Mens vi på sommerstid kommer i form nærmest av oss selv fordi det er så morsomt å sykle, er innesykling ofte forbundet med hat på et forvist sted.
Vi furter på rulla i garasjer og boder, kummerlige forhold og ensomhet blir foreviget på Instagram som «karakterbygging».
LES OGSÅ: Dette er Wahoo Kickr Snap
For Mats André Kristiansen, Ole Martin Kristiansen, Christopher Einarsrud og Anders Odin Alveng var valget enkelt. De var lei av å trene alene, og fant heller ikke syklister på de ulike spinningsalene.
– På spinning opplevde jeg at det var meg, og mye kvinner over 45. Jeg spurte meg selv om hvor syklistene var, sier Mats André.
De startet Oslo Suffer Club, et innendørs sykkelsenter, av syklister og for syklister.
LES OGSÅ: Dette etapperittet bør du bli med på!
GRÜNDERNE: Anders Odin Alveng (t.v), Mats Andre Kristiansen og Ole Martin Kristiansen er de som startet Sufferclub. Programmerer Christopher Einarsrud var ikke til stede.
På Myrens ved Torshov bygget de om et kontorlokale til det de ønsker skal bli Oslo-syklistenes samlingspunkt om vinteren. Navet i lokalet er rommet med ti sykler, montert på Kickr-ruller fra Wahoo.
Markedets trolig beste rulle er likevel bare en liten bestanddel i hele konseptet.
– Vi har gjort store investeringer her inne. Alt du finner i lokalet er bygget fra grunnen av. Treningsrommet var ikke der da vi kom, så det er satt opp med lydisolerte vegger, forteller Anders.
Nå begynner det å bli detaljert, så hold deg fast. For det er slettes ikke bare lokalet som er bygget fra grunnen av. Hele den digitale hjernen som styrer stedet, hver eneste økt, hver eneste personlige brukerprofil og hvert eneste bilde er programmert fra grunnen av.
LYTT TIL: Podcast med Helvan og Halvan fra IK Hero!
MARKEDETS BESTE: Sufferclub bruker kun Wahoo Kickr ruller. Dette er trolig det beste markedet kan by på.
– Christopher har programmert alt sammen fra scratch, slik at vi skal ha mulighet til å endre økter, eksempelvis når en vil kjøre hardere nærmere sesongen. Da han var her første gang koblet han en liten dings til rulla, og basert på den dataen han fikk ut har han programmert alt sammen. Nå står det bare en Mac inne på et rom og styrer hele senteret, sier Mats André.
Så langt har han programmert åtte terskeløkter og en FTP-test, altså en test for å måle terskelwatten din. I skrivende stund er det flere økter som er under produksjon.
Snart kommer langkjøringsøkter til helgene, og de leker allerede med tanken på å sykle Tour de France-etapper live til sommeren.
– Da kan du se etappen på storskjerm mens du selv sykler ulike fjell på samme motstand, forteller Anders Odin.
SISTE SJEKK: Sindre Bjerkestrand Haugsvær justerer setet før start.
Selvdrevet med selvjustis
Det er ingen ansatte hos Suffer Club, men gründerne tar ofte skift på kveldstid, da gjerne for å trene selv. Det er et tett og intimt miljø på stedet, og så langt sørger medlemmene for å holde stedet i orden på eget initiativ.
Ved inngangen kan du selv lage kaffe fra Supreme Roastworks om du måtte ønske, eller fylle flasker til økten.
Innmelding og registrering skjer selvsagt online.
– Det første en gjør er å registrere seg på nettet med en profil, og så henter en medlemskortet sitt her en kveld. Det bør ikke ta mer enn 40 sekunder. Så er det bare å booke seg inn på en av de ulike øktene. Det at vi har ti sykler og ikke 40 gjør at det blir et ordentlig miljø med tett oppfølging. Du kan ikke gjemme deg i mengden, og det er lettere å bli kjent med folk, sier Ole Martin.
På besøk
Inne i salen sitter ti syklister klare for en pyramideøkt. Det er førstemann som booker time online som bestemmer hvilken økt som skal kjøres. Klokken er 18.55 og klokken 19.00 begynner timen.
– Tanken er at for eksempel kompisgjenger skal kunne booke hele timer og kunne velge økt selv, forklarer Mats André.
Viftene går for fullt, musikken er på moderat nivå. Volumet går automatisk opp når dragene starter og ned i pausene. På den måten kan rytterne snakke mellom slagene.
På en av syklene sitter Espen Jensen. Han besøker stedet for femte gang.
– Jeg er her for å bli en bedre syklist og få bedre form til sommeren. Jeg kunne sittet hjemme, men jeg får pushet meg mye bedre her. Jeg har stort sett vært her på terskeløktene. Jeg har kjørt de lange øktene med 20-og 10 minutters intervaller. I dag har jeg valgt en pyramideøkt, forteller han.
SYREANGREP: Espen Jensen besøker Sufferclub jevnlig, for å holde melkesyra unna til våren.
Sufferclub har engasjert flere ambassadører som bruker stedet jevnlig. En av dem er Kirsti Ruud.
Hun ønsker flere jenter velkommen.
– Jeg tror de aller fleste begynner med sykling fordi det er sosialt. Det er ingen grunn til at det skal falle bort om vinteren, og det stedet her er veldig bra sånn sett. Det er mange jenter som går på spinning, men der sitter du og trår i luften. Her kan du faktisk se fremgangen gjennom vinteren, og du får intensiteten din svart på hvitt foran deg, sier hun.
Vår opplevelse
Vi tok en testtur hos Suffer Club, og ble med på en 4*10 økt, subterskel.
Ved ankomst stedet finner jeg sykkel nummer tre, den er i størrelse 58 og er ferdig programmert til meg. Jeg sjekker at setehøyden er korrekt, det ligger både tommestokk og mikroverktøy i rommet, for de som ønsker å justere stem eller sete. Jeg har dataskrekk og således ikke registrert meg. Sufferclub har plottet inn data for meg.
Navnet er korrekt, og terskelwatten min er satt til 300. Hva den faktisk er vet jeg ikke, men for testturens del er ikke dette en absolutt nødvendighet.
Jeg får 15 minutters oppvarming, der en stor klokke hele tiden viser hvor lenge jeg har igjen. En intensitetsgraf går opp og ned avhengig av hvor hardt eller fort jeg tråkker, og midt i den varierende grafen ligger en konstant strek. Holder jeg meg i nærheten av denne er intensiteten optimal.
Konstanten endrer seg selvsagt avhengig av hvor hardt draget skal være.
STÅLKONTROLL: Alle rytterne har hver sin rubrikk på skjermen. Der har du oversikt over hva du gjør, samt hva de andre finner på.
Treningen krever ekstremt lite tankevirksomhet, og det er således lett å holde intensiteten. En av de andre rytterne tar en spurt. Jeg må selvsagt prøve å yte mer watt enn ham. Jeg river og røsker i rulla, men den flytter seg ikke en cm. Den er boltet fast til gulvet.
Naturlig nok yter jeg litt mindre watt enn på en utendørs sykkel med sideveis bevegelse. Men motstanden er jevn og progressiv helt opp til 1167 watt, da må jeg gi meg.
Det er svært få ruller som yter jevn motstand over 1000 watt. Siden sykkelen er festet til kassetten og ikke i navet med vanlig dekk har jeg fortsatt mange watt igjen.
Bortsett fra et par spurter til følger jeg det opprinnelige programmet. Det første draget føles så lett at det blir feil, mens de neste blir tyngre og tyngre. Det er et sikkert tegn på at økten er riktig gjennomført, noe som er vanskelig uten en skikkelig wattmåler. Da starter en garantert for hardt på første draget, og kan fort få mindre effekt av økten.
Jeg hater rulletrening, jeg er henvist til et roterom i leiligheten med liten skjerm og dårlig lyd. Derfor er jeg sjelden i form før sent på sesongen, noe jeg gjerne skulle endret på.
Det Oslo Suffer Club tilbyr er et genialt enkelt konsept. Det er rulletrening gjort morsomt. Det lille som foregår på skjermen foran deg, det at du har venner, eller fiender for den saks skyld rundt deg, gjør at du følger med på hva de gjør. Du har selvsagt intet ønske om å være det svake leddet.
CHILL OUT: Fire store vifter sørger for at det ikke blir altfor varmt i lokalet.
Denne formen for trening er også tilrettelagt for syklister, ikke folk som ubevisst setter seg på en spinningsykkel for å blåse reint. Jeg er ikke noe fan av folk som skriker i en spinningsal, jeg vil holde min egen kadens, og jeg digger ikke nødvendigvis å snakke med mødrene til de jeg gikk på videregående med.
Medlemsskap koster 600 kroner i måneden med en måneds bindinstid. Trener du to ganger i uken betaler du altså 75 kroner per økt, noe vi mener er en fornuftig pris.
Et av rommene hos Suffer Club står nå åpent, og skal straks fylles opp med sofaer og annet for å kunne være et sted å henge etter økten.
Vi anbefaler å slenge et par matter, gymballer, en redcord og skumruller inn der også, slik at du kan trene litt mage og rygg når du først er i gang.
Sufferclub har foreløpig ikke dusjer, dog er det fortsatt mange som tar kattevasken når de kommer hjem, uansett. Det jobbes med en samarbeidsløsning med treningssenteret på Myrens, vegg i vegg.
Oppsummert er Suffer Club et godt tilbud til Oslos syklister. Mitt personlige og fastgrodde hatforhold til rulla fikk seg en solid knekk, dette er faktisk sabla moro!
JUST HANGIN': Sufferclub ønsker å være et samlingspunkt for syklister om vinteren. De er kommet et godt stykke på vei.
Slik trener du hos Oslo Suffer Club
Oslo Suffer Club er kort forklart en treningssal, men med vanlige landeveissykler på rulle, og ikke spinningsykler slik man ofte er vant med. I salen finner vi ti Trek-sykler i ulike størrelser. Det er ingen instruktør som styrer intensiteten, dette avgjøres av hvilken økt som står på programmet.
Oslo Suffer Club tilbyr per i dag 10 ulike intervalløkter, slik som eksempelvis 4*10 minutter på subterskel. Her vil alle brukerne få opp en profil på den store skjermen, der de selv følger sin egen watt. Skjermen forteller deg hvilken intensitet du skal ha, og så er det opp til deg å oppnå den motstanden.
Wattmålingen er svært presis, slik at det er enkelt å legge seg i sin optimale treningssone.
Stedet jobber også med klatreøkter, slik som klatring til Tryvann, Grefsenkollen eller andre kjente bakker. På disse øktene vil motstanden i rulla justeres etter hvor bratt terrenget er. På denne type økt har du altså muligheten til å sykle om kapp med en bedre kompis uten at han forsvinner opp bakken.
Lurer du på hva din terskelwatt er, og hvilke intensitetssoner du bør jobbe i? Sufferclub tilbyr en enkel wattest, som du så bruker i din personlige profil.
Rullene som benyttes er Wahoo Kickr, som vi mener er den klart beste på markedet. Ingen ruller gir bedre sykkelfølelse eller mer presis wattfordeling.
FORSYN EDER: Kaffe fra Supreme Roastworks står klar til bruk, for de som ikke rakk å kickstarte dagen hjemme.
