Arne Blakkisrud har ikke gått glipp av Styrkeprøven en eneste gang siden han var gammel nok til å delta.
Det var i 1968, ett år etter at Styrkeprøven ble arrangert for første gang. Den gang var prosjektet at han og et knippe skøyteløpere fra Nannestad trengte egnet barmarkstrening, og fikk beskjed av treneren sin om at Trondheim-Oslo burde være en passende utfordring i så henseende. Senere har Blakkisrud bare fortsatt med det.
– Det sitter mest i topplokket. Det blir en livsstil, sier Blakkisrud.
LES OGSÅ: Test robuste grussykler med bukkestyre
Saken fortsetter under
UTVIKLING: Mye har forandret seg siden de første årene Arne Blakkisrud syklet Trondheim-Oslo. Foto: Privat
RUTINE
Etter 49 fullførte ritt har Blakkisrud etablert rutine på prosjektet.
– Jeg setter fra meg landeveissykkelen etter Trondheim-Oslo, og tar den fram igjen etter påske en gang. Da sykler jeg tre-fire ganger i uka fram til Styrkeprøven. Noen ganger er det relativt lange turer på ti-tolv mil, andre ganger kortere turer ned mot tre mil. Og de siste par ukene inn mot rittet slipper jeg opp litt. Da sykler jeg bare et par ganger i uka, og bare korte turer, men gjerne med noen bakker, forteller han.
Det er ikke hvert år han er like godt forberedt, men han er ikke av sorten som somler underveis.
– Jeg liker egentlig ikke å stoppe, og går helst ikke av sykkelen hvis det ikke er absolutt og strengt nødvendig. Men i år sykler jeg i et lag på 60 ryttere, og vi har lagt inn fire stopper. Hvis jeg får bestemme, blir de på fem minutter, maks. Da går toget. Jeg vil ned til Oslo på en normal tid, og har ikke lyst til å bruke mer enn 20 til 21 timer. Skal du holde på i ytterligere tre-fire timer blir det fryktelig lenge å sitte på sykkelen, sier Blakkisrud.
Noen ganger har det gått riktig radig, slik som i 1984, da han var med å vinne rittet med tida 15:58:38.
Se også: Livet på landeveien
Saken fortsetter under
RULLE: Det skal legges ned noen treningstimer hver vår, og noen av dem går inne. Foto: Privat
UTVIKLING
Blakkisrud blir heller ikke lei distansen. Han gleder seg over å se endringene i traséen og utviklingen innen utstyr. Da han begynte var det ingen som hadde sykkeltrøyer med lommer på ryggen. De syklet i T-skjorter, hadde to flasker på sykkelen, og stoppet på matstasjonene.
Giring var også et styr på de tunge gamle syklene. Det ble bedre etter hvert, og Blakkisrud var tidlig ute med å skaffe seg sykkel med giring på styret. De siste fire åra har han hatt elektroniske gir.
– Før måtte du planlegge girskiftet nøye. Nå kan jeg gire selv om jeg står og trår tungt. Det er bare å smokke til.
Traséen har selvsagt også endret seg siden 1968, og noen endringer har vært ekstra kjærkomne.
– Før var det for eksempel bare grusvei gjennom Drivdalen, og veien lå nesten nedi elva. Nå er det jo blitt rene autostradaen der, og den strekningen opp der merkes nesten ikke lenger, sier han.
Andre utfordringer er og blir seige.
– Heimdalsbakkene kommer bare fem-seks kilometer etter start, og de plager meg hvert år. Det samme gjør Sokndalen, sier Blakkisrud.
For ham er det verste over etter det.
– Når du kommer opp bakkene til Fokkstua er det bare å banke ned til Dombås og nedover Gudbrandsdalen. Når jeg kommer forbi Mjøsa og ut på Romerike kjenner jeg alle veiene, og det er folk som heier på oss overalt. Og da er du praktisk talt i mål, sier Blakkisrud.
LES OGSÅ: Kledd for vinteren
Saken fortsetter under
T-SKJORTE: Sykkelbekledning har kommet langt på de siste 50 åra, sier Arne Blakkisrud, her fra en av sine første Trondheim-Oslo. Foto: Privat
BLI MED PÅ SAMLING 2018: Enda mer av alt – flere turer, mer sosialt, mer stæsj – Norges eneste landeveisfestival
Men målgang er noe spesielt. Særlig når man vinner.
– Det å komme først i mål på Valle Hovin var veldig moro. Vi var fire stykker som syklet likt over mål, og foran oss kjørte bilen som tutet og blinket og rev ned målseilet og skapte et leven, minnes han.
Men i 2015 holdt arrangøren på å ødelegge hele rittet for Blakkisrud. Da var innkomsten lagt over Strømmen, gjennom et utall rundkjøringer og småkneiker til Ekeberg.
– Det var drepen med de bakkene opp der på slutten. Men i fjor var traséen inn mot mål helt super, sier han.
I år sykler Blakkisrud altså for 50. gang, og for første gang sykler han med et storlag rundt seg. Da Blakkisrud bestemte seg for å ta turen også i år, sendte han ut en forespørsel på Facebook om noen ville være med ham. Det var det. Han har fylt opp en hel pulje på 60 ryttere, inkludert 45 mann fra selskapet Bioracer på Romerike. De har matbiler og støtteapparat og egne trøyer. Blakkisrud gleder seg.
Om årets utgave blir siste gang, har ikke Blakkisrud tatt stilling til.
– Det får tida vise, og det avhenger jo av helsa. Men jeg kommer til å sykle i mange år til.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste LANDEVEI-innholdet hjem i postkassen.
FAKTA: STYRKEPRØVEN
Arrangert siden 1967, da med tre distanser: Trondheim-Oslo, Dombås-Oslo og Hamar-Oslo.
- Fra og med 1969 til og med 1996 var det kun en distanse: Trondheim-Oslo
- I 1997 kom Lillehammer-Oslo
- I 2002 kom Eidsvoll-Oslo
- I 2007 kom jenterittet Hamar-Oslo (som ble kjørt fra Hamar til og med 2011)
- I 2012 kom jenterittet Gjøvik-Oslo
- Fra 2014 var distansen Gjøvik-Oslo også åpen for mennNå med fem distanser: Trondheim-Oslo 543km, Kvam-Oslo 280km, Lillehammer-Oslo 191km, Gjøvik-Oslo 136km, Eidsvoll-Oslo 62km
EGET LAG: Team Arne Blakkisrud under treningssamling på Mallorca i vinter. Foto: Privat
