Hjerteproblemene er et paradoks. Marius jakter svarene som kan hjelpe deg

Han er selv aktiv mosjonist, i hovedsak med løping og langrenn, og har i rundt 15 år forsket på hva trening gjør med hjertene til mosjonister.

Myrstads forskning har blant annet vist at det er høy forekomst av atrieflimmer (hjerteflimmer) blant deltakere i Birken, som har drevet med hard utholdenhetstrening i mange år.

– Det som er interessant er at vi ser en overlapp mellom forandringene som er ønsket, og som bidrar til at en er i god form, og de forandringene som kanskje ikke er så bra og kan øke risikoen for hjerterytmeforstyrrelser eller hjerteflimmer.

PSST: Søndag er det Flandern rundt! Er du klar?

Verdens første studie

I proffsykling har både Sonny Colbrelli, Zdenek Stybar og Chloe Dygert opplevd hjerteproblemer. Colbrelli ble tvunget til å legge opp, mens Stybar og Dygert har gjennomgått operasjoner og fortsatt sine karrierer.

Kunnskapen rundt hjerteflimmer for utholdenhetsutøvere er imidlertid lav, og med bakgrunn i dette ønsker Myrstad å finne ut mer.

Dermed ble verdens første studie rundt dette startet. Forskningsstudiet heter NEXAF (The Norwegian Exercise and Atrial Fibrillation Initiative) og er et internasjonalt prosjekt hvor en samarbeider med både St. Olavs Hospital i Trondheim, The Baker Heart and Diabetes Institute i Melbourne, Australia, og universitetssykehuset i Leuven, Belgia.

Veldig mange har hatt plager i flere år og vært til leger rundt omkring, uten å oppleve å ha fått god hjelp eller råd til hvordan en skal forholde seg til trening.

– Utgangspunktet for forskningsprosjektet er at det i mange år har det vært vanlig at når en idrettsutøver får påvist atrieflimmer, da blir en rådet til å kutte ned både på treningsmengde og intensitet. Det er det mange idrettsutøvere som ikke ønsker og det foreligger heller ikke forskning som støtter denne praksisen.

Prosjektet ønsker å finne ut av hvordan en kan og bør trene med atrieflimmer.

Så langt er det cirka 25 deltakere som er blitt en del av prosjektet, mens målet er å få med 120.

Alle deltakerne får en liten hjerterytmemonitor implantert under huden. Den registrerer hjerterytmen kontinuerlig og kartlegger atrieflimmer. I tillegg er de blitt utstyr med treningsklokker, slik at all trening og data logges.

– Vi opplever at mange synes dette er nyttig, at de får en mulighet til å håndtere hjertesykdommen, og prøve å kontrollere det med å styre for eksempel treningsintensiteten.

I studiet trekkes deltakerne til en av to grupper. Gruppene skal trene med ulik intensitet, og målet er å se om treningsintensitet har betydning for hvor mye atrieflimmer idrettsutøvere får.

Myrstad og hans kolleger er interesserte i å komme i kontakt med utøvere som har fått påvist atrieflimmer.

– Studien er mulighet til å få særlig tett oppfølging av tilstanden og grundige undersøkelser som ultralyd av hjertet og testing av maksimalt oksygenopptak. I tillegg kan man, sammen med belgiske og australske syklister og triatleter, bidra til å øke kunnskapen om denne hjertesykdommen.

Syklister og andre som er interesserte, kan komme i kontakt med forskerne via nettsiden: www.nexaf.no/detraining.

Denne gruppen er spesielt utsatt

I utgangspunktet forbinder en gjerne utholdenhetstrening med noe som styrker hjertet og forlenger levetiden.

Myrstad er ganske klar på at det er ganske mye en fremdeles ikke vet. Men han skisserer noen ting som kan ligge bak atrieflimmer.

– De som er i god form og har trent mye har en lavere hvilepuls. Det er et eksempel på hvordan trening over tid påvirker hjertesykdom, sier han – og fortsetter:

– Det er også godt kjent at idrettsutøvere har større hjerter enn andre. At en får en tykkere hjertemuskel og at en får større hulrom i hjertet, som er et resultat av trykkbelastningen og det store blodvolumet hjertet jobber med under trening. Når de repeterer over uker, måneder og år, så gir det forandring av hjertet som en kan se med det blotte øyet med et ultralydapparat.

Men så vet en heller ikke alt om hvorfor dette skjer med noen og ikke med andre.

– Er det noen som er spesielt utsatt?

– Så langt er det menn det er forsket mest på, og det ser ut til at menn fra 45-50-års alder har en høyere risiko for treningsutløst hjerteflimmer. Og jo høyere alder, jo høyere forekomst. Hjerteflimmer er veldig sjeldent blant unge, og treningsutløst hjerteflimmer er sjeldnere blant kvinner enn menn.

– I utgangspunktet ikke farlig

Det finnes enkelt behandlingsformer, men alle kommer med nedsider.

– Du har behandlingen som heter ablasjon, som er en operasjon hvor en går inn og forsøker å manipulere ledningssystemet i hjertet. Det virker godt hos noen, men mange får tilbakefall og noen trenger flere behandlinger.

– Og så er det tablettbehandling, som er noe som de fleste idrettsfolk ønsker å unngå fordi det har bivirkninger. Hjertemedisiner som bremser pulsen er et eksempel på medikamenter som ofte brukes ved atrieflimmer. Disse påvirker den fysiske formen og evnen til å ta seg ut og å øke hjerterytmen under trening og derfor ikke så godt egnet for denne gruppen flimmerpasienter.

– På hvilket punkt er atrieflimmer farlig?

– Der og da er atrieflimmer i utgangspunktet ikke farlig. Over tid kan det påvirke hjertefunksjonen negativt, hvis det ikke blir behandlet. Når en blir eldre og har andre hjerte- og kar-risikofaktorer, er det forbundet med en økt dødelighet og risiko for hjerneslag. Det har med å gjøre at når hjertet flimrer, har blodet lettere for å levere seg, og så kan det dannes blodpropper som går opp i hjernen.

– Men for den gruppen av atrieflimmer-pasienter som er idrettsutøvere, er det først og fremst det her med at det gir veldig plagsomme symptomer.

Kan det være aktuelt for deg å delta i studien? Sjekk her for mer informasjon.