32-åringen fra Bergen CK har signert kontrakt med det norske profflaget Hitec Products og er en av tre nye ryttere som har signert med laget denne høsten. De to andre er Line Marie Gulliksen fra Bærum og Omegn CK Elite og Julie Solvang fra Grimstad SK. Dessuten kommer Ingrid Lorvik tilbake til laget etter et par sesonger utenfor.
– Jeg stortrives med å være hjelperytter, og det er den rollen jeg har hatt for landslaget. Da er det motiverende å sykle for et lag og bidra til å få de beste syklistene fram og sørge for at vi sammen skal gjøre det bra. Min plassering spiller ingen roller, og jeg sjekker sjelden resultatlistene. Jeg har jo ikke mye å vise til der, men det er ikke slik jeg tenker. Det hadde kanskje vært annerledes for ti år siden, sier Moe.
I september fikk Moe oppleve det svært få idrettsutøvere er forunt: å representere Norge i et verdensmesterskap på hjemmebane.
– Det var en fantastisk opplevelse selv om jeg fikk tekniske problemer med giret etter bare noen minutter. Jeg fikk etter hvert en reservesykkel, men den var for stor, så løpet var kjørt for min del før jeg fikk igjen min egen sykkel mot slutten av løpet. Og siden det ble så mye sykkelbytter var jeg ikke med på å prege rittet på noen måte, men likevel var helt vanvittig. Ingen hadde trodd noe særlig om damene, så da var det ekstra gøy at Susanne Andersen tok sjuendeplassen, sier hun.
LES OGSÅ: Seks nye ryttere VM-klare
Saken fortsetter under
HJEMMEBANE: Ingrid Moe syklet for Norge under VM i Bergen i september. Foto: NCF
BRATT LÆREKURVE
Moe begynte med sykling i relativt voksen alder, og litt tilfeldig.
Det var kjæresten Andreas Hellstrøm i Holmenkollen CK som fikk henne ut på landeveien. Hun kjøpte seg en landeveissykkel for å kunne være med ham på trening, og det ga henne lysten til å prøve seg på aktive ritt.
For tre år siden debuterte hun i Norgescupen. Året etter kom hun på tredjeplass sammenlagt, i fjor vant hun Norgescupen, og etter årets sesongen har hun altså proffkontrakt. Det var imidlertid ikke noe lett valg for henne.
– Jeg var litt i tvil om jeg skulle gå for kontrakten. Når du sykler for et profflag er du jo forpliktet til å levere på en helt annen måte, men jeg jobber også fulltid og er sånn skrudd sammen at jeg vil levere på begge arenaer. Men jeg har kommet fram til at jeg tror jeg vil angre hvis jeg ikke prøver, sier hun.
LES OGSÅ: Tar vare på jentene
Hva utløste proffkontrakten med Hitec?
– Det er nok den jobben jeg har gjort for landslaget på de oppdragene jeg har hatt der. Hitec ser at jeg er lojal, bidrar der jeg skal og tar de oppgavene jeg får seriøst, og at jeg går helhjertet inn for at laget skal gjøre det bra. Jeg er nok relativt jevnt kjøresterk, og så er jeg uredd – kanskje mer enn mange jenter. Jeg tar en del sjanser og syns nedover er gøy. Jeg vil gjerne henge med oppover og også, men å komme først over bakketoppen har jeg utfordringer med. Jeg klarer ikke å henge med når de beste drar til, sier hun.
Hvordan vil overgangen til profflaget endre din hverdag?
– Nå har vi ennå ikke fastsatt rittprogrammet for 2018. Det blir nok en liten økning i antall treningstimer og ritt, men jeg tror ikke totalbelastningen skal bli så annerledes. Jeg kommer til å fortsette i jobben min i Helse Bergen på Haukeland, men jeg har en administrativ stilling der jeg ikke har oppfølging av pasienter. Da er det lettere å ta fri til de rittene jeg skal være med på, og jeg kan være hundre prosent tilstede på dem. Den største utfordringen min blir nok å få nok restitusjon i kombinasjonen med jobb. Jeg vil jo gjerne levere på begge arenaer, så dagene går med til trening og jobb og hvile, mens det sosiale går mer og mer ut. Det må jeg nok ta igjen senere, sier hun.
LES OGSÅ: – Det blir som natt og dag for meg
Hvilke ambisjoner har du med syklingen?
– Det vet jeg faktisk ikke helt, annet enn at jeg vil bli bedre og utvikle meg. Der er jeg nok litt annerledes enn mange andre proffryttere som sikkert har klare mål og ambisjoner. Jeg gjør dette fordi det er gøy, og jeg tar det litt som det kommer. Men hvis jeg skal utvikle meg videre, så er dette steget å ta, og vil gjøre at jeg får sykle mer i utlandet og mot eliten ute i den store verden.
Hvordan og hvor mye trener du?
– Jeg tror det er viktig med kontinuitet. Jeg følger opplegget fra treneren min, Olav Byrkjeland, passer på at jeg får kvalitet ut av alle de øktene jeg trener og sluntrer ikke unna noen økter, sier hun.
I fjor ble det i overkant av 800 treningstimer, litt ujevnt fordelt på harde og lettere uker.
– På lette uker er det gjerne 10-12 timer trening. På harde uker er det gjerne 20-25 timer trening og på samlinger blir det kanskje enda mer. Da blir du i hvert fall godt kjent i egen by, så jeg tror jeg lett kunne tatt taxi-lappen i Bergen, sier hun.
Hva får rytterne på laget og hva forventer laget av rytterne?
– Vi får sykler, hjelmer og klær. Reiser, opphold og støtteapparat dekkes også, men ikke nasjonale ritt i Norge. Det står ikke noe konkret i kontrakten om hva laget forventer av rytterne.
Store sko å fylle
Samtidig som laget forsterkes med Moe, Gulliksen og Solvang, er det flere ryttere som forlater laget.
Emilie Moberg og Katrine Aalerud har begge fått kontrakter med Bjarne Riis danske profflag Velo Concept Women.
Cecilie Gotaas Johnsen og Miriam Bjørnsrud legger opp på proffnivå, og Tone Hatteland Lima går fra rytterstallen til den administrative staben.
Men Moe ser ikke de mange utskiftningene som noen ulempe for laget.
Hva vet du om laget du går til, kulturen og de andre rytterne i laget?
– Det er litt generasjonsskifte på gang i Hitec nå. Flere av de som har vært med lenge går ut og det kommer mange nye inn og flere av oss nye er ganske ferske i internasjonal sammenheng, så det blir nok en utfordring for oss å gjøre det bra der.
TIL TOPPS: Ingrid Moe vant Norgescuprittet på Eidsvoll i våres. Her sammen med Julie Solvang (til venstre) som også går inn i Hitec med Moe fra neste sesong, og Stine Borgli. Foto: Grimstad SK
