Hvem: Sebastian Lang, 34
Kallenavn: Seppel
Hva: Tidligere proff hos Team Gerolsteiner og Omega Pharma-Lotto
Hvor: Erfurt, Tyskland
Les også del 1 av intervjuet med Sebastian Lang her:
Outsideren
Sebastian Lang var aldri hyllevare. Han var aldri en av disse polerte sykkelryttere med brede glis og på god fot med alle til enhver tid. Han har kanter, profil, en personlighet. Vi føler at vi nettopp derfor må snakke om et emne som gjennom hele kvelden har ligget i lufta, men som vi godt kunne ha klart oss uten.
Doping.
Som aktiv sykkelrytter forkastet Sebastian bruk av doping i all idrett, og kritiserte med til dels grove formuleringer hans egne kollegaer som hadde jukset seg frem til toppresultater.
Sebastian snakket ut der andre praktiserte en doping-omertà som gikk ut på å nekte doping i syklingen samt å fremstille de som snakket offentlig om emnet som forrædere. Var det derfor Sebastian slet med å finne venner blant kollegaene, spør vi ham?
– Ut fra min væremåte var jeg nok ikke skapt for å finne venner blant andre ryttere. Jeg tror nok at min mentalitet, min personlighet, det at jeg er et veldig direkte menneske og at jeg sier rett ut hva jeg tenker, gjorde at jeg fikk en slags outsiderposisjon.
– Nå refererer du til tiden i Team Gerolsteiner. Ble du utsatt for angrep da du kritiserte doperne? Møtte du motstand?
– Nei, jeg ble verken angrepet personlig eller opplevde noen form for motstand. Jeg ble rett og slett ikke innviet i det som foregikk, men var utenfor. Nå i ettertid vet vi at det fantes to til tre ryttere på laget som brukte ulovlige midler, som var sammensvorne og som aldri snakket om doping med oss andre. Sånn sett ble jeg heller aldri angrepet.
– Men i forbindelse med fjorårets rettssak mot Stefan Schuhmacher og hans dopingfortid, der også du ble hørt som vitne, opplyste du om at den tidligere treneren i Gerolsteiner, Torsten Schmidt (nå Team Katusja, red.), nevnte doping ovenfor deg. Hva gjaldt det?
– Torsten sa til meg i 2002 at jeg var en god sykkelrytter, men at jeg kunne bli en enda bedre rytter. Sett i dagens lys var nok denne tvetydige kommentaren et klart hint. Det betyr ikke at han kom bort til meg og oppfordret meg direkte til å dope. Men det er et faktum at jeg ble konfrontert med emnet, og det gjorde at jeg tok et klart standpunkt mot doping.
– Men hva er det som gjorde Stefan Schuhmacher mottakelig for doping, men ikke deg?
– Det fantes intet motiv til at jeg ville vinne sykkelløp for enhver pris. Noen er ut etter å bli sett i offentligheten, få anerkjennelse og bli kjendis. Andre er opptatt av penger og ønsker å tjene millioner. Jeg har en sunn blanding av alt, vil jeg påstå. Men for meg var det alltid viktigst først og fremst å fullføre noe jeg hadde begynt på. Derfor var det en kjempeopplevelse for meg å nå mållinjen i Paris i min første Tour de France. Da blåste jeg i plasseringen eller tiden. For meg var hver eneste etappe en sensasjon, så sliten som jeg var, nesten død.
Operación Puerto
På sin tredje Tour de France i 2006 opplevde Sebastian for første gang hvor alene han egentlig stod med sitt engasjement for en ren sykkelsport. Rett før Touren skulle starte gjennomførte det spanske politiet en rassia og avslørte et dopingnettverk av både leger og aktive ryttere.
Operación Puerto, som politiaksjonen ble kalt i miljøet, førte til at mange ryttere ble suspendert av lagene sine. Blant dem sammenlagtkanonene Jan Ullrich og Ivan Basso. Nettopp det året klarte Sebastian å kjøre inn flere gode plasseringer i Tour de France.
– Var det bare en tilfeldighet, eller tegn på at feltet hadde blitt renset for juksemakere?
– Denne gangen var jeg overbevist på om at feltet syklet annerledes, men det er vanskelig å fastlå dette kun ved å se på gjennomsnittshastigheten. Jeg tror imidlertid at 2006 var mitt beste år i karrieren totalt sett når det gjaldt det sportslige. Men hele problematikken belastet meg ekstremt fordi alle ble ansett som dopere uansett. Når du syklet bra en dag var det generell mistanke om prestasjonen din.
– Hvordan føltes det i rittsituasjoner?
– Du deltok i ritt og var irritert på forhånd, fordi du visste at når de begynte å kjøre hadde du ingen sjans i havet til å henge med på. Du visste på forhånd at det var noen blant rytterne som dopet seg. Og det gikk utover motivasjonen, hver eneste dag.
– Du har tidligere sagt at juks i toppidretten er noe svært alvorlig. Hvorfor synes du at juks nettopp i idretten er så alvorlig?
– Bedrag i idretten går løs på sportens intensjon og verdier. For meg er idrett en konkurranse på real basis. I dagens samfunn finnes det svært få områder der man har anledning til å vise på ærlig måte at man er god eller den beste, uten at det går på bekostning av andre. Når det nå jukses, ødelegges idrettens etiske verdier som rettferdighet og toleranse og den neste generasjonen vil ikke føle seg kallet til å ivareta de gamle verdiene.
– Da du la opp i 2011 hadde du flere muligheter til å fortsette karrieren din. Blant annet BMC ønsket dine tjenester. Gjorde håndteringen av doping i sykkelsporten det helt umulig for deg å fortsette?
– Det må sies at dopingproblematikken i syklingen ene og alene ikke gjorde at jeg ville legge opp. Den tok knekken på meg motivasjonsmessig, men det fantes også andre aspekter ved det hele. Jeg var stadig på reisefot og savnet familien min. Så oppstod det i slutten av 2010 et nytt perspektiv til hvordan jeg kunne fortsette etter at jeg hadde lagt opp. Fra det øyeblikket av visste jeg, at 2011-sesongen ville bli mitt siste år som proff.
Under Tour de France i juli 2011 offentliggjorde Sebastian at han ville gi seg som proff på slutten av sesongen. Men de som hadde forventet seg en tårevåt avskjedsfest ble skuffet. Lagledelsen i Omega Pharma-Lotto takket Sebastian for hans trofaste innsats ved å ta ham ut til Vuelta à España også, selv om han på det tidspunktet allerede hadde Giroen og Touren i beina.
Men Sebastian gjorde det han alltid hadde gjort. Han gjorde jobben sin som hjelperytter.
Punktum finale.
…
Se også denne videoen fra den 9. etappen av Tour de France 2008.
Timemark 39:45 – En svart dag i sykkelsportens historie. Riccardo Riccò stormer forbi Sebastian på vei opp til Col d’Aspin på Tourens 9. etappe i 2008. Uforstående kikker Sebastian ned på kranken sin. Hvor kommer Riccòs krefter fra?
Svaret kom noe senere, men ikke overraskende. Ricardo Riccò var en av feltets mest åpenlyst dopede ryttere.
