Slik vil hun rydde opp i sykkelsporten

Haldenseren har vært involvert i sykkelsporten i en årrekke, både som sjefskommissær, trener, ritt- og klubbleder.

Nå er hun innstilt som ny sykkelpresident av Norges Cykleforbunds valgkomite. Blir hun valgt, blir hun første kvinnelige sykkelpresident i Norge.

I 29 år var hun lærer, før hun ble hentet til høyskolen i Østfold som lektor. Støy er hun med andre ord vant med.

De siste årene har det vært mye støy rundt Norges Cykleforbund.

– Sånn er det. Nå må vi bli ferdig, svarer Stenbock-Haakestad kontant når Landevei påpeker noen av utfordringene til sykkelforbundet – blant annet VM i Bergen 2017 og det økonomiske etterspillet.

– Nå begynner det å bli mange år siden. Vi kommer ikke videre med å gnage på et gammelt bein. Det er ikke kjøtt på det. Det er trist at folkefesten i Bergen har mistet fokus. Men glemmer all verdiskapningen som Bergen sto for og det samholdet som var de dagene.

NCF betaler fremdeles på gjeld til Det internasjonale sykkelforbundet fra mesterskapet, og kombinert med koronapandemien, fall i lisensalg og sviktende rittdeltakelse, er det krevende tider i norsk sykkelsport.

I tillegg har også Asker kommune måtte ta over 67 prosent av aksjene i Asker-velodromen, etter at forbundets storslåtte satsing gikk på en stor budsjettsprekk og forsinkelser.

I øyeblikket står forbundet i en nedbemanningsprosess og økonomiske kutt. Til Landevei har forbundets generalsekretær Kjersti Størset sagt at «cirka 2,4 årsverk vil forsvinne i løpet av 2024».

– Jeg er best i kriser, er Stenbock-Haakestads umiddelbare – og lattermilde – svar.

– Jeg tenker at vi må synliggjøre hva vi kan bidra med som forbund. Vi kan godt si at vi er begrenset av det økonomiske, men det er mange ressurser i NCF. Hvis en legger sammen verdien av de som sitter i NCF, så har vi mye å tilby.

Lærer, forsker og barista

Men hva med henne selv? Hva er det hun har å tilby?

Selv har hun også gått på en økonomisk smell, da hun åpnet Østfolds første kaffebar av «ren entusiasme».

– Jeg skjønte at jeg ikke kunne noe om drift og dekningsbidrag, så jeg tok 30 studiepoeng i bedriftsutvikling på BI. Vi utviklet det til en sosial møteplass og en arbeidstreningsarena for ungdommer i byen. Det var sosialt bærekraftig, men ikke særlig økonomisk lønnsomt.

Etter hvert var hun gjennom en graviditet med komplikasjoner, og kaffebaren gikk så konkurs.

– Jeg har brukt 15 år på å betale all gjeld og ingen tapte på oss, annet enn oss selv. Har lært: Ikke lån mer penger enn du har råd til, og inntekter og utgifter må balanseres.

I dag er hun lektor i pedagogikk på høyskolen, og jobber med:

– Organisasjonsutvikling, klasseledelse og relasjonskompetanse. Jeg forsker på fysisk aktiv læring og sosialt samspill og bærekraftig utvikling av lærerrollen. Jeg jobber mye med å utvikle skolen som organisasjon, og hjelpe lærerne å stå som trygge og tydelige klasseledere.

Hun har topptrenerutdannelse fra Norges idrettshøyskole, og tidlig i karrierene til Emilie Moberg (eks-landeveisproff) og Ingrid Sofie Bøe Jacobsens (terrengsyklist), var hun trener for dem.

Hun har en mastergrad i «klasseledelse og relasjonskompetanse i et prestasjonspsykologisk coaching blikk», og ledet et UDIR-prosjekt i to år på egen skole.

– Jeg ble veldig interessert i maktteori, for det er interessant å se hvordan makt virker. Det er ståstedet mitt. Hvis jeg skal plassere meg i pedagogikken, kritisk pedagogikk. Utfordre etablerte vedtatte sannheter.

«Tett i huet?!» og «vi-et»

Da hun ble spurt om presidentvervet, sa hun først nei. Det har hun også gjort tidligere.

– Det var faktisk sjefen min på jobb som sørget for at jeg sa ja nå. Da jeg sa jeg hadde sagt nei, sa han «er du helt tett i huet?!». Nei, jeg er jo ikke det, sier hun og ler.

– Høyskolen ønsker mennesker som bidrar samfunnsmessig, så derfor oppmuntret de meg til å si si ja. Min kompetanse som menneske og faglig er kanskje det en trenger.

Stenbock-Haakestad vil jobbe for å få tilbake «vi-et» i norsk sykkelsport.

– Vi må fremme sykkelgleden og det som er gøy med sykkel. Da kan vi synliggjøre hvilke verdier sykkel kan bidra med til samfunnet. Det er fantastisk at vi har gode syklister. Noen av verdens beste er norske, men drukner i støy som ikke har noe med idrettsglede å gjøre.

– Med vi-et så gjør vi oss interessante. Sponsorene vil gjerne ha verdensmesteren, men vil ikke ha det hvis alt annet er støyete. Vi må vise hva sykkel har å tilby. Helseperspektiv, samhold og bærekraft, både sosialt og miljømessig.

– Kort oppsummert: Omdømmebygging som gjør oss mer attraktive.

Og apropos «vi-et», så understreker hun flere ganger at dette blir lagarbeid, med det styret som er innstilt av valgkomiteen, ledet av Tone Midtsveen. Datteren til Stenbock-Haakestad, Janne Marie, sitter i valgkomiteen, men hennes habilitet ble tidlig avklart og hun måtte fratre da morens innstilling ble diskutert.

– Jeg er veldig stolt av å gjøre det sammen med det laget vi har på blokka. Det er ikke en énmannsjobb. Dette er lagsport. Jeg blir en av ti viktige brikker. Så det laget, det vi-et, det er det viktigste.

– Jeg er stolt over hvordan man har jobbet med å sette sammen bra folk. Det er et handlekraftig styre, med komplementære egenskaper på mange områder og rett nettverk. Det gjør meg trygg på å si ja til en utsatt posisjon.

– Det har vært fall i antall lisenser og turrittene her deltakersvikt. Hvordan skal en snu dette?

– Det med turritt, det er litt delt. Det sitter igjen noen gamle historier, og jeg har også arrangert da det var en sikker inntektskilde. Så henger det igjen noen forestillinger om at det skal være det fortsatt. Hvis du går inn og ser på Oslo Maratons tall, så er det sammenlignbart. De hadde en voldsom nedgang, men som de nå har klart å snu. Når det er veldig mye negativt fokus og støy, det bidrar ikke til at folk vil sykle. Vi må få frem tur i turritt.

Og med det sklir intervjuet sømløst inn i det heteste temaet i sykkelmiljøet om dagen: Styrkeprøvens konflikt med Norges Cykleforbund.

Om Styrkeprøven: – En viss sammenheng

Konflikten mellom Styrkeprøven og Norges Cykleforbund bunner i at Styrkeprøven mener at idrettens regelverk ikke gjelder dem, og at forbundets forsikringsordninger ikke gjelder deres ritt og at rytterne må ha egne forsikringer - som Styrkeprøven nå selv selger.

Jurister med tilknytning til Norges idrettsforbund og Norges Cykleforbund har på sin side konkludert med at så lenge Styrkeprøven AS har en skriftlig avtale med en eller flere organisasjoner tilknyttet idretten, altså en sykkelklubb, vil rittet kunne avvikles som normalt.

– Først og fremst er det veldig trist, innleder Stenbock-Haakestad om den pågående konflikten.

– Hvis du blir sykkelpresident, hvordan vil du forsøke å løse konflikten?

– Som jeg gjør med det meste annet: Prøver med dialog og lykkes jeg ikke med det, så må en være tydeligere. Det ligger et potensial til et godt samarbeid, men da må alle være villige.

– Jeg skjønner ikke hva de ønsker å oppnå. Vi har fremforhandlet veldig gode lisensavtaler i Norge, så å sette et kritisk spørsmål ved lisensen, da lurer jeg på om de har satt seg inn i lisensordningen. Ja, lisens var det som genererte mest penger for forbundet en stund, men nå er det først og fremst med på å skape aktivitet i bredden.

I fjor ble det kaotisk i forkant av Styrkeprøven, da de nødvendige tillatelsene til å avvikle rittet ikke var i orden bare et par uker før rittstart. I 2022 fikk de massiv kritikk fra deltakerne, blant annet grunnet dårlig sikkerhet og manglende merking.

Også i etterkant av 2023-utgaven har politiet kommet med krass kritikk og Statens vegvesen vurderte å anmelde rittet, i mangel på andre sanksjonsmuligheter.

– Føler en at en alltid møter motstand, så må en reflektere litt over måten en nærmer seg folk på. Det er som regel en viss sammenheng mellom tilnærming og mottakelse, sier hun.

PS: Stenbock-Haakestad må velges inn som ny sykkelpresident på årets forbundsting. Det avholdes digitalt fra 16. til 17. mars. Tidligere generalsekretær Bjørn Sætre vil trolig bli lansert som benkeforslag.