NORSKE SWEETS NYE HJELM

Derfra er overgangen stor til landeveissyklistene, men med Thomas Larsen Røed som nyansatt gikk Sweet i gang med sitt nye hjelmprosjekt. Thomas har lang erfaring som syklist, og har kjørt aktivt Norgescup både i landevei og sykkelkross for klubben FTT. Han er også primus motor bak sykkelkrossrittet Superpokal.

– Vi ønsket å lage en hjelm som jeg selv kunne bruke til sykkelkross, landevei eller blandevei. Den skulle være rask, lett og trygg, samt komfortabel og godt ventilert, forklarer Larsen Røed.

Han hadde muligheten til å lage en hjelm akkurat slik han ville ha den, og brukte to år på det endelige produktet.

LES OGSÅ: Dette er Raphas nye hjelm

Hjelmen er ikke i butikkene før sesongstart i mars, men du har trolig sett den allerede. Den har sittet på hodene til fjorårets norgesmester i sykkelkross Fredrik Haraldseth, samt knotten til FTT-syklist Otto Andreas Solberg, både på landeveien, i krossløypa og maratonritt.

For deg som følger med på terrengsykling vet du også at den satt på hodet til danske Søren Nissen da han vant Ultrabirken i august.

DESIGNEREN: Thomas Larsen Røed er den godt beskyttede hjernen bak Sweets nye Falconer.

LES OGSÅ: Ta turen over Venabygdsfjellet!

Det er et stort sprang fra Sweets terrenghjelmer til en landeveishjelm. De eksisterende hjelmene er definert som hjelmer til stisykling, med helt andre krav til sikkerhet og funksjon enn en landeveishjelm. De er større i volum, de er større i omfang, de har en upraktisk plassering av hjelmstropper, mindre lufting og høyere vekt.

Det er i det hele tatt liten grunn til å bruke en stihjelm på landeveien.
Sweets nye Falconer har greid å styre seg inn mot det landeveissyklister vil ha, hjelmen har en smal form med nett utførelse, og den passerer også de fleste syklisters vektkrav.

DETTE ER DE TRE MODELLENE

Nye Sweet Falconer lanseres i tre modeller, som alle leveres i to størrelser, Medium eller Large.

Standardmodellen til 2199 kroner leveres uten MIPS og ventilasjonsluker, og leveres i tre fargevarianter: helsvart, hvitt med orange underdel eller hvit med grå underdel. 

MIPS-utgaven er helhvit, med svart gloss inne i selve ventilasjonslukene, og koster 2499 kroner.

Aeroutgaven koster 2599 kroner, og leveres enten i svart, hvitt eller en herlig farge som kalles «Powertool Green». Aerohjelmen kommer med to avtagbare paneler, som festes via to magneter per panel. Hjelmen blir både mer aerodynamisk og tettere med panelene på, og kan være et godt valg til litt kjøligere dager, om en ikke liker å sykle med caps eller lue.

Å ta panelene av og på er enkelt nok til at man kan gjøre det mens man sykler.

FRA VENSTRE: Falconer Mips, Falconer Aero og standardmodellen.

Det er verdt å legge til at aerohjelmen ikke er UCI-godkjent, da det i følge internasjonale regler er forbudt med hjelmer med løse deler.

Sannsynligheten for at du får startnekt med panelene på i master- eller cupritt er trolig liten. Om kommisæren har en overdreven fokus på uviktige detaljer kan det hende du må ta dem av.

Alle hjelmene er støpt i samme form, og er med andre ord helt like enten du velger MIPS, aero eller standard. Ikke glem at MIPS bygger omtrent en cm i omkrets, ligger du midt mellom to størrelser kan det være lurt å gå opp en størrelse om du velger MIPS.

Hjelmen kommer med ni store lufteinnganger i front, der de to ytterste er åpne langs hele forsiden. Sweet har jobbet mye med den gjennomgående luftingen, og har også valgt å legge inn en stor luftekanal ved tinningen.

Sweet kjenner angivelig ikke til noen andre produsenter som gjør dette, og forklarer det med at det er en effektiv måte å holde hodet kaldt på, bokstavelig talt.
Landevei har i skrivende stund MIPS-varianten på test, og en utfyllende rapport kommer senere i 2017.

AVTAGBART: Luftepanelet til Falconer Aero festes med to magneter støpt inn i skallet.

HJELMPRAT MED THOMAS

Mens vi titter på Sweets nye hjelm, benytter vi anledningen til å få oppklart en gammel myte.

Det råder en slags konsensus om at hjelmer skal sprekke når du går i bakken. I følge Larsen Røed er ikke dette bare feil, det er også farlig.

– Det siste du vil er at hjelmen skal åpne seg i en kræsj. Åpnes hjelmen et eller annet sted går g-kreftene i været. Det er en oppfatning mange har at er riktig, fordi man tror kreftene fra impact spres over hele hjelmen, men det er ikke riktig. Sprekker hjelmen får ikke isoporen gjort jobben sin, og når du ser hvordan de tester hjelmer, får du virkelig lyst til å bruke dem, sier han.

Tar du en titt på dette youtube-klippet, får du se litt mer hvordan det går for seg når hjelmer testes. Sprekker en hjelm i et slikt sammenstøt blir altså kreftene som påvirker støtområdet mye kraftigere.

– Er det mulig å gjøre hjelmer enda mindre eller lettere, eller kan vi endre formen på en hjelm totalt?

– Hodet har en ganske kompleks form, der vi er veldig sårbare noen steder og veldig solide andre steder. Der vi er mest sårbare er der vi er «skarpe, for eksempel like under tinningen eller i bakhodet. Der vi er flate i hodet vil kreftene fordeles over et større område, eksempelvis midt oppå hodet. Når vi lager hjelmer jobber vi med ekstra tykkelse der det er skarpere kanter. På denne hjelmen har vi lagt inn ekstra ventilasjon ved tinningen, for det er mye luft som går gjennom en hjelm i høy fart, og dette kan holde deg kjølig. Men på siden er det ekstra sårbart, så der har vi lagt inn forsterkninger inni selve hjelmen også.

– Hva med hjelmer som har vært utsatt for en kræsj, bør en kvitte seg med dem?

– Vi mener at du ikke nødvendigvis trenger bytte hjelm av at den faller ned fra kjøkkenbordet, men er hjelmen deformert eller har sprekkdannelser er den svakere på det stedet. Det krever en ganske stor kræsj for at en hjelm skal komprimeres, men ser du det på kræsjstedet vet du at hjelmen har gjort jobben sin. Det er viktig å påpeke at en hjelm bør inspiseres etter både små og store smeller, her har man som forbruker ansvaret selv.

TIDLIG STADIE: Diverse skisser av Falconer samt to blytunge prøveformer.

– Men beskytter de like bra om de har fått et skikkelig støt?

– Antageligvis ikke, og spesielt ikke på det aktuelle området. Når vi gjør tester gjør vi det på samme hjelm på flere steder, og da kan den yte like bra på venstre selv om den er most på høyre.

MIPS eller ei? MIPS er et supertynt skall som spesialtilpasses ulike hjelmer, og som monteres på innsiden av skallet. MIPS gjør at rotasjonskreftene ved et kræsj reduseres, noe som igjen skal gjøre at hjernen din, som ikke er fastmontert men semi-flytende, ikke blir utsatt for større rotasjonskrefter enn nødvendig.

– MIPS er en stor bransjetrend nå, er hjelmer virkelig så mye bedre med MIPS enn uten?

– En hjelm uten MIPS kan være bedre enn en annen hjelmmodell med MIPS. Produktet skal redusere rotasjonsvold mot hodet, for ikke å gi hjernen ekstra rotasjon etter veltet. Det viktigste er å ha en god geometri på hjelmen, og å ha en hjelm som ikke hekter seg i underlaget, det kan volde veldig stor skade. Nå kommer de fleste testresultatene fra MIPS selv, men det er bevist at det hjelper, og vi har det som tilvalg i våre hjelmer fordi det har en effekt. En må bare ikke tenke at en hvilken som helst dritthjelm er supertrygg om den har MIPS, forklarer han.
Med geometri mener Larsen Røed en ideell form som uansett angrepsvinkel på underlaget vil skli heller enn å henge igjen. Se for deg en firkantet hjelm med grovt sandpapir på skallet, den vil øke faren for både nakke-og hodeskader betraktelig.

– Med MIPS får du en vektøkning på 20-30 gram. Gramjegere vil nok gå for hjelmer uten MIPS. Det bygger litt i hjelmen, og noen må kanskje gå opp en størrelse. Mange er opptatt av hvordan det ser ut, og så lenge det er bra sikkerhetsmessig og har et godt utseende vil folk ha det. Men ventilasjon reduseres noe og hjelmen kan oppleves varmere. Vi mener begge deler er riktig, du kan lage gode hjelmer både med og uten.

– Helt til slutt, navnet, er det inspirert av jaktfalken?

– Navnet kom tidlig, stort sett alle produktene våre har navn som stammer fra rockelåter eller musikk.

– Og Falconer er en låt? For oss som ikke har peiling på musikk?

– Det er et band. Men falken er jo det raskeste flygende dyret også, så det er nok litt inspirert derfra.