Kart og GPS-spor til Tofterunden - en vakker sykkeltur på Hurumlandet

GPS-spor, turforslag og kart:

Vårt turforslag starter ved Holmensenteret i Asker, der det tidligere lå en sykkelbutikk. Det gjør turen litt over ti mil lang. Det er gode sykkelveier et godt stykke ut på Hurum, følg gjerne disse.

Starter du i Oslos vestligere deler blir turen typisk 130 kilometer.

Vårt utgangspunkt er en liten hyllest til Asker CK, som et minne over de mange gangene de har møtt opp akkurat her for å gyve løs på dagens langtur.

Dette er de harde fakta om Tofterunden:

• Distanse: 105 kilometer

• Høydemeter: Cirka 1600

• Underlag: Asfalt

• Beregnet tidsbruk: 3,5 til 5 timer sykling

• Kaffe eller mat: Vilma sjøbad , Sand gård, Vollen bakeri, YX på Klokkarstua

• GPS: https://www.strava.com/routes/2850314199575702832

Dette må du vite om Tofterunden

Andre turer i samme område

Siden du nå sannsynligvis befinner deg i nærheten av Oslo et sted, anbefaler vi deg en tur i området rundt Drammen. Dette er en skikkelig øde runde, der blant annet Mads Kaggestad har lidd i hundrevis av mil.

Du bør også sykle en tur i Follo. Her finner du tusenvis av kilometer med asfalt og grus, og siden dette hovedsaklig er gårdsveier er det knapt trafikk å se. I denne guiden finner du flere Oslo-og Follo-turer.

Er det grus som gjelder anbefaler vi deg å sjekke ut Nordmarka-guiden. Her er grusen i verdensklasse.

Vår opplevelse av Tofterunden

I begynnelsen tok jeg toget på jakt etter langturer og syklet hjem. Så fant jeg meg en klubb, og brått gikk langturene fra å være en hjemtur til en opplevelse. Siden da har det vært både langt og hardt, norske og franske fjell, og afrikanske og amerikanske flater.

Som en bortskjemt unge prøver jeg å tenke tilbake på mitt første leketøy, tilbake til den første langturen som lirket ut den ubeskrivelige følelsen som gjør at jeg setter meg på sykkelen, igjen og igjen.

Jeg husker godt at det var to ting som forsterket følelsene i nybegynneren den varme junidagen. Det var noe ubeskrivelig flott og sørlandsk over landskap og omgivelser, og det var at turen gikk i min egen bakgård. Hvordan kunne jeg ikke vite om disse fantastiske strekningene?

– Hurum? Joda, du sier noe, du har kanskje rett? Når jeg tenker meg om er det kanskje så flott, mulig jeg er blitt litt blind?

Kompisen min Anders må tenke seg godt om for å huske om det er så fint som jeg påstår. Jeg møter han og Colin ved Holmensenteret i Asker. Når vi kommer til Slemmestad og den første, lange bakken begynner, møter vi også landskapet og bebyggelsen som gjør denne turen til en ren opplevelse.

Over bakketoppen der jordet og et hvitt trehus ligger på venstre hånd, følger en nå smal, hvitstiplet asfaltlinje som krøller seg nedover utforkjøringen, gjennom skarpe svinger og over tette bakkekuler.

Ved Nærsnes begynner den maritime kystbebyggelsen med hvite trehus å få dominans over 50-tallets urstygge firkantbygg. Hagene prydes av epletrær pakket inn i stakittgjerder, og furutrær, skifer og knauser med svaberg danderer friområdene

– Skjønner du eller, det er jo dette jeg snakker om! Akkurat her, var det jeg fikk godfølelsen første gang!

Jeg går ikke akkurat stille i gangene når jeg ivrer etter å forklare noe, og Colin og Anders humrer da de tenker tilbake på den hårete nybegynneren jeg en gang var, og hvordan jeg må ha sett ut da jeg fikk gåsehud av omgivelsene. Med bølgeskvulp på venstre hånd og kystskog på høyre fortsetter vi forbi Ramton Camping, opp brattkneika ved Båtstø, før det igjen går utover langs kysten ved Åros.

Og om noen hadde kidnappet deg, tatt bind for øynene dine, plassert deg langs veien her og bedt deg gjette hvor i landet du var hadde du aldri i verden gjettet Hurum et par mil fra hovedstaden.

Du hadde banna bein svart Grimstad, Arendal eller et annet sted med fordømmende bedehus. Kilometeren senere runder vi innom Sætre. Her kan du enten ta opp kneika til høyre for en kortere runde om Klokkarstua, eller fortsette idyllen til Tofte.

Vi sykler rett frem.

Så langt øyet rekker ser vi en hvitstiplet linje mens vi passe sultne hører på bølgeskvulp. Der en ikke-syklist for lengst ville kastet i seg mat, er det syklistenes selvpålagte lodd å trille videre kilometer på kilometer for å finne det rette spisestedet.

Et par kilometer før vendepunktet Tofte, står vi under en palme på Villa Malla og ser på solen. Syklister er mer enn velkommen. Mens Oslofjorden bader i skarp høstsol, lurer vi et øyeblikk på hvorfor vi ikke alltid spiser på buffé på langtur.

– Det er fordi vi snart skal opp kirkebakken. Det er jo ikke veldig enkelt med en halv restaurant i magen.

Anders' konklusjon er like bastant som jeg er baktung, men den vennskapelige duellen i turens kanskje leieste kneik må likevel gjennomføres.

Etter Tofte legger vi inn en ekstrasløyfe om sommerperlen Holmsbu, og får en drøy mil og et par hundre høydemeter ekstra. Vi begynner å bli sultne igjen av tanken på mat, og legger turen tilbake til det obligatoriske stoppet på Klokkarstua. Der ligger nemlig en liten bensinstasjon, med en forkjærlighet for oss syklister. Bensinstasjonen er glad i de tråkkende, og er et fast stopp for alle som tar turen forbi.

Liv Randi er den trivelige damen bak disken som alltid serverer hjemmelagete vafler når nåla di står på rødt. Ned fra Klokkarstua går veien langs Drammensfjorden. Det er sjelden asfalten er mer enn femti meter fra vannkanten, og den maritime strekningen er en stor kontrast til det bondske innlandet midt på Hurum.

Bakken som går opp fra Hyggen er alt annet enn hyggelig. Ingen av oss aner stignigsprosenten, utover at det er 100% slitsomt å komme seg opp. Gjennom skogen og forbi litt bortgjemt industri, en liten kilometer forbi Spikkestad, og så kommer vi til den lille hemmeligheten til Anders.

– Jeg satt og så på kart en dag da jeg fant denne veien. Jeg måtte jo prøve den sier Anders. Vi knekker av 90 grader fra Spikkestadveien, og inn på en miks av gammel, avsluttende asfalt og et gårdstun. Over bakketoppen damper vi gjennom støvskyen, og haster ned mot den skyggefulle og litt mindre stilige Underlandsveien.

Den tar oss til Heggedal, der en bratt serpentinsving tar oss opp til en syv kilometer lang vei, forbi beitemarker og Dikemark sykehus. Oppe på Drammensveien, fortsetter vi til venstre opp Liahagen og tar til Høyre når vi ankommer Gamle Drammensvei.

Nede i Asker sentrum blir det en ekstra tvangsrunde om Sem, som også inkluderer en kjapp titt forbi de kongelige kuene ved Skaugum. Den siste bakken ned til Holmensenteret går unna i voldsom fart.

Vi har jo ikke klatret noen store fjell, men de mange, lange og halvslakke bakkene har langsomt suget kreftene ut av oss. I bunn av honningkrukken skraper vi frem minnene og får oss energien som skal til for å ta oss tilbake til bilene.

Globetrotteren i oss må vel hjemme begrave arrogansen, og vi anerkjenner en gang for alle det storslåtte ved vår egen bakgård. Opplevelsene du får langs veien er unike for omgivelser så nærme en europeisk storby.

Å begynne og avslutte turen i et hektisk storbymiljø, er med på å forsterke reisen til en vakker opplevelse som bare er vår. Og den maritime følelsen, den lokale sjarmen og de bil-og endeløse jordene på Hurum?  Det er statister, gitt en rolle av velo-regissøren for å skape en av Norges flotteste langturer.