NORDMARKA RUNDT 2016

RITTBLOGGEN: Rapporten fra Nordmarka rundt kommer sent, men godt. Det beklager vi, for Rye setter en svært høy standard for ritt.

Av: Henrik Alpers

Sist oppdatert: 2. juni 2016 kl 15.38

HARD START: De første milene gikk rolig for seg, men i Sollihøgda våknet kroppene til liv. Foto: Sylvain Cavatz.

Lesetid: 9 minutter

NORDMARKA RUNDT

Pris: 399 kroner
Dato: 22. mai
Sted: Årvoll skole, rundt marka og tilbake
Kategori: Lagkonkurranse og puljestart, organisert som turritt etter NCFs forskrifter
Distanse: 148 kilometer
Resultater: Rittresultater.no

Rittbloggen er landevei.no sin programserie der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

NORGES BESTE SYKKELBLAD: Slik bestiller du abonnement, og får tilgang på hele arkivet digitalt!

Landeveis utsendte, Henrik Alpers fra Bærum OCK, har deltatt i puljestarten i Nordmarka rundt, arrangert av SK RYE. Dette er vår vurdering av rittet.

Les også: Stjernetråkken 2016, Vårtesten 2016, Smaalenene Rundt 2016 og Ålesundsrittet 2016.

Dette liker vi: Hard løype som skiller, løypevakter i samtlige kryss som informerte om alle tenkelige farer, god servering i målområdet, der maten som er til overs går til Frelsesarmeen, rask etteranmelding, samling i målområdet
Dette liker vi ikke: Det regnet hele dagen, uten at arrangøren kan klandres for det.
Vil du stille opp her igjen? Definitivt.
Oppsummert: Tilsynelatende prikkfri gjennomføring, god servering, bra løype. Det er nesten så en er lei av at Rye har alt på stell.

KJØRESTYRKE: Ryes expresslag har som vanlig god styring på både fart og rekker. Foto: Sylvain Cavatz.

Les også: Utklassing på Nordmarka rundt

Rittinformasjon

Nordmarka rundt er en av tre Oslo-klassikere, sammen med Øyern rundt og Tyrifjorden rundt. Rittet går i en kupert og hard trasé rundt Nordmarka, i en løype som hadde vært perfekt som eksempelvis førsterunde i et nytt Oslo-VM.

Rittet tiltrekker seg i hovedsak de store kjedekjøringslagene som trener til Trondheim-Oslo, men vi mener rittet har et enormt potensial som både aktivt ritt og opplevelsesritt for mosjonister. Vi valgte å delta i puljestarten, altså de åpne puljene som starter etter lagkonkurransen.

Informasjonen i forkant er svært god. Rittets hjemmeside, og særlig facebookside, oppdateres løpende med relevant informasjon. Særlig imponerende er det at rittet fikk sykle gjennom Smestadtunnelen, mens bilene måtte kjøre en helt annen trasé.

Påmelding: 6 av 6. Enkelt og greit, resultater raskt ute.
Fasiliteter: 5 av 6. Som forventet.
Sosial ramme: 5 av 6. Kunne vært mer fokus på turrittet også.
Rittet fra sadelen: 6 av 6. Dette rittet er morsomt, trygt og utfordrende.

Ved ankomst Årvoll skole får du gode og tydelige beskjeder fra løypevaktene. Inngangen til Årvoll skole blir tidlig stengt, rett etter de raskeste lagene starter.

Henting av startnummer og etteranmelding forøvrig går som en drøm. Når startnummeret er festet og bena smurt med varmekrem er det akkurat som om noe mangler, hva i heite skal jeg gjøre med tiden jeg har spart? Vi bruker den til å henge i startområdet og prate med de øvrige.

Rye har en speaker på plass, men jeg tenker at Rye som landets største klubb bør kunne ta seg råd til et skikkelig høyttaleranlegg. Fengselsroperten er en institusjon i norsk idrettshistorie, men jeg har sett Rye med større muskler tidligere.

De store lagene har reist, de like store men ikke fullt så raske lagene likeså, og så er det tid for puljestart. Dette vil altså si rytterne som skal kjøre rittet som en tur, som i praksis vil si vanlig fellesstart. Vi har fått start i første pulje, etter Merida rittranking.

I det jeg er på veien, husker jeg nå hvorfor Nordmarka rundt er et ritt jeg kjører igjen og igjen, og som jeg trygt kan anbefale.

SK Rye gjør en fabelaktig jobb før start, og de gjør en fabelaktig jobb på veien. At speakern ikke var like sexy som stemmen i Tour de France er ikke et problem, når jeg ser antallet løypevakter langs veien. Jeg har ikke vært borti noen ritt der løypevaktene er så på alerten, selv sent på dagen, og så velinformerte i tillegg.

Uansett hvor i løypen vi er virker det som de har blitt varslet for lengst om at vi kommer. Bilene som er i traséen er på et eller annet tidspunkt også informert, for ingen virker overrasket når feltet kommer, og de som ble liggende i kø opp bakken fra Jevnaker var heller aldri irritert.

På Gjelleråsen ble vi varslet lenge før den siste rundkjøringen om at det var glatt. Dette var slettes ingen advarsel min overbekymrede mor kunne gitt meg, men en reell og viktig informasjon. Jeg tok det helt kuli der oppe, likevel kjente jeg fort hvordan det var. Enhver gruppe ville trolig veltet her om ikke løypevakten hadde stått der og nærmest panisk manet til ro.

Les også: Test av Cannondale Supersix Evo

SNØRR I BARTEN: En Ceresrytter alene på vei opp Gjelleråsen. Kjørt av, eller har han kjørt fra? Foto: Sylvain Cavatz.

Tilbake på Ring 3 blir vi møtt av politiet. Onkel blå loser feltet vårt trygt frem til mål, og stopper både en og to og tre biler langs veien. Når vi vet hva en politimann koster om dagen er dette et flott bidrag til sikkerheten fra Ryes side.

Tilbake på Årvoll skole kommer det som gjør at jeg virkelig liker dette rittet. Det er en hard tur, og gjennom Nittedal tenker jeg alltid på maten jeg skal spise. I mål kan jeg forsyne meg uforskammet av wraps, vafler, kaffe, cola, baguetter og Styrk fra Tine. Hvor mange ritt har jeg ikke vært på der en eller annen brydd figur sier «nei, kun en til hver!!»

Jeg får følelsen av at Rye vil jeg skal ha det bra. Så da tar jeg en vaffel til, og henger litt med alle de andre fullførende selv om vi er iskalde og det har regnet halve dagen.

Vi mener: Rye har laget en solid grunnmur i sitt ritt, og går klubben din med planer om det samme er det hit dere bør legge befaringen. Rys utfordring blir dermed, hva skal de gjøre videre?

SK Rye er i en posisjon der de har mulighet til å definere ritt, ikke bare arrangere dem. Det vi skriver nå er ikke kritikk, men en utfordring: Nordmarka rundt kunne med sin trasé vært et meget attraktivt aktivt ritt. Traséen egner seg svært godt som et hardt løp for våre hjemlige ryttere, og løypa kan fint avsluttes ved Gjelleråsen siden målgang er vanskelig på Ring3.

Et aktivt ritt krever mer av staben, og det er få insentiver til stedet for å arrangere slike ritt. Vi mener også at Nordmarka Rundt har potensiale som et opplevelsesritt på lik linje med eksempelvis Flandern Rundt eller Jotunheimen rundt. Det vil dog kreve en liten endring i løypa, men vil gjøre løpet attraktivt for tilreisende.

Vi mener veien som etter Jevnaker går på innsiden av traséen, og den gamle veien gjennom Nittedal vil gjøre opplevelsen mye morsommere. Dette er forøvrig samme trasé som vi benyttet da vi syklet Rapha Prestige. Den løypen finner du her. (Se bort fra grusveien gjennom Marka ved Sundvollen)

Puljestarten er tiltenkt å være av en slik opplevelseskarakter, men de som starter i den første puljen har ingen annen intensjon enn å kjøre dette som et vanlig ritt. Jeg er helt sikker på at med riktig profilering kunne Nordmarka rundt blitt et virkelig referanseritt i norsk målestokk, et ritt som ville vært en stor årlig opplevelse. Riksvei 4 gjennom Nittedal er ingen episk reise, ei heller E16 fra Hadeland til Roa.

Bakveien fra Jevnaker til Mylla og småveien gjennom Nittedal er laget for opplevelser. Jeg håper Rye har tenkt å legge en trasé der et år.

KOSETUR? Puljestarten er tenkt å være en opplevelse. Nordmenn liker helst å kjøre om kapp. Her fra den andre puljen. Foto: Sylvain Cavatz.

LES OGSÅ: ABC i vintersykling

Redaktørens egenmelding

Der Ryes ritt står til toppkarakter er det verre med undertegnedes form. Det ble lite med trening og mye spising gjennom vinteren, noe som passer dårlig til Nordmarka rundt.

Men, jeg liker rittet, selv i dårlig form. Puljestarten er ment som en tur, men det er et ritt. Ingen tenker opplevelse når de er på vei oppover Sollihøgda, der tenker alle bare på å overleve. Bruddet går uten at alle får det med seg, og så er det høy fart i kneikene, og de er det mange av. I feltet sitter mange sterke karer som har syklet nok kjede i sitt liv, og nå heller nyter fellesstartens gleder.

Njård er på plass med André Jonassen, veterannorgesmester, og Fredrik Smith. På meg virker det som alle i Njård er i starten av 40-årene, har stubbskjegg og er veldig kjekke. De er gode til å sykle. Fokuset mitt er på helt feil sted.

Jeg tåler dårlig bakker som Sollihøgda, men er sterk i knekkerne langs Steinsfjorden. På flatene over til Jevnaker går det greit, men jeg vet det er slutt snart. Ikke bare har kroppen min bestemt seg for å bli frakjørt opp fra Jevnaker, men hodet har gjort det samme. Jeg mister feltet i bånn av bakken, men ombestemmer meg når jeg er 30 meter bak. Halvveis oppe i bakken er jeg 50 meter bak, på toppen 500.

Minst.

Så ser jeg dem ikke lenger, og så lurer jeg på hvorfor jeg egentlig driver med dette.

Så begynner det å regne, blåse meg rett i trynet og så kommer Riksvei 4 gjennom Nittedal.

Det er en lang vei hjem, og jeg har verken laget til Aurora Borealis eller atributtene til Njård.

Fa**.

Bakfra kommer heldigvis gruppe 2 i moderklubben BOC. Jeg blir med på reisen til mål, og like før Gjelleråsen er klubben oppe på halen av hovedfeltet igjen. Flere ryttere støter seg opp, men har man blitt kjørt av så har man blitt kjørt av. Jeg er ikke verdig å være med i teten av den gruppa.

En skulle tro det var nok selvpisking i hverdagen, men det gjelder å straffe seg selv i helgene også.

Minutter senere er vi tilbake på Årvoll skole. Der spiser vi. Enda litt til. Og henger litt, og så drar vi hjem og ser på Giro d'Italia.

Konsensus er at Rye kan arrangere ritt, enten du blir kjørt av i puljestarten eller vinner lagtemporittet.

Les også: Flere utstyrstester av sykler og utstyr for landeveien