– Man skal ikke juble før man har passert mål

Men i stedet for å sikre gullet, løftet hun høyrehånden til seiersgest alt for tidlig. Hun slipper styret omtrent to sykkellengder før mål, noe som trolig koster henne gullet.

– Jeg hadde gått gjennom avslutningen nøye, og planen var å komme tidlig inn i svingen. Det gjorde jeg. Jeg så Emilie Moberg rett foran meg og raste forbi henne. Jeg visste at bakkespurten skulle passe meg bra, og da jeg lå først an trodde jeg at jeg skulle vinne. Jeg tråkka på og tråkka på og trodde jeg vant. Men det gjorde jeg jo ikke, sier hun.

Lystads feiring av seieren er absolutt ikke første gang en syklist jubler for tidlig. Oscar Freires seier i Milano-Sanremo, der Erik Zabel mister seieren ved å juble for tidlig, er kanskje det mest kjente eksempelet.

saken fortsetter under

Dommeren kåret feil vinner

Det var mange som var usikre på hvem som faktisk var vinner av rittet, og Lystad fikk tidlig beskjed om at hun var ny Norgesmester. 

– Jeg fikk beskjed av sjefskommisæren at jeg var vinneren, men jeg greide ikke helt å tro på det, sier Lystad.

Og der fikk hun rett.

For i det hun nærmer seg målstreken og knytter neven i været skyver hun samtidig sykkelen bakover, mens gullvinneren Mie Bjørndal Ottestad gjør det motsatte.

Bjørndal Ottestad senker hodet, strekker armene og skyver sykkelen fremover. Det kan «gi» mellom fem og 15 centimeter, og i dette tilfellet var det nok til å få den nødvendige centimeteren som skulle avgjøre medaljekampen.

Og spurten til Bjørndal Ottestad var på ingen måte ideell, hun spurter faktisk ikke en gang i bukken.

Måldommeren bekrefter at det er snakk om ni tusendedeler som skiller de to. I mange idretter ville ikke det vært nok til å få tildelt seieren.

– Hva tenker en når gullet ryker på denne måten?

– Det har jo gått opp for meg. Man skal ikke juble før en har passert mål. Men jeg vet ikke om jeg hadde vunnet om jeg ikke hadde jubla, sier hun.

Lystad var en outsider i dagens ritt, og en av de eldste som har blandet seg inn i medaljekampen. Det ser det ut til at hun har tenkt å gjøre i flere år fremover.

– Var dette den siste sjansen til å ta et NM-gull?

– Jeg tar ett år av gangen, og for min del er ikke alder en hindring, jeg er blitt bedre og bedre jeg også. Så lenge jeg har motivasjon til å trene om vinteren, tar jeg ett år til.