Les alle sakene om Frank:
…
– Jeg kunne tenke meg å avslutte med et lite foredrag før jeg drar hjem, forklarte jeg Jokergutta.
Jeg hadde skrevet dette i en chat til Gino også før jeg dro ned. Tanken hadde vært god, og planen for presentasjon og forberedelse også. Men jo nærmere jeg kom, jo mer usikker ble jeg. Gino sendte ut SMS til alle med påminning om foredraget dagen før, og jeg hadde en time før middag.
– Dropp det! var noe av det jeg sa til meg selv.
– Hva i all verden skal du tilføre denne gjengen? De er toppidrettsutøvere, det er noe du aldri har vært. De jobber med mental trening allerede sammen med Leif Ottesen, har du ikke snart gjort nok du ikke kan?
Knytningene jeg kjente i magen før avreise kommer tilbake. Presentasjonen var halvferdig på PowerPoint, lysbilder og bruddsetninger som nå føltes uten god sammenheng. Jeg hadde feilberegnet kraftig hvor god tid jeg ville få til slike ting her nede.
Men jeg har en historie å fortelle, og må bare stole på at biter fra et levd liv og den jeg er holder godt nok for å gi dem et utbytte.
Og dessuten, det kan jo bare gå tre veier:
1: Dårlig, og jeg huskes for det når de trenger noe å le av.
2: Middels, og vi kan alle glemme det så fort som mulig, som regnvær når sola skinner.
3: Godt, og jeg har klart å tilføre jokerne noe å huske meg for. Jeg håper på det siste, men frykter for de andre alternativene. Frykt og bekymring fører ingen vei, så jeg fokuserer på det positive, og gir dem mine ærlige tanker basert på egne opplevelser. «Keep focused, stay frosty».
Mye av hovedbudskapet mitt denne kvelden handler om å få til ting ikke på grunn av, men til tross for. Alle sliter vi med dårlige tanker og negative spiraler. Det handler om å snu sine egenskaper, gode som dårlige over på plussiden. Ikke å fokusere på ting som tømmer deg for energi, men finne små detaljer som trekker deg opp, selv midt i det svarte.
Og jeg lykkes. Ikke på grunn av min faglige dyktighet, men til tross for min faglige udyktighet. Jeg høster flere klapp på skulderen ved middagsbordet.
Jeg er et døgn unna å være ferdig med dagene som frivillig Joker, knytningene i magen har forsvunnet, humøret er på topp under middagen og det er tid for å dele en øl eller to Gino.
…
På morgenen etter møter jeg Edvin, Vegard og Reidar. De er ferdige med dagens styrketrening. Tilbakemeldingene fra gårsdagens foredrag er gode. Reidar og Oskar kommer opp på rommet for noen siste bilder. Vi er avslappet i samtalen, samt foran og bak kameraet.
Vi samles utenfor hotellet for å ta farvel før Jokerne legger ut den siste oppkjøringen før sesongstart. Min romkamerat denne uka, franskmannen Alain Benoit smiler og ler. Vi har blitt gode venner til tross for at han er like dårlig i engelsk som jeg er i fransk. Og jeg kan ikke fransk! Det er umulig å ikke bli glad når du er sammen med Alain. Gino har kjent Alain i over 17 år, og er ivrig tolk i samtalene mellom oss.
– Alain mener at alle må tilpasse seg, sier Gino.
– Med det mener han som de fleste franskmenn at alle andre skal tilpasse seg ham.
– Jeg har gjort en avtale med ham om at jeg skal lære meg fransk, hvis han lærer seg engelsk, sier jeg.
Alain er sleip som en frosk.
– Den avtalen gjør han med alle. Jeg har forsøkt i alle år. Men når alle lærer seg fransk, så trenger ikke han lære seg engelsk.
Under hotellfrokosten på Gardermoen på tur hjem ser jeg denne Twittermeldingen fra Reidar Borgersen:
Bedre evaluering kunne jeg ikke fått.
…
Etter hjemkomsten er alttilbake ved det normale. Det snør, det fyres i ovnen og sykkelen står for salg på rot hos Rune Lexberg. I stedet er det kjetting, traktordekk og snøfreser som regjerer igjen hjemme i Valdres.
Telefonen ringer.
– Hei Frank, det er Gino. Hvordan går det? Ville først og fremst si takk for sist, og måten vi ble kjent med deg på, både jeg og guttene.
– Vel jeg skal gå rett på sak. Det er noe dere sier i et norsk ordtak om jern og varme og noe sånt, noe med å gjøre ting med en gang.
– Du tenker på «Smi mens jernet er varmt»?
– Riktig. Jeg liker å få ting gjort når jeg har begynt å tenke på det. Du husker jeg snakket om teamets profilering på sosiale medier og hjemmesiden vår. Jeg har hatt et møte med Anders og Birger i dag, og de sier -kjør på! Jeg vil at du blir med på laget som Informasjonsansvarlig, som en ekstrajobb. Jeg tror du kan gjøre en god innsats, og du har allerede god kontakt med guttene.
– Nå ble jeg paff. Takk, det blir kjempegøy og takk for tilliten.
Et langt og merkelig jobbintervju er over. Én uke på Mallorca.
Jeg har blitt en del av Team Joker, og gleder meg til fortsettelsen.
