Etter skiftet endret været seg, og gikk over til duskregn og fem grader. Jeg holdt meg fortsatt bynært, litt uten en plan for hvor jeg egentlig hadde tenkt meg. Maridalen på nattestid ble et naturlig valg. Etter å ha sett Gudfaren før jeg dro ut ble jeg litt ekstra var på bilene langs veien. Fin lite mafiadrama i Oslo, men hva søren gjør alle bilene som står langs veien i Maridalen, og hvorfor har de kupélyset på?
I romjula i 2013 gjennomførte Landeveis redaktør Henrik Alpers utfordringen #festive500, hvor man gjennom Strava og sosiale medier skal dokumentere at man sykler 500 kilometer fra 24. til 31. desember. Utfordringen ble startet av klesprodusenten Rapha i 2010.
Henrik valgte å gjøre det på et særegent og spektakulært vis, nemlig på natta, og det ble dokumentert i en artikkelserie på Landevei.no.
Jeg ble vitne til verken vold eller drap, men var fortsatt ganske kald. Jeg bestemte meg for å legge turen til Kalbakken. Fra Kalbakken bestemte jeg meg for å følge den gamle traséen til Nordmarka rundt, og deretter komme meg over Nordstrand og ned til Bekkelaget. Den døgnåpne bensinstasjonen ved Bekkelagskaia skulle bli min lille kneipe.
Jeg tok turen gjennom byen før jeg dro hjem. På rådhusplassen ble jeg stående og titte rundt. En fyllik ranglet rundt på en sykkel han helt sikkert ikke hadde kjøpt selv. Han stirret lenge på meg før han trillet videre.
Jeg har vært i mange storbyer verden over, til alle døgnets tider. Det er alltid spesielt å se dem utenfra. Om kvelden kan du føle byen romle. Du kan se på London og kjenne at det ulmer, og at byen bare venter på å eksplodere til liv. Du kan se på New York og vite at trøkket du kjenner når det er stille eskalerer til det uhåndgripelige når morgenen gryr.
I Oslo, kan du kjenne stillheten midt på natten.
Oslo er en lillebror, en liten speidergutt i storbysammenheng.
