Glem heller ikke en liten skjerm om du liker terrengsykling. Hjelmen skal altså dekke alt fra Lillehammer-Oslo til vintertrening i sludd.
Hjelmen er behagelig å ha på, og justeringen fungerer godt. Putene er behagelige, og de er luktfrie etter lang tids bruk. Hakestroppene virker grove og solide, og det samme er y-stroppene og hakespennen. De er enkle og justere, men minner kanskje litt mer om endurostropper enn lette hjelmstropper til landevei.
Så kommer spørsmålet. Er hjelmen virkelig så mange hjelmer i ett? For så vidt, men det er også ingen av delene i særlig grad.
Vil du ha en lett og luftig hjelm til klatring har du altså ikke det. Vil du ha en aerohjelm som er UCI-godkjent har du ikke det, avtagbare paneler er faktisk forbudt.
Selv om hjelmens praktiske funksjon er like god som på de to andre i testen, er det noe med totalbildet av en litt grov og firkantet hjelm.
De avtagbare lokkene er veldig grove og gir en litt kjip plastikkfølelse, og det firkantede utseendet gjør at vi ikke får den til å stemme i landskapet av sykkelhjelmer.
Hele bildet av landeveissporten går ut på å ha så stramt tøy som mulig, så rene og tette linjer vi kan finne, og følelsen av å sykle rundt så nett som mulig. Bollé The One passer ikke inn, tross god funksjon.
Den beskytter trolig hodet like bra som alt annet, men vi vil ha en hjelm laget for det vi driver med, ikke alt annet i tillegg. Skal landeveissyklister tekkes av Bollé, må de enten tilbake til tegnebrettet, eller sponse en av de største profflagene.
