Jo Kogstad peker på beina til Reidar og ler
– Når Reidar ikke har ekstremt definerte bein, så har han ekstremt mye vann i kroppen.
Reidars legger er ikke definerte, de er opplagt reisebein.
– Jeg er glad jeg kan spre litt glede på min bekostning, kommenterer Reidar kort. Vi er definitivt i gang. En halv dag tidligere var alle på hvert sitt sted.
…
Jeg er spent. I mange dager har jeg gått med en lett knytning i magen. Det har vært som dagen før ritt, selv om jeg bare skal være sammen med laget på samling. Deres siste før sesongen braker løs 8. mars med Ster van Zwolle i Holland og Grand Prix de la Ville de Lillers i Frankrike 9. mars. Jeg tenker litt på hvorfor jeg har det sånn. Selvfølgelig er det litt spenning i hvordan jeg får innpass i flokken? Har jo lyst til å bli som en av dem og kunne tute i flokk med samme ulvehyl, men det er også noe mer. Det er ærefrykt.
Jeg har syklet nok selv og forsøkt å hjelpe andre ryttere nok til å skjønne en del av hvor mye som kreves for å kunne ikle seg den blå Jokerdrakta. Etter å ha skrenset inn på Gardermoen i snøslaps og sølevann langs E-16 svirrer jeg rundt i innsjekkområdet. Jeg tar meg i å scanne etter noen jeg kan dra kjensel på. Ved sikkerhetskontrollen får jeg øye på to kjente fjes, Martin Olsen og Reidar Borgersen. Martin har jeg kjent litt i noen år, og lett famlende griper jeg hånda hans til en hilsen, og limer meg til dem som en litt innpåsliten lillebror.
De er overbærende og lar meg henge med.
I ventehallen på Kastrup smelter laget sammen. Praten kommer raskt inn på OL, smøring og reklamepauser. Det er ikke til å unngå at de to svenskene på laget gnir inn litt ekstra skadefryd over at Norge etter å ha brukt 25 millioner gruses av svenskene.
– Det er kanche såder det går när man har för mycke pengar.
Jo Kogstad Ringheim dreier raskt over på lisens kontra reklamepenger.
– Vi klager over å betale lisens, og nå klager vi over reklamepauser. Kanskje til og med å måtte se reklame og i tillegg betale lisens. Det viktigste er å klage uansett!
Jeg kjenner hvilepulsen komme, de er hyggelige, og jeg er akseptert inn i flokken, om enn bakerst på halen.
JOVIAL: Martin Olsen har sånn noenlunde samme dialekt som Frank. Er det derfor de kjenner hverandre?
RETT PÅ SYKKELEN
Flyturen ned til Palma går fort. Jeg blir sittende ved siden av Vegard Robinson Bugge. Veteranen på laget, med lengst fartstid siden 2011-sesongen. Vi blir sittende og snakke om mange ting, og forunderlig lite om sykling. Vegard er en fin fyr som er lett å prate med og har fornuftige refleksjoner. Jeg falt pladask for Toscanaregionen i Italia under en ferietur og Vegard har mye å fortelle herfra etter sine to år i Lucca.
På flyplassen i Mallorca er alt ved det normale, og de har en helt egen logikk rundt bagasjeutlevering. Det virker litt tilfeldig hvilket bånd eller dør ting kommer trillende ut av. Espen Åreskjold følger magefølelsen og treffer igjen sin bagasje på rett bånd. Er litt Lotto over flyplasslogistikken på Mallorca, men til slutt har alle fått samlet sammen tingene og vi reiser videre.
Vel framme på Barceló Pueblo Park samles vi til en rastløs lunsj. Asfalten ligger klar i sola, med temperatur som en fin norsk sommerdag lokker den oss opp på setet. Lommekjente ryttere tråkker ut dovne reisebein på både smale og brede veier, jeg henger med og frydes over gleden av varme og luft i ansiktet. Kvelden før satt jeg i varmedress og brøytet tung snø med traktor. Det har jeg gjort hver dag lenge nå, og taksnøen dekker snart vinduene. Sykkelen føles levende igjen etter å ha vært lenket fast til rulla i måneder.
MATPRAT: Gutta på Team Joker spiser hvertfall nok. Har de lært det av Gino kanskje?
– Är det fint?» spør Philip Lindau, som er andre svenske inn på Joker.
– Hvordan det er?? Det kan ikke bli bedre, reiseben eller ikke, svarer jeg.
– Jäg är trøtt i benen och tung i huvudet sier han. Heldigvis, tenker jeg og vet hvor fort jeg ville ligge i støvet hvis disse gutta skulle leke litt. Da ville det fort bli lite uling for min del, og mer klynking.
Jo Kogstad peker på beina til Reidar og ler:
– Når Reidar ikke har ekstremt definerte bein, så har han ekstremt mye vann i kroppen.
Reidars legger er ikke definerte, de er opplagt reisebein. Jo har god forståelse av trening og fysiologi
– Jeg er glad jeg kan spre litt glede på min bekostning, kommenterer Reidar kort. Vi er definitivt i gang. En halv dag tidligere var alle på hvert sitt sted.
Jeg for eksempel, måkte snø med traktor. Dekkene er tynnere nå.
NY AV ÅRET: Jo Kogstad Ringheim er ny av året i Jokerstallen. Hardt arbeid over lang tid har gitt ham en plass i stallen.
