Thomas Svane Jacobsen, Styrkeprøven AS:
Når vi leser artiklene på Landevei om Styrkeprøven, er inntrykket at rittet er en beinhard konkurranse mellom ulike elitelag. Det er få setninger om at de fleste deltakerne sykler med betydelig lavere snittfart enn supermosjonistene i et eller annet team.
La meg aller først si at det er svært positivt at Landevei skriver om norsk sykkelsport. Det er ikke alltid lett å få oppmerksomhet i norsk media om et turritt, men gjennom Landevei viser det seg ofte at andre norske medier fanger opp nyheter om våre arrangementer.
Derimot tror vi at mange av artiklene kan forlede både sykkelinteresserte og andre aktører til å tro at Styrkeprøven kun dreier seg om hvem som kan sykle raskest fra enten Trondheim eller Lillehammer til Oslo.
I 2024 er vi tvunget til å arrangere uten lagkonkurransen, men vi tror ikke at det kommer til å bety mye for selve turrittet Styrkeprøven. Det er fortsatt svært mange mosjonister i både Norge og utlandet som kan tenke seg å utfordre seg selv både fysisk og psykisk på en lang og variert sykkeltur fra Trondheim til Oslo, spesielt nå når deltakerne til neste år må mestre både Dovre- og Venabygdsfjell.
Og selv om rittet blir noe kortere, så er det fortsatt over 500 km fra Trondheim til Oslo.
Det er nesten 9500 som har fullført Trondheim-Oslo siden 2010. Det er kun 244 av disse 9500 fullførte som har syklet på under 14 timer, det vil si holdt en gjennomsnittshastighet på mer enn 39 km/t.
Det er faktisk flere deltakere som har brukt mer enn 30 timer enn under 14 timer på Trondheim-Oslo, men det er svært lite artikler og oppslag om disse 263 deltakerne som har virkelig har slitt seg over Dovrefjell og nedover Gudbrandsdalen på vei til hovedstaden.
Hele 70 prosent av deltakerne i Trondheim-Oslo fullfører rittet på en tid mellom 16 og 24 timer. Mediantiden for disse er nesten 20 timer, det vil si en gjennomsnittshastighet på 27 km/t.
Dermed tror jeg vi kan si ganske treffende at Styrkeprøven er et turritt hvor de aller fleste deltakerne er helt vanlige mosjonister og turryttere.
Vi kan også ta med at det er like mange deltakere som har brukt mellom 24 og 30 timer som det er som har syklet på under 16 timer. Dette viser at elitelagene ikke utgjør noen stor andel av våre deltakere i Styrkeprøven.
Det er bare media som fokuserer mye på disse få deltakerne og glemmer hvor mange andre som deltar for å utfordre seg selv og oppleve ekte idrettsglede.
Styrkeprøven gjør definitivt noe for folkehelsen. Vårt største ønske er å lage et godt turritt for alle disse deltakerne som vil bruke god tid og ofte gjør det for å utfordre seg selv.
Styrkeprøven arrangerer også Lillehammer-Oslo, en betydelig kortere distanse enn fra Trondheim, noe som også medfører at hastigheten i dette rittet er høyere.
For årene 2014-2023 er det likevel kun seks prosent av deltakerne som har syklet på under 4½ timer, eller gjennomsnittshastighet over 42 km/t. Det er flere som bruker mer enn 8 timer på Lillehammer-Oslo enn de som tilhører de absolutt raskeste som bruker mindre enn 4½ timer.
Det innebærer at vi også i dette rittet trygt kan si at flertallet av deltakerne er mosjonister og turryttere. Det er ikke bare «elitelag» med her heller.
Etter at Styrkeprøven kunngjorde at lagkonkurransen forsvinner fra 2024 har en rekke klubber og grupper spurt om hva det innebærer for dem.
At vi ikke lenger har lagkonkurranse med egen rangering betyr ikke at vi skal ha fellesstart fra verken Trondheim eller Lillehammer.
Det blir ordinære puljer som det egentlig alltid har vært og hvor de som sykler raskest skal starte først.
Det er viktig for oss å presisere at klubber, lag og grupper som har trent sammen skal få sykle Styrkeprøven sammen.
