Gjenoppliver Oslo-Lærdal

Klassikeren fra 1986 er tilbake på terminlista 1. september.

Sist oppdatert: 1. mars 2018 kl 11.59
FELLESSTART: Når Styrkeprøven gjenopptar Oslo-Lærdal blir det i stor grad som med fellesstarten fra Trondheim, første rytter i mål vinner og ingen lagkonkurranse. Foto: Ola Morken
FELLESSTART: Når Styrkeprøven gjenopptar Oslo-Lærdal blir det i stor grad som med fellesstarten fra Trondheim, første rytter i mål vinner og ingen lagkonkurranse. Foto: Ola Morken
Lesetid: 3 minutter

norsk sykkelsport. Rekorden på distansen er satt på Lærdal-Oslo i 2001, året etter at rittet formelt var lagt ned på grunn av for få påmeldte, med tida 9:06.54 og tilhører Bjørn Hamre. De to andre klassiske distansene er Bergen-Oslo og Trondheim-Oslo.

Lærdal-Oslo ble etablert av et sterkt og engasjert sykkelmiljø i Lærdal og arrangert av Lærdal sykkelklubb. Det er en av grunnene til at Styrkeprøven nå gjenopptar turrittet, i samarbeid med Lærdal SK. Det 34 mil lange rittet har 3200 høydemeter, og traséen er lagt hovedsakelig til mindre trafikkerte veier.

– Vi gleder oss til å lansere dette rittet, og har et godt samarbeid med sykkelmiljøet i Lærdal. Dette skal være et tillegg til det rittilbudet vi allerede har. Vi ønsker med dette å gjøre noe for de ivrige og dedikerte turrytterne, de som sykler uansett vær og som ønsker seg en klassisk tøff utfordring, sier Morten Mørk, som er daglig leder i Styrkeprøven AS.

Årets utgave arrangeres lørdag 1. september og blir et prøvearrangement med maks 200 deltakere. Starten vil gå på Røa/Bogstad i Oslo med målgang i Lærdal.   

LES OGSÅ: Nå kommer Haute Route til Norge 

Unik logistikk
For å holde kostnadene nede og samtidig tilby et trygt arrangement med god service, har Styrkeprøven tenk nytt rundt logistikken. Ambulerende løypevakter og matstasjoner vil gjøre at Styrkeprøven kan greie seg med et mindre antall løypevakter og frivillige.

– Det har kommet ganske omfattende krav til opplæring av løypevakter, men ved å sirkulere vaktene på denne måten, trenger vi ikke lære opp så mange vakter. Vi kan da greie oss med en kjerne på 15-20 personer, sier Mørk.

Han forklarer at rittet vil bruke de samme vaktene på flere steder i løypa og tilsvarende for matstasjonene.

– Vi kommer til å kjøre fem-seks minivans med løypevakter som vil forflytte seg oppover løypa etter hvert som rittet og feiebilen passerer. De vil kjøre hovedveien mens rytterne sykler på de mindre veiene, slik at arrangørens biler ikke må passere rytterne for å sette opp neste de påfølgende vaktpostene og matstasjonene, sier Mørk.

LES OGSÅ: Vi kan ikke betale for å arrangere sykkelritt 

Sperrefrist
For å forenkle logistikken blir det også satt en sperrefrist for siste passering på de ulike postene. Sperretida vil endre seg utover i rittet, med kortere intervall mellom teten og feiebilen på de første stasjonene. På Fagernes blir passeringsintervallet cirka fire timer.  

– Det betyr ikke at de som kommer til dette punktet senere enn sperretida ikke får sykle videre. Men de som kommer bak feiebilen er ikke lenger en del av rittet, sier Mørk, og legger til at det er lagt opp til en snitthastighet på rundt 25 kilometer i timen for å holde sperretida.

Publisert 1. mars 2018 kl 11.59
Sist oppdatert 1. mars 2018 kl 11.59

Relaterte artikler

Landevei.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Knut Andreas Lone | Journalist: Henrik Alpers |

Tips oss: Send mail her!

Salgssjef Fri Flyt AS: Alexander Hagen