– Vi har over 30 prosent flere påmeldte i år enn på samme tid i fjor, sier Morten Mørk, som er daglig leder i Styrkeprøven AS.
Styrkeprøven har, i motsetning til mange av de store mosjonsarrangementene, en økning i antall deltakere i år. Det er første gang siden toppåret 2011. Mandag morgen var det 2390 påmeldte på de fem distansene, sammenliknet med 1833 på samme tid i 2016. Det er Lillehammer og Trondheim som øker mest, men begge distansene har langt over 30 prosents økning sammenliknet med 2016.
– Forrige uke var det størst prosentvis økning på Trondheim-Oslo, men denne uka har Lillehammer gått forbi. Det er henholdsvis 33.75 prosent og 36.56 prosent økning på de to distansene sammenliknet med 2016, sier Mørk.
Det er også 23 lag påmeldt til klubbpuljer fra Lillehammer, mot 25 lag i hele 2016.
Saken fortsetter under
LAGKJØRING: Klubbpuljene fra Lillehammer holder stand. Det er allerede 23 lag påmeldt til årets ritt. I fjor var det totalt 25 lag da starten gikk. Foto: Ola Morken
BESTILL ABONNEMENT: Det beste LANDEVEI-innholdet hjem i postkassen.
REDUSERT DELTAKERGRUNNLAG
Mørk trekker fram at dalende deltakelse i sykkelritt og mosjonsarrangementer skyldes flere faktorer. Han mener det ikke nødvendigvis er slik at folk har mistet interessen, selv om det kan synes slik om man kun ser på antall deltakere fra toppårene for norske sykkelritt, som var rundt 2010, og fram til i dag.
Mørk har tatt i bruk statistikk for å analysere hvorfor deltagerantallet synes å minke.
– Hvis du går ut ifra at gjennomsnittsalderen for deltakere på slike arrangementer er på rundt 40 år, og du ser på statistikken for antall levendefødte personer, er det ikke munter lesing. Midt på 1970-tallet ble det født 25 prosent færre barn enn i tiåret før, og det er disse som er født på midten av 70-tallet som er nå vil være hovedgruppa av deltakere, sier Mørk.
– Alle som er arrangører av skirenn, løp og sykkelritt vil få en nedgang på 25 prosent enten de vil eller ikke. Det er rett og slett født vesentlig færre potensielle deltakere i den perioden. Dessuten har disse utrolig mange flere valgmuligheter, og det ser vi tydelig, sier han.
Saken fortsetter under
MINDRE MÅLGRUPPE: Statistikken over levendefødte nordmenn som utgjør hovedgruppa i arrangementer som Styrkeprøven kan bety færre deltagere for arrangørene. Illustrasjon: SSB
Les også: RYE GÅR FOR NY DOBBEL
MINDRE LOJALE
Dagens deltagere har et større tilbud av arrangementer enn tidligere generasjoner, og bedre tilgang til mer informasjon. Det mener Mørk får konsekvenser for lojaliteten til deltagerne.
– Dagens 40-åringer kan sykle Paris-Roubaix, de kan løpe maraton i Nice og de kan delta på andre kontinenter. Og de kan sykle Styrkeprøven. Men vi vil få langt færre deltakere som er med hvert år i femti år. I fjor hadde vi en som syklet for 50. gang, og i år har vi en, men vi ser at de yngre deltakerne er mye mindre lojale til de store norske turrittene. De sykler noen år, og kanskje kommer de tilbake. Skal du sykle Trondheim-Oslo 50 ganger før du er 67, så må du starte når du er 17, det første året du har lov til å delta. Og hvor mange 17-åringer i dag setter seg mål om å sykle Trondheim-Oslo hvert år de neste 50 åra, spør Mørk.
Skal fallet i antall deltakere snus, må arrangørene bli flinkere til å tiltrekke seg flere typer deltakere.
– De som vil sykle med kurv skal få lov til det, men de som vil tyne seg for rekord må også ha et tilbud. Derfor må vi ha et tilbud til alle, og vi vet at hyggelige opplevelser er det viktigste for å få folk tilbake, sier Mørk.
Saken fortsetter under
UTFORDRINGER OG FELLESSKAP: Ikke alle går for de lengste distansene, og Styrkeprøven er opptatt av at alle skal få et tilbud, med eller uten kurv. Foto: Styrkeprøven
Les også: FRYKTER FRIVILLIGKRISE
KLASSIKEREN: ALLTID FRA A TIL B OG PÅ TID
Skal Styrkeprøven lykkes i konkurranse med stadig flere må arrangementet tilpasse seg. Mørk presiserer at Styrkeprøven har en tradisjon å ta vare på og at denne tradisjonen er en del av arrangementets varemerke og identitet. Derfor vil Styrkeprøven alltid vil være et sykkelritt fra A til B, med tidtaking og kamp om beste tid.
Veteran-kaptein Rune Holden i Rye Expressen mener Styrkeprøven har status og prestisje.
– Det er blitt en stor greie å utfordre seg selv på det ekstreme. Jeg sitter med en følelse av at folk mer og mer liker det ekstreme som Styrkeprøven er, og at den typen grusritt er litt på vei ut. Det er mye kulere å si at du har syklet Den Store Styrkeprøven enn Birken, for eksempel, sier Holden.
Les også:
ENDELIG SEIER TIL RYE EXPRESSEN
RYE KNUSTE TRØNDEREKSPRESSEN
Saken fortsetter under
LAGARBEID: Rye-kapteinene Thomas Brodersen (til venstre) og Rune Holden. Foto: Ingeborg Scheve
Arne Gran i CK Victoria er enig. Han sykler sin tredje tur Trondheim-Oslo i juni. For ham er distansen og arrangementets status viktig faktorer.
– Styrkeprøven har 50 år historie i Norge, og er det landeveisrittet folk flest vet om på nasjonalt nivå, som de vet om Tour de France på internasjonalt. Når nye folk jeg møter får nyss om at jeg driver med landeveissykling, spør de ganske ofte; ”Ja. har du syklet Trondheim-Oslo, da?” Så det er klassikerstatusen pluss at rittet er en real manndomsprøve som trigger. 54 mil er ganske massivt. Man kan ikke stille med tynt treningsgrunnlag på dette rittet. De milene krever sitt, uansett, sier Gran.
Les også: IKKE AKKURAT SVEITSISK URVERK
Det er konseptet og det er tradisjonen. Og det håper Mørk fortsatt vil fenge. Det handler om detaljer.
– Vi må hele tida jobbe med detaljene. Uansett hvilken gruppe deltakerne tilhører, skal de kunne ha det hyggelig med vennene sine. Jentene som starter fra Lillehammer vil ha garderober, toaletter og skiftemuligheter på start. Det skal de få. Vi må ha varm mat og vi må ha kald mat og vi må ha nok mat og vi må ha glutenfrie alternativer. Det er mye å passe på. Men det handler om framtida for arrangementet, sier Mørk.
Videre tror Gran at en del typiske birkebeinersyklister har fått sansen for landevei, og at stadig flere av disse opplever at lagaspektet med rullesykling gir sporten en ekstra dimensjon.
– Birken merker nå en markant nedgang etter ti år på topp, og jeg vet at mange av disse har konvertert til landevei, som har bygget seg opp i den samme perioden. Jeg tror også at mange tiltales av lagsykling som treningsform med samholdet, felles mål, og lagarbeid, sier Gran.
FAKTA STYRKEPRØVEN
Arrangert siden 1967, da med tre distanser: Trondheim-Oslo, Dombås-Oslo og Hamar-Oslo.
- Fra og med 1969 til og med 1996 var det kun en distanse: Trondheim-Oslo
- I 1997 kom Lillehammer-Oslo
- I 2002 kom Eidsvoll-Oslo
- I 2007 kom jenterittet Hamar-Oslo (som ble kjørt fra Hamar til og med 2011)
- I 2012 kom jenterittet Gjøvik-Oslo
- Fra 2014 var distansen Gjøvik-Oslo også åpen for mennNå med fem distanser: Trondheim-Oslo 543km, Kvam-Oslo 280km, Lillehammer-Oslo 191km, Gjøvik-Oslo 136km, Eidsvoll-Oslo 62km
TØFT: Fellesstarten fra Trondheim, formelt kalt Turpulje 1, ble utsolgt på to dager da påmeldingen åpnet i høst. Foto: Ola Morken