Sterkest av klubbrytterne

Kun få ryttere fullførte begge dagene, bare å komme til mål er hardt nok. Best av de norske klubbrytterne i begge rittene var Jonas Ellingsen fra TVK – vi tar telefonen til Trondheim for å hør mer.

– Heisann Jonas, det er Henrik fra landevei.no som ringer. Hva gjør du akkurat nå?

– Nesten ingenting. Jeg ligger på sengen og prøver å ta igjen det tapte på skolearbeidet. Jeg går sivilingeniør på NTNU, men det er på deltid, så det blir vel mest sykling.

– Akkurat. Jeg har jo ikke pratet med deg før, og trodde kanskje jeg skulle møte en trønder. Du høres jo ikke slik ut?

– Haha, du hører sikkert det at jeg ikke er fra Trondheim. Jeg er fra Hamar.

– Ja nå hører jeg det, litt sånn toten-dialekt?

– Toten? Tjaaa.. Jeg snakker vel ikke kjempebredt, men jeg er jo ikke helt Oslo vest heller.

Til info: Artikkelforfatteren er fra Oslo vest. Ellingsens siste kommentar er ikke redegjort for av noen parter.

– La oss så ta det sportslige. Du ble beste klubbrytter begge dagene, hva betyr egentlig det?

– Jeg var vel egentlig nest best på Ringerike, men han som slo meg der har vel allerede Coop-kontrakt, så var jeg vel den beste på Ringerike også. Jeg satt i en stor gruppe, men som vanlig var jeg ganske dårlig i spurten. Jeg er dårlig til å spurte, men jeg var rimelig ferdigkjørt også. Det hjalp ikke det heller.

– Det høres ikke ut som du liker flate løyper?

– Flatt nei? Jo flere høydemeter jo bedre. Jeg er ren klatretype, og jeg føler at jeg kjører like bra i korte bakker som i lange bakker. Det er bare det at det er flere som er gode i korte, det er ikke mange som er så gode i lange bakker i Norge. Jeg skulle gjerne kjørt løp som Tour de l’Avenir eller Valle d’Aosta, men da skulle jeg helst begynt å sykle før jeg var 20.

– Så når begynte du å sykle sa du?

– Jeg begynte i 2014. Året før var jeg i militæret. Nå er jeg 23.

– Du har syklet i tre år, og så henger du med i Ringerike-og Sundvollen GP!? Kommer du snart på et kontinentallag?

– Det er det som er målet. Jeg var ganske nærme i fjor. Da snakket jeg med et par på slutten av sesongen, men det ble ikke plass da. Jeg må bevise at jeg hører hjemme her, jeg tror jo det rent fysisk. Det er nok en del som undervurderer meg fordi jeg er blitt over 23, men jeg tenker jeg har mye å gå på, for jeg har bare syklet i tre år.

– Herlig offensivt. Vi skal ta våre fem kjappe spørsmål til slutt. Klar?

– Jada.

– Ok. Du ser noen i grøfta som har punktert. Du har ti mil hjem. Får han eller hun slangen din?

– Det er lett å svare på, den gir jeg bort. Det er fordelen med å være lett. Jeg punkterer sjelden, så den sjansen tar jeg.

– Massasje – gi eller få?

– Da må jeg si få. Det er kanskje litt egoistisk, men det er bedre å få enn å gi.

– Hva med skivebremser – ja eller nei?

– Jeg må si jeg er imot. Jeg føler ikke det er behov for det. Også har vi utseendet, det er et minus det og, helt klart

– Helt til slutt – hva skal du i helgen?

– I helgen står jeg over Norgescupen, for jeg sliter med en nerveskade i det ene benet. Jeg driver med et opplegg med en fysioterapeut, og jeg må følge opp mye nå for å bli kvitt skaden. Det er mye tøying, men forhåpentligvis litt sykling også. Jeg håper jeg blir kvitt den skaden, for det har litt å si for ambisjonene min til NM.

– Vi sniker inn litt om NM på slutten. Det er jo i Trondheim i år, men blir det hjemmebane for deg fra Hamar?

– Det er litt hjemmebane, og det er favorittløypa mi fra norgescupen de to siste årene. Jeg kan løypa hvert fall, det er to forholdsvis korte bakker på hver runde, men det blir mye til sammen. Målet er topp ti, det er realistisk.

– Jeg spiser sykkelcapsen min om du blir topp 5. Passer det?

–  Det er en deal det.