Thor Hushovd fikk aldri oppfylt drømmen om å vinne Paris-Roubaix, og sjelden har noen vært så nærme så mange ganger. 2009-utgaven der han veltet i siste mulige brosteinssving fikk hele sykkelnorge til å gispe i fortvilelse.
Les også: Drama i brosteinsbakken Koppenberg
Da Thor var i toppform hadde han åtte mann til disposisjon, åtte sjakkbrikker som alle skulle hjelpe Thor Hushovd å komme først over målstreken på velodromen i Roubaix. Cervélo Test Team, det svartkledde laget som kjørte fletta av alle våren 2009, var i stor grad bygget opp rundt Hushovds brosteinsegenskaper.
Selv om det ble med en sesong for Hushovd i Garmin-Cervélo i 2010-sesongen etter et turbulent forhold til lagsjefen, hadde Hushovd også der full tillit hos ledelsen, og et sterkt lag rundt seg.
En av de som var med var den stutte briten Roger Hammond. Han var 174 cm høy og veide 75 kg på topp. Alt for tung for lange fjell, perfekt til å denge løs på brosteinen i bondelandskapet på Frankrikes nordvestre halvdel.
Les også: Kulturattaché Kjetil Haaland beretter om farger i sykkelsporten.
Jobben hans var å hjelpe Thor Hushovd på brosteinen mellom Paris og Roubaix, men Roger Hammond var også sterk nok til å være vinnerkandidat i rittet. Landevei møtte Hammond i 2011, og fikk den britiske brosteinsspesialisten til å forklare hva som drev han og hvordan han angrep det ruglete underlaget.
Om sykkelkrossbakgrunnen:
– En av fordelene mine er at jeg kommer fra en sykkelkrossbakgrunn og er flink til å rett og slett unngå brosteinen. Jeg sykler for det meste på gresset på siden av veien, i stedet for over den grove brosteinen. I gresskanten må du konsentrere knallhardt hele tiden, for du må stadig hoppe over hull og dype hjulspor, sier han.
KROSSKONGE: Roger Hammond, syvdobbelt britisk mester i sykkelkross. Foto: Cor Vos.
Les også: Ny brille, men for gnukk for Oakley? Slapp av, dette funker også.
Om teknikken og taktikken:
– Av de femti kilometerne i Roubaix som går på brostein, sykler jeg bare ti av dem, resten av tiden er jeg på gresset på siden av veien. Når jeg først må sykle på brosteinen så gjelder det å slappe av. Jeg hører folk si at de har så vondt i henda fra å tviholde i styret, da har de gjort det feil. Selv om det kanskje føles naturlig å holde hardt i styret når det rister og slår, så er det mye lurere å slappe av. Det gjelder å la sykkelen finne den veien over steinene som den vil. Sykkelen må styre deg, ikke motsatt. I tillegg gjelder det å bruke skulderen i midten av veien og de dype hjulsporene på siden til dytte seg rundt svinger. Blir det vått og glatt blir alt bare overdrevet mer. Da gjelder det å bremse enda seinere før svinger og slappe av enda mer i grepet. Før Arenberg prøver jeg alltid å ligge et stykke bak. Det er først her at det gjelder å komme seg til fronten av feltet. Etter Arenberg er det meste av feltet som regel skrellet av og det er nå rittet begynner for alvor.
Om Fabian Cancellara:
– I 2010 angrep Cancellara på et asfaltparti rett før et lengre stykke brostein. Rett inn i kraftig motvind klarte han alene å kjøre fra oss andre med 48 sekunder på to brosteinspartier. Vi, (Tom Boonen, Juan Antonio Flecha, Thor Hushovd og Hammond, red. anm) syklet alt vi hadde og likevel kjørte han fra alene i motvind. Jeg har aldri kjørt så fort de siste fem milene i Roubaix, likevel hadde vi ikke sjans. Cancellara var i 2010 flere nummer større enn noen annen syklist har vært i brosteinsrittene før. Er han i den formen i år igjen vil han vinne alt han stiller opp i lett.
JAKTSTART: Roger Hammond og Thor Hushovd jakter på Fabian Cancellara i 2010-utgaven av rittet. Foto: Cor Vos.
Fascinasjonen for klassikerne:
– Det virker kanskje rart å ville sykle Roubaix og Flandern da de er så harde, men jeg liker disse rittene nettopp fordi de er så harde. Når du må jobbe hardt for noe og det skjer så mye dramatisk på veien mot målet så blir resultatet så mye mer givende.
Øyeblikket:
– Når det gjelder dramatikk så klarer jeg fortsatt ikke å se Thors innspurt fra 2009 på TV. Med bare én vanskelig brosteinssektor igjen lå alt til rett for at Thor kunne slå Boonen i spurten på velodromen i Roubaix, men han feilbedømte den siste svingen og kom seg ikke ut av pedalene. Den svingen er ganske stor og åpen på trening, men med alt publikummet blir den skikkelig trang. Thor forventet å kunne ta en større sving enn han hadde plass til og syklet rett inn blant publikum.