Full forvirring i juniorenes gateritt: Ingen visste når spurten gikk

– Jeg spurtet, men ikke han andre gjorde ikke det, forteller Mikal Grimstad Uglehus, som til slutt sto igjen som norgesmester, til Landevei.

Det så ut til at Bergen CK-rytteren dro opp spurten, men Simen Evertsen-Hegreberg (Stavanger SK) svarte aldri med en ordentlig spurt, og Uglehus' spurt ble litt halvhjertet.

Samtidig gikk det et gisp gjennom publikum, før det ble øredøvende stillhet blant de mange oppmøtte.

Også en større delegasjon fra NCF, inkludert både President Jan Oddvar Sørnes og Generalsekretær Eystein Stokstad, så forvirret på hverandre.

Den samme forvirringen gikk gjennom rytternes hode.

– Jeg ble litt stresset, for jeg var sikker på at det var siste runde, men så tenker jeg at det er én runde til og er redd vi skal bli tatt igjen bakfra. Men vi holdt det inn så det var greit uansett, sier Uglehus.

En runde senere kom det en ordentlig spurt fra duoen, og da var det også Uglehus som var først over streken, én runde etter de faktisk hadde målgang.

– Det var litt rot på slutten med hva som var siste runde og ikke, men jeg tok i hvert fall begge spurtene, sier Uglehus med et smil.

– Greit for juryens del at han tok meg

Uglehus tok den spurten klart foran Evertsen-Hegreberg, som forteller følgende om situasjonen.

– Det ble litt styr på slutten, for vi kjørte egentlig en runde for mye. Men jeg hadde ikke oppfattet det, men han Mikal spurtet jo ... Jeg trodde egentlig han økte farten, så jeg satte meg bare på hjulet og trodde det var en runde igjen, sier Stavanger-rytteren.

Han sier lattermildt at han er glad for at Uglehus til slutt tok han i det som til slutt ble den tellende spurten.

– Det var greit at han tok meg, for da ble det mindre styr for juryen.

NCF Sjefskommisær: – Vi velger å se på det sportslige resultatet

Sjefskommisær i rittet, Heidi Stenbock-Haakestad satt i dommerbilen da forvirringen oppstod. Hun følger rittet både fra takluka og inni selve bilen, og var i ferd med å roe ned farten på lederbilen da rytterne fortsatte løpet den ekstra runden. 

– Jeg tror at de er kokt i hodet. Vi (kommisærer, red. anm) står der hvor rundeanvisningen blir gitt, og alle vet at det er en runde igjen. Det sies på speaker og det er ringt. 

– Hva skjer før den siste runden når situasjonen inntreffer?

– Jeg bremser ned, og rytterne fortsetter å kjøre. Da blir jeg redd for at det er en eller annen miskommunikasjon et sted. Vi fullfører runden, og så er det de samme rytterne som går over mål som nummer en og to. De har en solid ledelse, og de fortsetter å holde den. 

I hovedfeltet er det ikke gjort noe anslag til å spurte, de har bare passert mål, før de spurter på den siste runden.

– Hva er det som gjør at dere velger å la den ekstra runden som ikke skulle bli kjørt, stå igjen som tellende resultat? 

– Da velger vi at det sportslige resultatet for når det faktisk skal spurtes om plasseringer skal telle, og det gjøres på sisterunden. 

– Ble det ringt før siste runde?

– Ja, det ble ringt. 

– Ingen i publikum hører bjella. Kan den være for liten?

– Tja, godt spørsmål. Jeg hører det ringte, og Solveig (kommisær i NCF, red. anm) hører det ringer. Jeg vil si kommunikasjonen er tydelig nok. Det ringes, og de får skilt om tre, to og en runder før det ringes. 

Trodde han vant bronse

Det var ikke bare når spurten skulle gå som var usikkert, det var lenge også uklart hvem som tok den tredje pallplassen. Lenge jublet Bergen CK for å ha kapret bronsemedaljen, også, og Sander Nistad Stien var lenge sikker på at tredjeplassen var hans. 

Også våre bilder fra målgangen indikerte det samme - men målfotoets millimeterpresisjon kom til slutt med den dramatiske avgjørelsen. 

Nistad Stien var cirka en centimeter bak Tobias Nakken (Ringerike SK) i spurten.

– Det er selvfølgelig surt, for det er bare snakk om millimeter. Jeg vet at jeg kjørte et ganske bra ritt, jeg lå foran og pushet hele veien. Jeg fikk et bra opptrekk på den siste runden, men det holdt ikke inn til tredje.

– Trodde du selv at du var foran?

– Jeg trodde et lite sekund jeg var foran, ja. Men som en ser på bildet er det ikke lett å vite hvem som er forrerst. Men jeg hadde et håp om at jeg var på tredje. Et meter lengre oppløp, så hadde jeg tatt han. 

– Rent sportslig, hvordan oppleves dette?

– Dette kunne vært mitt største øyeblikk. Vi kom på andreplass på lagtempoen på onsdag, så vi har fått en pallplass. Men vi skulle ha hvertfall to på pallen i dag, men det holdt akkurat ikke inn.