Det frykter både rittarrangørene og Norges Cykleforbund.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste LANDEVEI-innholdet hjem i postkassen.
Det er politiet som bestemmer hvilket nivå av vakter som kreves for et gitt sykkelritt. De siste årene har kravene blitt gradvis strengere krav, og fra og med denne sesongen er det også krav til formell opplæring av private vakter etter reglene i den nye forskriften fra juni 2016.
Dette innebærer opptil ni timers kursing om du skal være vakt på et sykkelritt.
For det fire dager lange etapperittet Tour de Hallingdal, som i år inngår i Norgescupen, byr de nye kravene til opplæring på utfordringer på flere plan. Rittleder Ole Christian Nymoen, som har arrangert rittet i over 10 år, er mest bekymret for konsekvensene for rekruttering av frivillige til rittet.
– Vi er et reinspikka aktivt ritt på nivå rett under Tour of Norway, og vi er underlagt nesten like strenge sikkerhetskrav. Det lakker og lir mot rittsesongen, og vi vet ennå ikke hva læreplanen egentlig innebærer, og hvordan dette med opplæring skal gjøres rent praktisk, sier han.
Nymoen frykter at tida blir for knapp til å få tak i nok frivillige vakter som kan sette av tilstrekkelig tid til opplæring. Derfor er Nymoen er spent på hva NCF vil legge fram på seminaret om de nye reglene 11. februar.
– Det å få tak i folk til å være frivillige på ritt blir en utfordring. Det er vanskelig nok som det er, og jeg er mest bekymret for å finne folk som er villige til å stille på kurs av det omfanget for å være frivillige på et sykkelritt. Vi er nødt til å få på plass et regelverk som gjør det mulig å motivere folk til å stille opp som frivillige vakter, og vi må ha et regelverk som gjør det mulig å arrangere sykkelritt i Norge, sånn rent økonomisk, sier han.
– Vi vet jo heller ikke omfanget av kurskravet ennå, eller hvordan det skal gjennomføres. Kan jeg sende en kar fra klubben på kurs, og få ham til å holde kurs for resten av klubben etterpå? Finnes det muligheter for e-læring? Og under arrangementet, vil det da være som i dag, at politiet kan delegere sin politimyndighet til de som ennå ikke har kurs på lik linje med tidligere forskrift, slik at vaktene selv kan sette i gang dirigering av trafikk og stenging av veger og kryss? Altså at vi kan benytte gammel i påvente av kursing? Dette må vi få på plass, sier Nymoen.
Saken fortsetter under
UKLART: Ole Christian Nymoen er usikker på omfanget av opplæringen til løypevakter, men frykter at det vil bli vanskeligere å få folk til å stille opp. Foto: Kent Murdoch
MER KOMPLISERT, IKKE ENKLERE
– Da de første signalene kom om det nye regelverket, var intensjonen slik jeg skjønte det at det skulle bli billigere og lettere å arrangere ritt, fordi det ville bli mindre bruk for politivakter. Men slik det ser ut nå, blir det tvert i mot mye dyrere. Det argumenteres jo med at opplæringen vil være gyldig i flere sesonger, men det kommer jo stadig nye frivillige som må ha opplæring, sier Nymoen.
Skal man be folk om å sette av to hele dager til flaggvaktkurs, er han redd terskelen for å stille opp blir vesentlig høyere.
VIL TVINGE FRAM NYE FORMATER
For turrittene er situasjonen annerledes i det de står friere til å velge arrangementsformat. Enkelte turrittarrangører har allerede tatt konsekvensen av dette ved å utvikle arrangementsformer som ikke omfattes av det nye regelverket i samme grad som tradisjonelle sykkelritt.
Landegrensen velger å omgå en del av utfordringene ved å endre formatet av sitt turritt til et arrangement der det kun er tidtaking på enkelte segmenter av traséen. Disse segmentene legges til deler av løypa der det er minimalt med behov for vakter.
Les også: TVINGES TIL Å TENKE NYTT
Turrittet Voss-Geilo har i flere år drevet etter et format der det ikke publiseres noen rangert resultatliste. Alle deltakere får sine tider registrert, men det kåres ingen vinnere basert på tida fra A til B.
Saken fortsetter under
ALTERNATIVT: Det publiseres ikke noen rangert resultatliste i turrittet Voss-Geilo. Foto: Arrangøren
STYRKEPRØVEN MÅ KURSE 500 VAKTER
For Styrkeprøven vil det imidlertid aldri være noe alternativ å droppe tidtaking.
– Vi må gjøre som vi alltid har gjort, og vi har en plikt til å passe på våre syklister. Det betyr at mellom 400 og 500 løypevakter må på kurs, og den kostnaden må Styrkeprøven bære, sier Morten Mørk, som er daglig leder i Styrkeprøven AS.
– Det er de samme løypevaktene som vi hadde i fjor, og de løypevaktene skal gjøre akkurat det samme i år som de gjorde i fjor, men nå må jeg spørre dem om de kan sette av et antall timer til å bli sertifisert. Det vil skape mange utfordringer, men vi jobber hardt for å få løst dem, sier han.
Les også: DUGNAD REDDER STYRKEPRØVEN
Mørk frykter imidlertid at tida kan bli for knapp.
– Vår søknad om å få arrangere ritt i 2017 bærer preg av at vi ikke har noen formening om hva de endelige kravene til opplæring og sertifisering blir. Så vidt jeg vet er ikke læreplanene godkjente eller vedtatte ennå, og da blir det veldig dårlig tid til arbeidet. Derfor håper jeg også at Vegvesenet vil utvise skjønn og gi dispensasjoner hvis de må, sier han.
Les også: TREKKER TILLATELSEN
Mørk er også forundret over at rittarrangørene knapt har blitt involvert i utarbeiding av regelverket og læreplanene, til tross for at de har vært med på prosessen fra start.
– Det er en forunderlig holdning i politiet og vegvesenet, at vi som driver med sykkelritt ikke har noe å tilføre i utformingen av læreplanene, sier Mørk.
TRADISJONELT: Styrkeprøven ville ikke blitt det samme uten tidtaking. Foto: Ola Morken
