
- Det er både lærerikt og morsomt å prøve nye veier. Verden er liten og forskjellene er såpass små at det er ingen grunn til å være redd for å ta et år utenfor moderlandet. Derimot har norsk sykling aldri stått sterkere og er det noen gang man skal bli værende i Norge er det nå.
- Savner du gamlelandet etter 1,5 måned i Kina?
- Når jeg ser bilder fra norsk fjellheim på Instagram så savner jeg virkelig Norge, og ikke minst familien hjemme. Det er ingenting å si på forholdene i Kina, men det er ikke uten grunn de sier: Borte bra, men hjemme best. Er halvveis på mine 3 mnd i Kina og tror det skal bli både godt og rart å komme hjem. Håper ikke de kinesiske "uvanene" blir altfor innarbeidet.
- Etter en god stund der borte, ser du for deg å fortsette der neste år?
- Jeg trives i laget og i landet. Kinesere er hyggelige og jeg føler meg velkommen i landet. Lagkameratene er helt konge og vi har det fryktelig gøy sammen. Men jeg ønsker å sykle flere løp, og jeg ønsker å sykle flere ritt også på vårsesongen, siden den kinesiske sesongen kun går fra september til november. Hva 2015 bringer er enda ikke helt avklart.
GOD STEMNING: Jonas liker seg i laget, men vet foreløpig ikke hva 2015 bringer. Foto: Jonasorset.com
- Hva er det villleste/rareste/merkeligste du har opplevd i Kina?
- Det er mye merkelig og rart jeg har sett og opplevd. For eksempel bilkjøringen, kyllingtær som godteri, da romkameratene mine fikk besøk av en 15 cm landrotte og ingen av kineserne så ut til å bry seg, "dickslap" på hodet mitt fra lagkameraten min "Seb," at jeg enda ikke har funnet en kineser som kan Kung-Fu, levende padder til salgs i matbutikken osv. Halvnakne menn er dagligdags.
Det rareste må kanskje være at kineserne ikke "sløser" penger på bleier til småbarna sine, men heller kutter hull under buksene deres. Slik kan barna sette seg ned og gjøre fra seg hvor som helst, når som helst. Ganske uhygienisk sett med norske idrettsøyne; i det ene øyeblikket holder moren barnet i fanget mens hun står på gata og steker hundebein(!) på grillen, i det neste setter barnet seg ned på den åpne gata og urinerer, før det krabber opp i mammas fang igjen. Og ingen av de hundrevis av forbipasserende ser ut til å bry seg. Ikke rart fulgeinfluensa og SARS brøt ut i Kina!
Vi takker Jonas for praten og ønsker lykke til med resten av kina-oppholdet! Du kan følge hans kinaeventyr videre på jonasorset.com
