Det oppstod full forvirring under helgens NM i sykkelkross i Arendal, da forbundets dommere krevde at alle som skulle stå i service-depotene hadde løst service-lisens.
I følge UCIs regelverk, som forbundets dommere jobber etter, skal servicepersonell i pit-sonen skal ha lisens, men dette er en regel som aldri har vært praktisert i norsk sykkelkross, og som dermed fåtallet kjente til.
Etter ampre diskusjoner ble løsningen at flere løste servicelisens der og da. Utgiften er minimal, men leder av Teknisk utvalg i NCF, Bjørn Birkeland, ser nå at regelhåndteringen ble gjennomført så firkantet at NCF refunderer de utgiftene som oppstod:
– Grenutvalget kontaktet oss etter mesterskapet angående dette med servicelisenser. Vi gjør om på ting som blir håndtert urimelig der vi kan. Dette er et tilfelle der vi kan gjøre det. Vi ser i ettertid at vi må være tydeligere på hvordan dette skal håndteres for neste sesong. Her har vi ikke kommunisert godt nok, og her må vi i teknisk utvalg og grenutvalget sette oss ned og se på hva som er hensiktsmessig slik at vi får på plass en bedre løsning for neste sesong, og om vi skal ha en slik servicelisens for sykkelkross, sier han.
LES OGSÅ: 150 kroner i bot for manglende startnummer
Saken fortsetter under
DISKUSJON: Hoveddommer Tor Arne Oltedal diskuterer lisenskravet med grenutvalgets representant, Sindre Rønning. Foto: Pål Westgaard
Men før denne avgjørelsen falt fra forbundets side, har det vært stor misnøye i sykkelmiljøet det siste døgnet. Det ble nemlig aldri kommunisert at dommerne ville ta tak i denne problemstillingen i forkant av rittet. Grenutvalget i sykkelkross har også kommunisert at det holder å være akkreditert til pit-sonen, da i form av å bære trøye til klubben du skal hjelpe.
Frustrasjonen og forvirringen ble forsterket da hoveddommer Tor Arne Oltedal likevel gikk med på at de som hadde servicelisens kunne bistå på tvers av klubbene, uavhengig av lisensklubb.
– VILKÅRLIG REGELRYTTERI
Bjørn Haraldseth, som er en del av støtteapparatet til Swix Hard Rocx, raste mot dommerne.
– Dette var bare dustete. Skulle de virkelig vært regelryttere, så er det ikke en meter av NM-løypa som er innenfor regelverket. Ikke hindrene, ikke bredden på løypa, ikke premieseremoniene. Da blir dette så utrolig dustete, sier Haraldseth.
Han understreker at verken ryttere eller støtteapparat bryr seg om slike tekniske avvik så lenge det ikke går utover sikkerheten eller rettferdig konkurranse.
– Vi er en mikroidrett innen sykkelforbundet som opererer nesten uten ressurser. Vi gjør dette fordi det er moro, og det er ingen som får en krone for noe som helst, med unntak av kommisærene som får en liten sum for å stille opp. Vi er fullstendig tuftet på velvillighet og frivillighet, og da må vi være litt fleksible. Her har vi å gjøre med dommere som plukker ut enkeltparagrafer som de bestemmer seg for å håndheve på en rigid måte, samtidig som de mister enhver evne til å bruke sunn fornuft. Det går ikke an å diskutere med dem. Da er konsekvensen at alle bare går og ler av dem og det hele blir en stor vits, samt at alle mister respekten for dommerne, forklarte han.
Saken fortsetter under
UREGLEMENTERT: Verken løypemerking, løypebredde eller tekniske krav til hindre fulgte boka gjennom hele løypa. Foto: Pål Westgaard
Når Haraldseth får høre at forbundet i ettertid har besluttet at de som har løst lisens i helga nå vil få dette refundert, poengterer han at dette ikke handler om lisenskronene.
– Det er ikke pengene det har med å gjøre, det handler om evnen til å håndtere en situasjon. Det skjer gjentatte ganger, det er der jeg blir frustrert. Det er når autoritetene som skal ta vare på idrettene, altså grenutvalget, når de er tilstede og søter og rådgir kommisær, og kommisær ikke klarer å lytte til råd, da er vi ikke i nærheten av å samarbeide innen idretten. Det er problematisk. Det har skjedd før, at dommerne har så stort markeringsbehov på en paragraf de har lest seg opp på at de ikke klarer å lytte, kommenterer Haraldseth.
AVVISER MARKERINGSBEHOV
Sjefskommisær Tor Arne Oltedal opplyste til Landvei at han fulgte dommerinstruksen. Da han ble spurt om norske sykkeldommere har et markeringsbehov, lød svaret klart og tydelig:
– Nei.
Oltedal mener han og dommerstaben har handlet helt korrekt i denne situasjonen, og avviser samtidig mistanken om manglende erfaring innenfor sykkelkross.
– Dommerne er oppnevnt av NCF for å gjøre en jobb på sykkelritt. Da spiller det ingen rolle hvor mange ritt de har dømt i de ulike grenene. Vårt oppdrag er å se til at rittet gjennomføres på konkurransemessig like vilkår både sportslig slik at rett person kåres som vinner, at rittet er korrekt gjennomført teknisk, at det er gøy for publikum og at sikkerheten ivaretas for alle. I regelverket står det at det kreves akkreditering for å ha lov til å være tilstede i konkurransen. Lenge har klubbdrakt fungert som akkreditering, men en klubbdrakt kan jo alle kjøpe. På lisensen står det hvilken funksjon du har i rittet. Det har alltid vært gjeldene, og vi kan ikke si at en regel ikke skal være gjeldende fordi den ikke har vært praktisert.
– Dette var andre gang norske dommere høstet negativ omtale blant utøvere og støtteapparat. Kan det tenkes at dere har hatt en for rigid regeltolkning?
– Hadde vi gått rundt og målt vinklene på setene til alle rytterne på krossritt, da kunne vi snakket om at vi var rigide. Vi sjekker ikke hele geometrien på kross-sykler. Men når vi sikrer at rett person er på rett sted under rittet slik at vi kårer rett person som vinner, da føler ikke jeg at det er rigid. For å ta en parallell til utstyrsregelverket, så er det i kross en regel som sier at maksbredden på dekk er 33 millimeter. Vi må tenke på hvorfor regelen er der. Bredere dekk kan gi en urettferdig konkurransefordel, og da må vi håndheve regelen, slik at vi kårer rett vinner. Dekkene kommer med dimensjonen påtrykt på siden av dekket. Vi har en rigg som ligger på 33 mm og litt slingringsmonn som dekket må passe inn i på rittdagen. Hva da men hvis noen kommer med et dekk som har påtrykt 33 på siden og det likevel ikke passer i riggen? Når vi kommer til menn elite i et mesterskap, skal de ligge godt innenfor regelverket. Når vi sjekker lisenser, sikrer vi at rett person får hjelp fra rette person godkjent av rytterens klubb. Sånn har det alltid vært, og slik vil det alltid være, og det gjelder alle grener. Derfor står dette i forbundets generelle bestemmelser, på punkt 1.1. Det gjelder for alle.
FAKTA Dette er regelen som ble håndhevet under kross-NM:
Kravet om lisens og hvem som skal løse lisens er beskrevet i NCFs generelle bestemmelser 1.1.010 om Lisenser:
Følgende må ha lisens
1.1 En aktiv syklist (mann eller kvinne, aldersbestemte klasser, alle disipliner)
1.2 En tursyklist
1.3 En pacer (motorsykkel, moped, derny)
1.4 Et lagsmedlem
1. Leder
2. Lagleder
3. Trener
4. Lege
5. Annet medisinsk personell
6. Mekaniker
7. Sjåfør
8. Enhver annen funksjon skal spesifiseres på lisensen
1.5 Andre
1. Administrator (status skal spesifiseres på lisensen)
2. Kommisærene (grad skal spesifiseres på lisensen)
3. Enhver annen funksjon skal spesifiseres på lisensen
1.6 En arrangør
1. Rittleder
2. Enhver annen funksjon skal spesifiseres på lisensen
(Kilde: NCFs Lov og Regelverkshefte, generelle bestemmelser)
STRESS: Det var jentenes start lisensbråket gikk mest utover, men også de fikk hjelp i depotet selv om avgjørelsen først var klar like før start. Foto: Bengt Ove Sannes
