Booom, så smalt det allerede på den andre etappen. Værgudene var virkelig på vår side og vi fikk en en forrykende, eksplosiv etappe. Allerede med over 100 kilometer igjen brølte Alberto Contador «vamos, vamos, vamos!» til sine hjelperyttere og pisket i gang showet. Feltet splittet seg i flere deler, men da vinden roet seg litt smeltet feltene sammen igjen.
Men med tanke på det som ventet litt lengre sørover mot Zélande var det på ingen som helst måte noen grunn til å hvile på laurbærene ennå. Med 60 kilometer til mål gikk hovedfeltet inn i en vegg av regn og vind og det var showtime igjen. Tempoet ble skrudd opp igjen og det splittet seg nok en gang. Det ble flere velt også, blant annet en som gjorde at Vincenzo Nibali havnet i bakleksa.
Det samme gjorde Nairo Quintana, Romain Bardet, Thibaut Pinot, Alejandro Valverde og mange andre. Til slutt satt det bare 26 mann igjen foran og her satt både Chris Froome, Alberto Contador og Tejay van Garderen. Det samme gjorde – som alltid – Etixx-QuickStep, André Greipel samt noen hjelperyttere, Peter Sagan og Fabian Cancellara.
På det lange oppløpet ledet Etixx-QuickStep an og da Mark Renshaw var ferdig satte Manx Missile i gang motoren, men startet alt for tidlig. Dermed var den røde løperen lagt for André Greipel og Peter Sagan som lå perfekt plassert på hjulet hans. Mot streken ble det veldig tett, men det var til slutt Greipel som var først over streken – bare så vidt foran Sagan. Fabian Cancellara tok tredjeplassen, mens Cavendish trillet over streken til en meget skuffende fjerdeplass. Med tredjeplassen og bonussekunder tok dermed Cancellara den gule trøyen fra Rohan Dennis, som kom inn i gruppe to og bare ett lite sekund foran Tony Martin.
«ET HISTORISK FUCK-UP»
Det var ordene Brian Holm valgte å bruke om Mark Cavendishs fadese i spurten, fordi en fadese, det var det utvilsomt. Etixx-QuickStep gjorde jobben hele dagen. De satt perfekt posisjonert og på rittets siste 50 kilometer gjorde spesielt Tony Martin, Michal Kwiatkowski og Zdenek Stybar en heroisk innsats. De kreftene og innsatsen de la igjen på veien mot Zélande er fullstendig uvurderlig. Alt som skulle til for at dagen skulle bli perfekt var at Mark Cavendish, som så mange ganger før, skulle spurte inn til en seier. En seier som isåfall ville blitt hans 26 etappeseier i Touren, men slik skulle det altså ikke gå.
Mark Renshaw åpner muligens opptrekket sitt litt tidlig, men det Cavendish så gjør er kritikkverdig og burde ikke være mulig for en så rutinert rytter som briten. I et så redusert felt så gjør det ingenting om du avventer noe hvis du skulle bli sluppet i front for tidlig. I en vanlig massespurt vil du bli slukt, men med knapt 20 mann igjen så ville ikke det vært noe problem. Det var også såpass langt til mål at om Greipel og Sagan skulle åpnet, så ville det vært fordelaktig for Cavendish som kunne lagt seg på hjulet deres uten problemer.
Cavendish velger dog å klinke til fra fronten, vanvittig langt fra mål og da får du deg ofte en smekk over fingrene. Manøveren vitner om overtenning og i overkant høy selvtillit. Cavendish har aldri klart å få en god start på Touren og i dag gjentok historien seg. At Cavendish ikke er så rask og overlegen som han en gang var er det ingen tvil om, og at han blir slått av Greipel og Sagan er forsåvidt helt fair det, men det han så gjør er til å rive seg i håret av. Alt Cavendish må gjøre er å ta tredjeplassen, så vil Tony Martin sitte i den gule trøyen, men han stopper å tråkke og bare triller over mål. Han kaster ikke sykkelen fremover en gang og på de siste meterne kommer Fabian Cancellara gjør nettopp det; kaster sykkelen frem. Dermed sikrer han seg bonussekundene han trenger for å ta den gule trøyen.
Cavendish raste etter rittet på folk som gav han tyn for å ikke gi maks og Cavendish svarte hardt tilbake. «Sykling er ikke dataspill», var hans forklaring, men Cav, her må du bite i det sure eplet: du tar feil. Det var ekstremt åpenbart at han bare gav fullstendig opp og det illustreres også godt gjennom sportsdirektør Brian Holms frustrasjon. Med tanke på at Cavendish er i siste året av kontrakten sin faller nok dette i særdeles dårlig jord og han har en jobb å gjøre for å rette opp igjen dette.
BRA FOR SAMMENDRAGET
Det ble en tung dag for flere av sammendragfavorittene. Nairo Quintana og Alejandro Valverde var de første som ble hektet av og duoen kom seg sammen med sine lagkamerater aldri opp igjen. Med tanke på det temposterke laget Movistar faktisk har må jeg si jeg var noe overrasket over at de ikke klarte å kjøre seg opp igjen.
Vincenzo Nibali satt bedre i det, men etter en velt – som ifølge Jakob Fuglsang var forårsaket Nacer Bouhanni – så ble det tidstap også for den italienske mesteren. Til slutt ble det hele 1 minutt og 28 sekunder i sekken for de nevnte og det samme gjaldt for Bardet, Pinot, Talansky, Martin, Peraud, Costa, Rodriguez, Fuglsang og Porte. Men dette er i mine øyne ingenting annet enn positivt.
For det første så fikk vi en fantastisk underholdende etappe og som jeg har presisert i flere innlegg tidligere: dynamikken i Grand Tours er fullstendig annerledes nå. Man må være helt med fra første dag, og kjøringen er spennende og offensiv. Nå, med tidstapene til en rekke favoritter, så vil trolig bare dette forsterkes. Det kommer to dager til på rappen nå, hvor man kan tape mange sekunder, noe som igjen leder til at folk må angripe. Med en gang vi kommer inn i Pyreneene så kommer det til å smelle noe så voldsomt. Det ligger an til et perfekt manus for tre uker med ulidelig spenning.
BURDE GITT GASS
Etter en fantastisk åpning på Touren – med etappeseier og gul trøye til Rohan Dennis, samt en drømmeåpning for Tejay van Garderen – så var nok moralen meget høy i det amerikanske laget. Det er den nok trolig også etter dagens etappe, ettersom van Garderen hentet halvannet minutt på flere av sine argeste konkurrenter. Likevel kjørte BMC rart.
Når splitten kommer og Rohan Dennis sitter på feil side så er det forståelig at man ønsker at han kommer opp igjen. Å sitte i den gule trøyen er ubeskrivelig stort, både for lag og rytter, men her må man være pragmatisk og tenke fremover. Nå er det ikke van Garderen som satt i trøyen, men likevel blir det mer press på laget. Det er mer mas fra pressen, etter rittet og det forventes at man tar ansvar underveis. Et ansvar som man helst unngår så lenge som mulig.
Når BMC etterhvert ser at luken bakover øker, så burde de sette seg foran å kjøre det reimer og tøy kan holde. De kom frem mot slutten, men burde vært fremme mye tidligere. Her hadde de en gyllen mulighet til å hente enda mer tid på konkurrentene, men venter og venter helt til de er bombesikre på at gruppen bak ikke kommer opp. En dårlig vurdering. De er her for å kjøre inn en pallplass sammenlagt med Tejay van Garderen, som er deres desidert sterkeste kort og enerådende leder. Ferdig snakka. Da burde de bare gitt gass med en gang og kanskje satt enda 30 sekunder til på Nibali, Quintana & co.
ETAPPESEIEREN KOMMER
Etappen i dag var med norske øyne å regne som en 100% sjanse for Alexander Kristoff til å ta en etappeseier. Med Kristoffs enorme suksess denne sesongen er det mye press på at han skal levere i Touren, både fra eget lag og det norske folk. Kristoff har etterhvert blitt enormt populær i Norge og i takt med suksessen hans stiger også en kjapt økende interesse for sykkelsporten i Norge.
Mange var nok derfor skuffet over at både Kristoff og Edvald Boasson Hagen sitter på feil side av splitten og kommer inn henholdsvis halvannet og fem minutter bak vinneren. Mange hadde nok sett for seg at det var Kristoff, ikke Greipel, som skulle strekke hendene over hodet i Zélande i dag. Men slapp av folkens; etappeseieren den vil komme.
Kristoff har visstnok slitt litt med helsa i dagene før Touren og det er godt mulig han hadde godt av en dag som dette for å komme helt à jour igjen. Med tanke på den formen han åpenbart er i og med sesongen han har hatt så er jeg ikke i tvil om at etappeseieren kommer. Å vinne en etappe i Touren er utrolig vanskelig og vi kan ikke forvente at han skal vinne hver dag. I fjor kom ikke etappeseieren før på tolvte etappe og vi skal ikke se bort ifra at det går noen etapper før han vinner i år også. Men den kommer, vær sikker på det og når den første kommer, så skal man ikke se bort i fra at den andre er like rundt hjørnet heller. Bare ha tålmodighet. Kristoff er i sitt livs form og med det momentet han har denne sesongen så vil det bli minst én etappeseier.
