Franske oster er som franskmenn: Skjønnhet som ikke nøler et sekund med å kaste deg ut i et endeløst helvete. Nettopp derfor styrer jeg unna ost som sykkelmat.
I 2016 syklet vi Tour de Mont Blanc, et av de hardeste turrittene i Europa. Løypen tar korteste vei rundt Mont Blanc-massivet, vi snakker 8800 høydemeter fordelt på 33 mil.
Jeg var ikke så veldig begeistret for matsatsjonene i det rittet, men min makker David Støre, han lot seg begeistre av all den gode osten som var å få. Jeg anerkjente ikke umiddelbart osten, men lot meg etterhvert rive med - altså det som skulle bli min bane.
Det var kanskje ikke så rart det var ost som sto på menyen i dette rittet. Oppe i de mange fjellene vi syklet den dagen, enten det var i Italia, Frankrike eller Sveits, var det gressende kuer så godt som overalt - ost var åpenbart en viktig del av ernæringen i området.
Det var til tider som å være midt i en sending fra Tour de France. Der veien over passet nærmet seg toppen, fortsatte de gresskledde engene enda høyere opp i fjellsiden. Der tasset kuene rundt med sine tanketomme blikk, svarte og hvite i tøyet, fete og lykkelige, totalt uvitende til hvilken skjebne de snart skulle sende meg ut i.
MØØØØØLGEBIL: Det var kuer overalt under Tour de Mont Blanc, ikke rart det var ost på menyen! Foto: Henrik Alpers.
Langs løypen, eller veien for den saks skyld, var det utallige salgsboder der lokale bønder solgte ferske oster, pølser, honning og andre delikatesser. Alt så kortreist som du kunne få det, trolig ystet i en liten låve like i nærheten. Salgsbodene var enkle, og bestod bare av et respatex-bord, et partytelt og en velfødd budeie. Der vi kom syklende oppover og så de sto på toppene, med vimpler på teltet vaiende i vinden, var det umulig å tenke på noe annet enn tv-bildene fra feltets synsvinkel i Tour de France.
Men ikke var vi med på Tour de France og ikke hadde vi tid til å stoppe underveis, langt mindre greide vi bli enige om hvordan vi skulle få med et digert ostehjul på lomma. Det ble med ost på matstasjonene.
Men så:
På veien hjem hadde vi leiebil med god plass. Med sparepenger på konto gikk vi aggressivt til verks. Vi hadde god tid til flyet og stoppet hos en budeie. Ingen skjønte hva som ble sagt, men hun skulle ha penger og vi skulle ha ost.
Ned i sykkelbagen smuglet jeg den dagen en gråmelert ball av en ost på to kilo, samt noen mindre ostehjul på størrelse med en snusboks.
Ferien var etterhvert over, og noen uker senere hadde vi igjen felles lunsjbord på kontoret. Ryktene om den gode osten jeg hadde tatt med fra Frankrike spredde seg som ild i tørt gress.
Mens jeg pakket ut osten og pakket inn historien om hvordan den var ervervet, steg forventningen.
Det var ost nok til alle, kvinner som menn, det var ost for mange dager fremover. Smaken var en høydare - konklusjonen likeså: For en gave! For en mann! For et ritt! For en bragd!
FOR EN OST!
Men så.
OSTELAND: I Alpene og Pyreneene finner du ost overalt. Her fra en tilfeldig valgt, osteløs sving. Foto: Henrik Alpers.
Det tok bare en time etter inntak av osten før formen min raste nedover like fort som den grå tokilosballen ville trillet ned Alpe d’Huez. Kvalmen tok meg, og det var så vidt jeg rakk å krølle meg rundt Landeveis herretoalett før osten ville ut friluft, det var åpenbart der den hørte hjemme.
Men kunne det virkelig være osten sin feil? Kunne jeg ha spist noe annet den dagen?
Jeg skal love deg det var osten sin feil.
Da andremann måtte kaste inn håndkleet med magesjau dagen etter var det litt morsomt.
Da tredjemann tok telling var det litt skummelt.
Da ansvarlig redaktør i selskapet slet med å gjennomføre et foredrag om skredsikkerhet for å kaste opp luktet det alvor.
Den ene etter den andre kom ikke på jobb de påfølgende dagene. Alle av samme årsak: Osten hadde tatt dem.
Sistemann ut med sykefravær var selvsagt daglig leder. Da han sendte epost om at han ikke kom og samtidig sendte ansvaret for at 75 prosent av de ansatte ikke kunne jobbe på grunn av Alpers’ alpeinnkjøpte og upasteuriserte ost – da var saken klar.
Jeg måtte bli arbeidsløs.
Bare se det for deg, 75 prosent av Stortinget ute med magesjau fordi Bård Hoksrud tok med en ost uten sikkerhetsklarering. Eller at 75 prosent av de ansatte i Facebook, Google eller Equinor ikke kunne jobbe på grunn av en Camembert.
Det blir oppsigelse av slikt.
Men bevisbyrden var juridisk krevende og daglig leder av den sporty typen. Jeg red av stormen, slik jeg hanglet meg i mål i 3330 kilometer lange Tour de Mont Blanc.
Men aldri, aldri, aldri om jeg spiser fransk ost fra veikanten i et sykkelritt igjen.
Innhold per 100 gram, basert på kittmodne oster generelt
Energi (kcal) 1746
Energi (kJ) 422 kJ
Fett 38 gram
Hvorav mettede fettsyrer 25 gram
Karbohydrat 0 gram
Protein 20 gram
Salt 1,5 gram
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.
