Om du tror at de «biologisk nedbrytbare» sykkelflaskene som kastes under ritt og trening blir borte i naturen, tro om igjen. Flaskene blir liggende akkurat like lenge som vanlige flasker.
FORSVINNER ALDRI: Nei, denne flasken blir ikke borte i naturen. Skal den forsvinne trenger du et industrielt komposteringsanlegg. Foto: Elite.
Lesetid: 4 minutter
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt norske og utenlandske sykkelkommentatorer la seg lure av grønnvaskingen til flaskeprodusentene. Når de får spørsmål på skjermen om hva som skjer med flaskene proffer og amatører gladelig kaster i veikanten, refereres det til at de er biologisk nedbrytbare, med en uvitende antagelse om at de blir borte av seg selv.
22. april er også kjent som Earth Day, en merkedag for miljøvern etablert tidlig på 70-tallet. Merkedagen druknet i 2020 naturlig nok i koronanyheter, men likevel var det enkelte i sykkelbransjen som så sitt snitt til å sko seg på merkedagen.
Produsenten Elite er kjent for å lage både ruller, sykkelkofferter, flaskeholdere og sykkelflasker, og lanserte til Earth Day 2020 en ny, nedbrytbar sykkelflaske. Men hvor nedbrytbar er den egentlig?
Det gjør de på ingen måte. De blir liggende akkurat like lenge som en vanlig plastflaske.
DET BLIR BEDRE: Så godt som alle sykkelritt med selvrespekt har opprettet kastesoner. Her fra Giro delle Dolomiti. Foto: Arrangøren.
Hvordan kan de brytes de ned?
Det finnes en viss sannhet i grønnvaskingen om biologisk nedbrytbare flasker. De kan brytes ned å bli til jord. Men skal dette skje, må de behandles i spesielle komposteringsanlegg med et helt unikt mikroklima i jorden. De må i tillegg behandles aerobt, altså med tilgang på luft.
Skal en slik flaske brytes ned må den være i et komposteringsanlegg som holder cirka 70 grader i jorden. Produsenten sier riktignok på sin hjemmeside at dette er forutestningen for at den skulle brytes ned, men tiden er satt i parantes. De beregner at det vil ta mellom tre måneder og fem år før den er helt nedbrutt.
Men da er den bare nedbrutt, uten å gi næring tilbake til naturen.
UHELDIG: Proffene kaster fortsatt flasker under ritt. Det fører til at amatører gjerne gjør det samme. Foto: Cor Vos.
Kan du kompostere den hjemme? Nei.
I en kompostbinge vil det være høye temperaturer naturlig, de vil typisk ikke fryse om vinteren om mikroklimaet er riktig. Men i en vanlig hagebinge vil det skje absolutt null og nada med en slik flaske. Du har ikke sjans.
Skal disse flaskene i det hele tatt kunne brytes ned i Norge finnes det kun ett sted for dette, hos SIMAS i Kaupanger. SIMAS står for Sogn interkommunale miljø- og avfallselskap, og er et samarbeid mellom kommunenen Aurland, Høyanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.
Og hit kommer aldri flaskene fra proffene, heller ikke dine.
De blir liggende på jorder og i grøftekanter verden over, og der blir de liggende. For i åpent lende skjer det ingenting med en slik flaske.
Om en bonde som får denne på jordet skulle greie å vende den inn i jorden under våronna, med et håp om at den skal bli borte slik det er lett å tro i følge produsentene, vil det ta mellom 10 og 50 år før den er blitt borte. Gitt at temperaturen er jevn. Det er den ikke akkurat på et norsk jorde.
Og husk det vi sa om at komposteringen trenger godt med luft. Det finner en ikke akkurat under torva på en havreåker.
Hvor lang tid det faktisk vil ta vil ingen av oss finne ut, trolig vil vi selv være brutt ned lenge før flasken.
KAN FÅ BOT: Enkelte ritt har innført bøter for kasting av flasker i naturen. Foto: Cor Vos.
Hva med ølglassene på Øyafestivalen?
Musikkfestivalen i Oslo fikk i sin tid oppmerksomhet for sine miljøvennlige ølglass, som skulle kunne brytes ned biologisk. Litt det samme som med miljøvennlige tannbørster du kanskje har sett i butikken. Vår skribent Thomas Rem ville finne ut hva som skjedde med disse produktene om en gravde de ned i bakken.
Etter ett år hadde det skjedd absolutt ingenting. Verken med ølglass, tannbørste eller en nedbrytbar maispose.
Skulle det eventuelt ha skjedd noe, måtte vi sendt dem til Kaupanger.
GRØNNVASKING: Det ser jo så vakkert ut. Men havner flasken på et jorde, blir den liggende til noen fjerner den. Denne flasken har ukjent produsent, og ingen garantier for noen som helst kompostering. Foto: Ebay
Hva er poenget med biologisk nedbrytbare flasker?
Fint lite. De er på sitt vis bedre enn vanlige flasker, som aldri vil brytes ned. Vanlige flasker vil til slutt brytes opp, og bli til milliarder av biter av mikroplast. Etter noen hundre år vil de til slutt renne ut i havet med grunnvannet, ende i en fisk og siden i deg og meg.
Så hva skal du gjøre med flaskene du bruker, når de etterhvert er så ekle at du ikke vil bruke dem lengre?
Kaste dem i restavfallet. Ikke plastavfallet. Så blir de brent, og brukes til fjernvarme.
ER DET BEDRE? Tja, marginalt. Men i naturen skal den aldri. Foto: Tacx.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.