Hvem: Edward «Ted» King (32)
Hva: Proffsyklist hos Cannondale-Garmin Pro Cycling Team
Følg Ted på: Twitter, Strava, Facebook og Instagram
...
Amerikaneren Ted King kan neppe kalles for en gjennomsnittlig idrettsmann. Rytteren fra Cannondale-Garmin laget er ikke bare en dedikert og seriøs proffsyklist, men har også mangfoldige interesser ved siden av jobben. King er miljøaktivist, skriver innlegg for aviser og tidsskrifter, og er med på å utvikle alternativt kosthold for mosjonister og toppidrettsutøvere. Landevei tok en prat med den mangefasetterte mannen og fikk blant annet vite hvorfor han digger sosiale medier, klassisk musikk og lønnesirup.
LES OGSÅ: Klubbprosjektet
I del én av intervjuet forteller Ted om hvordan han havnet i sykkelsporten, hva som var gøy med nedlagte Cervélo TestTeam, og hvorfor han ikke skiller seg noe særlig fra oss vanlige mosjonister. Intervjuets andre del leser dere i morgen her på Landevei!
…
Ted, kan du introdusere deg kort for alle de som ikke kjenner deg så godt?
- Jeg er Ted King, 32 år gammel, fra Exeter i New Hampshire i USA. Jeg sykler for Cannondale-Garmin Pro Cycling Team og begynte å satse på sykkel i 2002.
Hvorfor valgte du å bli syklist?
- Da jeg var ferdig på videregående skole i 2001, begynte jeg å studere samfunnsøkonomi ved Middleburry College i Vermont. En dag så jeg på det nasjonale mesterskapet i sykling, som broren min deltok i. Løypa gikk langs med skolen, så det passet bra. Broren min vant nesten hele rittet, og i det hele tatt syntes jeg det var kult å se på alle de ulike lagene, deres sykler og rett og slett kjenne på atmosfæren av et sykkelritt. Da tenkte jeg, at jeg kanskje hadde en sjanse til å komme inn i denne sporten også.
SYKLENDE STUDENT
Å bli syklist var altså ingen barndomsdrøm du hadde fra du var liten?
- Nei, absolutt ikke. Som barn spilte jeg ishockey og kjørte alpint. Jeg satset jo først på sykkel da jeg var 18 år. Til å begynne med var det vanskelig å kombinere syklingen med en akademisk utdannelse, men samtidig ga studiet meg muligheten til å sette idretten i perspektiv. Jeg syklet først på amatørnivå, der presset ikke var så høyt. Tilbudet om å bli proffsyklist fikk jeg faktisk mens jeg fremdeles gikk på college.
TA EN TITT PÅ: Livet på landeveien - Slik unngår du å gå tom
Før vi går nærmere inn på proffkarrien din, så må du fortelle oss hvilken idrett som er mest krevende. Ishockey eller sykling?
- Det er ingen tvil om at sykling fysisk sett er mer krevende enn ishockey. Hockey er en tøff idrett som er mer eksplosiv enn sykling, men for å være syklist må man definitivt kunne tåle mer smerte og ikke minst over lengre tid.
TALENTFULL: Ted syklet først for det amerikanske kontinentallaget Bissell, før han fikk kontrakt i Cervélo TestTeam. Foto: CORVOS.
Du startet din profesjonelle karriere på det amerikanske kontinentallaget Priority Health Cycling Team (senere Bissell Cycling, red. anm.) i 2006, og fikk så kontrakt med Cervélo TestTeam i 2009. Likte du deg i Cervélo og hvordan var det plutselig å sykle sammen med folk som Thor Hushovd og andre stjerner? Du var jo fremdeles en ung syklist på dette tidspunktet, ikke sant?
- Riktig, jeg syklet først i USA i tre år og flyttet så til Europa. Da var jeg 25 år, og veldig ydmyk for å være på lag sammen med Thor Hushovd og Carlos Sastre, noen av verdens beste sykkelryttere på denne tiden. Jeg var denne «nobodyen» fra USA, mens Carlos nettopp hadde vunnet Tour de France. På den første lagpresentasjonen i USA stod jeg på scenen ved siden av Thor og tenkte bare: «Wow, dette er Thor Hushovd!» Jeg har alltid sett opp til ham. Han og de andre lagkompisene mine gjorde at jeg trivdes svært godt i Cervélo TestTeam.
ELOKVENT NETTAKTIVIST
Cervélo hadde en noe annerledes tilnærming til sykkelsporten, hadde ikke de?
- Jo, de hadde blant annet en helt egen måte å omgås både sponsorer og supportere. Husker du videosnuttene «Beyond the peloton»? De var fantastiske å se på fordi de ga alle et innblikk i sporten som jeg elsker så mye. Cervélo var de første på banen som delte mye mer av hva som foregikk innad i laget, og ga folk på denne måten muligheten til å titte bak kulissene. De brukte internett mye mer offensivt enn det andre lag gjorde på denne tiden.
Også du er kjent for å kommunisere mye på sosiale nettverk. Hva står bak det?
- Ja, det stemmer. Jeg elsker å bruke sosiale medier. De gir den enkelte supporteren muligheten til å oppleve hvordan vi proffsyklister trener og lever. Mange idrettsutøvere er jo veldig skjermet fra offentligheten, men jeg vil dele lidenskapen min for syklingen med andre. Det er derfor jeg er på twitter, instagram og strava for eksempel. Noe som jeg virkelig liker ved sykkelkulturen er at alle kan få oppleve den.
LES OGSÅ: Test: Uvex Race 5
Du mener at sykling er en veldig jordnær idrett?
- Nettopp. Du trenger verken dyr sykkel eller utstyr for å oppleve hvordan det kjennes å sykle. Å forsere en klatring for eksempel vil gjøre akkurat like vondt for en mosjonist som for en proffsyklist. Selvfølgelig vil de sykle bakken i ulike hastigheter, men følelsen vil være den samme. Først er det smerte, men så kommer mestringsfølelsen etterpå som alle syklister kjenner til. Det er det som forbinder oss.
MUSIKALSK RYTTER
Hva veier da tyngst for deg, når du ser på syklingen i sin helhet – lidenskapen eller lidelsen?
- Det er nok mer lidenskapen, vil jeg si. På en måte liker jeg å påføre meg selv smerte, helt i stil med ordtaket «no pain, no gain». Du må kunne gjøre deg selv vondt om og om igjen for å bli sterkere. Men det er lidenskapen så klart som jeg vil sette høyest. Jeg elsker alt ved syklingen, og mest av alt friheten til å kunne koble av. Når du kanskje har hatt en dårlig dag og du er skikkelig frustrert, så vasker en enkel sykkeltur bort alle de negative følelsene dine. En sykkeltur kan bokstavelig talt virke befriende.
Hører du på musikk, mens du er ute på en slik tur da? Hvor viktig er musikk for deg i det hele tatt i treningshverdagen din?
- Ja, jeg hører en del på musikk, og liker mye forskjellig. Den ene dagen er det kanskje Sergej Rachmaninov, den andre dagen er det kanskje heller Jay Z.
LYTT TIL: Podcast: Ladies Tour of Norway
Du hører på den russiske komponisten Rachmaninov når du er ute på treningstur?
- Ja. På en lett treningsdag passer klassisk musikk ganske bra. Selv om jeg ærlig må innrømme at jeg ikke har hørt et helt album fra Rachmaninov sammenhengende enda. På en hardøkt derimot er det kanskje bedre med noen rytmer. Så må du ikke glemme at jeg i løpet av en sesong er borte hjemmefra i åtte til ti måneder. Likevel vil jeg gjerne holde meg oppdatert på hva som skjer hjemme i statene. Derfor hører jeg faktisk mye på nyheter også.
VARSOMT: Ted under USA Pro Challenge i 2014. Foto: Ted King.
Cannondale-Garmin er et ganske ungt lagt, der du med dine 32 år ansees som én av de mest erfarne ryttere. I ritt har du derfor ofte rollen som «road captain». Ser du deg selv som et forbilde for de yngre guttene på laget?
- Jeg prøver absolutt å gå foran som et godt eksempel både på og av sykkelen. Det betyr ikke at jeg forteller gutta på laget hvordan de skal gjøre jobben sin, fordi denne behersker de meget bra allerede nå. Ta for eksempel Joe (Dembrowski, red. anm.) og Davide (Formolo, red. anm.). Gutta er henholdsvis 24 og 22 år gamle, men regnes allerede nå som noen av verdens beste. Deres talent overstiger mitt, men de er nye i sporten. Ved å gi dem en hjelpende hånd, veilede dem i hvordan man som syklist bør opptre, kan jeg bidra til at de blir enda bedre sykkelryttere i fremtiden.
Setter ungguttene pris på din rolle som mentor?
- Det tror jeg absolutt. Det gjelder å være respektfull, så blir du også behandlet med respekt. Jeg har fått syklet en del ritt med mange av de unge rytterne på laget i år, og mitt inntrykk er at de trives godt i mitt selskap. Joe er det for eksempel veldig gøy å være sammen med. Han er fantastisk å prate med, intelligent og veldig talentfull. En skikkelig kjernekar.
…
Les andre del av intervjuet med Ted King i morgen. Da vil Cannondale-Garmin rytteren avsløre en overraskende nyhet. Det er bare å følge med på Landevei!
