Dette må du vite om de forskjellige dekktypene til landeveissykkel

Vi har tre forskjellige dekktyper på landeveissykler: Tubular, clincher og slangeløse dekk.

Clincher, eller kanttråddekk på norsk, er den klart mest vanlige, med en markedsandel på cirka 90 prosent. Tubulardekk klorer seg fast med noen få prosenter av markedet, mens slangeløse dekk ligger mellom fem og åtte prosent og er den typen dekk som er i sterkest vekst. 

Men hva er egentlig forskjellen på dem, og hva er best?

Clincher, eller kanttråd-dekk på godt norsk

Dette er den absolutt vanligste dekkformen. Et høyst ordinært sykkeldekk med en slange inni.

Clincher er populært på alle nivåer, både blant proffer og amatører, først og fremst for sin overlegne brukervennlighet. Punkterer du kan du bytte slange på under to minutter om du er rask, og alle får det til.

I tillegg er utvalget av dekk og slanger enormt, fra supersolide og tilnærmet punkteringsfrie dekk, til lettvektsdekk-og slanger i øverste prisklasse.

Den store fordelen er altså brukervennligheten og tilgangen på ulike varianter.

Men hva er ulempene?

De er få. Clincher og slange er marginalt tyngre enn de to andre alternativene, men ikke mer enn opp til 50 gram.

Clincherdekk og slange oppleves ikke like raffinerte å kjøre på, men du skal være ganske erfaren og fintfølende før du merker noe til dette.

De er kanskje ikke like punkteringssikre som de to andre variantene heller, men siden det uansett er så lett å bytte slange, foretrekker mange dem allikevel, i hvert fall til trening uten følgebil..

Tester av rullemotstand har vist at det er enkelte slangeløse dekk som har mindre rullemotstand enn clincher. Men dette har igjen så lite å si i praksis, at mange avfeier det som argument. 

For sikkerhets skyld er det enkelte slange-og dekkombinasjoner som har vist seg å være vel så bra, og her strides de lærde. Clincher-dekk kombinert med lette latex-slanger har vist seg å gi tilnærmet like lav rullemotstand som gode slangeløse dekk. 

Clincher kom på markedet for cirka 30 år siden, og var en befrielse fra de tungvinte limedekkene vi omtaler i neste punkt.

Clincher er altså veldig bra på det aller meste, men ikke absolutt best på noe. Like fullt, flere etapper i Tour de France har nylig blitt vunnet på clincher-dekk, vm-gull på tempo også.

Tubulardekk, limedekk eller pariserdekk på godt norsk

Tubulardekk er den eldste dekkformen vi har i sporten, og dekktypen er fortsatt svært populær blant rittsyklister på alle nivå. Tubulardekk kan best beskrives som en tynn, rund pølse, der en slange ligger inni denne pølsen. Slangen er sydd inn i dekket. Det finnes varianter både med butyl-slanger og latex-slanger inne i dekket. 

På dekksiden som vender mot asfalten er det selvsagt gummi, på siden som limes fast til felgen en spesiell bomullsduk. Danskene kaller gjerne tubulardekk for «lukkede ringe». Sømmen på dekkene er på felgsiden. Den er dekket av en stoffremse som er tilpasset at den skal påføres lim og laget for å gi godt feste til lim og felg. 

Den enkle årsaken til tubulardekkets popularitet selv om det finnes gode alternativer i dag, er at de har en svært god kjørefølelse. 

Du har simpelthen bedre kontakt med veien med slike dekk, og kjenner underlaget bedre. Det er viktig når en skal konkurrere i timevis, og en opplever bedre kontroll på sykkelen. 

Tubulardekk monteres på felger som er ganske annerledes enn de felgene vi bruker med clincher- og slangeløse dekk. Og det er felgringens fasong som gir tubulardekk andre egenskaper enn clincher-dekk og slangeløse dekk. En felgring for tubulardekk er ikke formet som en dyp U, som clincher-felger. Den har i stedet en åpen bue-form.

Clincher-felger må oftest lages en del tyngre enn tubularfelger fordi de må motstå det høye dekktrykket nede i selve felgen. Tubular-felger fungerer bare som en seng for dekket og trenger ikke å motstå dekkets lufttrykk - dekk-konstruksjonen gjør dette helt på egenhånd.

Faktisk er det slik at tubular-dekk i seg selv gjerne er tyngre enn lette clincherdekk med slange, men felgene til tubulardekk kan lages en god del lettere enn clincher-felger, slik at totalen blir lettere.

Da dekket limes fast i denne felgen kan dekket flekse i hele sin diameter uten å bunne mot felgen. Tubulardekk vil ha en sirkel-form på felgen, mens clincher-dekk får mer lyspære-fasong på felgen. Da en tubular-felg ikke har høye kanter er det heller ikke så lett å få såkalte gjennomslagspunkteringer med tubulardekk.

På clincher-dekk kan felgen ofte klippe hull i slangen når denne klemmes mellom felgkanten og en stein eller kant i asfalten. Kantene på tubular-felger er mye rundere og vil ikke kutte hull i slangen inne i dekket så lett. 

Dette gjør at tubulardekk kan brukes med lavere dekktrykk uten at du punkterer. Du kan også sykle hardere over brostein uten frykt for gjennomslagspunktering. Tubulardekk har  derfor vært enerådende i ritt som Paris - Roubaix, helt frem til de siste par årenes inntog av slangeløse dekk. Ingen ønsker å sykle Paris - Roubaix med vanlige clincher-dekk med slange. 

Hvis du skulle punktere med tubular-dekk vil dekkene fortsatt sitte fast til felgen. Du kan dermed sykle videre til mål, eller til følgebilen tar deg igjen. 

Selv om det er mange fordeler med tubulardekk har vi også et par ulemper.

Å lime fast slike dekk er en slags kunst som stadig færre kan. Er du uheldig med limingen vil det bli skikkelig dritt og direkte farlig å sykle på. 

Det skal mer til for å punktere med et tubulardekk enn clincherdekk, men punkterer du først med tubulardekk må dekkene ofte kastes. Tubulardekk er dyre, de koster gjerne fra 800-1200 kroner per dekk, så det sier seg selv at dette ikke er smart å bruke til hverdags.

Skal du fikse en punktering langs veien er det også en krevende øvelse. Du må rive av det punkterte dekket,  en krevende jobb. Skal dekket holdes på plass i 100 km/t sier det seg selv at det sitter sabla godt fast. I tillegg må du ha med deg et stort reservedekk på tur, langt mer krevende enn en slange. Selv de beste seteveskene vil ikke ha plass til et sammenrullet pariserdekk.

Brukervennligheten til tubulardekk er altså svært lav. Dette gjør at tubulardekk er på vei ut av markedet, og flere dekkprodusenter har allerede sluttet å lage slike dekk.

De er litt bedre i bruk, men til en høy, praktisk pris. Hvor lenge de er på markedet vites ei, men vi tipper de er nesten helt borte innen 2025.

Tubeless, eller slangeløse dekk på godt norsk

Som navnet tilsier, dette er altså et dekk der du sykler uten slange. Både dekket og selve felgringen er helt lufttette, og for å få til et slangeløst oppsett er både dekket og felgen laget spesielt for dette. Eller du må tette en standard clincher-felg med solid felgteip konstruert for skape en lufttett forsegling over hullene til eikene. 

Slangeløse dekk omtales ofte som tubeless, eller tubeless ready. Noen produsenter har også helt andre navn, Specialized kaller det eksempelvis 2bliss. Kjært barn, mange og forvirrende navn, men alt er det samme.

Slangeløse dekk er et relativt nytt konsept på landeveissykler, selv om terrengsyklister har brukt det i to tiår. Av utseende skal du være bra nerd for å skille et slangeløst dekk fra et vanlig racerdekk, med mindre du leser på siden av dekket.

Selve dekket er litt tykkere, tyngre og grovere enn et vanlig landeveisdekk. For at dekket skal sitte helt tett mot felen er du avhengig av å bruke en flytende latexguffe som tetter små hull i selve dekket, samt skaper en lufttett forsegling mellom dekk og felg.

Den flytende latexguffa vil i tillegg tette små punkteringer under sykling, og mange kjører derfor på slangeløse dekk i dag.

Fordelene med slangeløse dekk er mange. De er motstandsdyktige mot punkteringer i seg selv. Det skal mer til for å lage en flenge i selve dekksiden enn i en skjørere slange inne i det. Slangeløse dekk er derfor mer motstandsdyktig mot gjennomslagspunkteringer enn ganske like clincher-dekk med en slange inni. Den flytende latexvæsken tetter ofte små punkteringer uten at du merker at du har punktert, tro det eller ei.

I tillegg oppleves slangeløse dekk som mer komfortable enn clincherdekk fordi du kan senke dekktrykket uten å være redd for snakebites/gjennomslagspunkteringer. Dette gjør også at du kan få bedre grep i svinger på dårlig underlag eller på våt vei. 

Slangeløse dekk har lavest rullemotstand når de testes i laboratorium. Dette skyldes at de ikke blir bremset av friksjon som oppstår når dekk og slange gnisser mot hverandre under rulling. På slangeløse dekk er dekket kun et homogent gummilag mot veien noe som begrenser friksjonen. 

Slangeløse dekk vil alene være noe tyngre enn lette clincher-dekk, men mengden latexvæske du trenger inne i dekket vil som regel veie noe mindre enn en slange. Til sammen går det omtrent ut på ett. 

Slangeløse dekk lider dessverre også av litt lav brukervennlighet. De kan være kronglete å montere, da de ofte er litt strammere enn vanlige clincher-dekk. I tillegg må du fylle på fersk latex-væske noen ganger i løpet av en sesong. Dette kan du gjøre ganske enkelt gjennom ventilen med en egnet flaske eller sprøyte. Mange synes også at det er både sølete og styrete å bytte dekk hvis du ønsker å veksle mellom grusdekk og klatredekk, eller varierer mellom lette klatredekk og noe tyngre treningsdekk. 

Noen ganger kan det være nødvendig med en kompressorpumpe for å få montert et slangeløst dekk. 

Fordelene ved en (svært) sjelden punktering er at du kan sette i en slange om du får hull i dekket. Men – slangeløse dekk kan være vanskelige å få av og på felgen, og mang en syklist har faktisk gitt opp langs veien. 

Du kan også bruke en dekkplugg som du stikker gjennom hullet i dekket og tetter dette på et blunk. Dette gjør at mange som sykler med slangeløse oppsett våger å helt droppe reserveslangen fra setevesken. 

I dag legger produsentene nesten alt fokus på å forbedre slangeløse dekk. For når dette oppsettet fungerer, finnes det ikke noe bedre. Uno-X kjører eksempelvis med slangeløse dekk, og kan rapportere om langt færre punkteringer og mindre jobb for mekanikerne.

Felgene til clincher og slangeløse dekk er i det store og hele like, men noen produsenter garanterer ikke at deres felger vil fungere med slangeløse oppsett. Specialized, som var blant de mest ivrige forkjemperne av slangeløse dekk til  landeveissykling anbefaler ikke å bruke deres nyeste felger uten slanger i dekkene. 

Det er mer å sette seg inn i, men store fordeler om en tar jobben.

Men vent, det finnes mer!

Eller vent, ikke helt. Det finnes kombinasjoner av det du har lest ovenfor. Israel Start Up Nation har for eksempel eksperimentert med slangeløse tubulardekk, et konsept de gjør alt de kan for å skjule fra ivrige journalister. Men de forsøker.

Et annet konsept er at proffene putter slanger inni slangeløse dekk. Dette gjøres etter det vi har forstått for å ha maksimal punkteringssikkerhet. Ulempen er selvfølgelig noe ekstra vekt og den ekstra rullemotstanden friksjonen mellom de to gummiringene skaper. 

Hva skal du velge?

Vil du ha det enkelt, gå for clincherdekk med slange. Vil du ha det nyeste, velger du slangeløse dekk. Tubulardekk anbefaler vi for nostalgiens del, og har du tubulardekk på sykkelen din har du uansett tatt et standpunkt – og neppe lest helt hit.

God tur!