Flere profilerte mastersryttere har i høst tatt til orde for å avskaffe klassestart for master og erstatte disse med seedede puljer basert på ranking, ikke alder. De mener puljene er for små og uten skikkelig konkurranse.
LES OGSÅ: – Mastercupen er en skandale
Øystein Lægreid sitter i mastersutvalget i Norges Cykleforbund, og han er ikke enig i utspillet fra de yngre utøverne.
– Det kan nok hende at en del mastersryttere i klassene 30, 35, 40 og 45 år ønsker å konkurrere direkte med hverandre. Men vårt inntrykk er at de godt voksne masterrytterne helst vil være i sine klasser. Slik sett lever nok ryttere i M40 på mange måter i en helt annen verden enn de i M55 eller M60. I aktive ritt er det folk som går i brudd, som støter og angriper. Det er hovedfelt som kjører inn brudd, og spurtoppgjør om poeng og seiere. I en slik setting er det er stor forskjell på å være 30, 40 eller 45 år gammel, og det å være 55 eller 60 år gammel, både fysisk og mentalt, sier Lægreid.
– Men hadde det ikke vært bedre å dele dette inn etter nivå, ikke alder? Synes ikke du det blir litt rart med mange små felt, der feltene er så små at det ikke er mulig å kjøre som lag engang?
– Nei. Seedede felt der aldersklassene er blandet, er vi ikke glade i på mastercupen. Vi mener at alle i samme aldersklasse skal stille på samme strek. Det blir vanskelig i seedede felt. Derfor vil vi holde aldersklassene samlet, sier han.
Lægreid mener det blir meningsløst med aldersbaserte resultatlister hvis rytterne som skal rangeres ikke har syklet i samme pulje.
– Vi mener det er viktig og riktig at alle som konkurrerer i samme klasse skal vite hvem de andre rytterne i klassen er, og kunne ha oversikt over konkurrentene i sine klasser og vite hvordan man ligger an i rittet. Det blir vanskelig når man sprer ryttere fra ulike klasser i ulike puljer. Videre vil det også bli kjørt fortere i noen puljer enn i andre, og dermed får ikke alle rytterne som konkurrerer i samme aldersklasse reelt samme muligheter til å kjempe om beste tid. Det blir helt meningsløst å sette opp en resultatliste for de ulike aldersklassene hvis rytterne i de respektive klassene ikke har syklet i samme pulje, sier han.
Saken fortsetter under
SKEPTISK: Øystein Lægreid i mastersutvalget i NCF mener seedede startpuljer vil være uheldig for de eldre rytterne. Foto: Kristoffer Kippernes
FACEBOOK ER IKKE REPRESENTATIVT
Hans-Christian Francke og Even Chiodera, to av initiativtakerne for å endre oppsettet, støtter seg blant annet til en spørreundersøkelse de kjørte på Facebook tidligere i høst, der de spør rytterne om hvilken type oppsett de foretrekker i mastercupen. Resultatene viser overveldende flertall for seedede puljer framfor aldersinndelte puljer.
Lægreid er ikke sikker på at det er et overveldende flertall for å endre puljeoppsettet, selv om spørreundersøkelsen på Facebook viser det.
– Det er farlig å legge for mye i slike undersøkelser i sosiale medier, og basere oppfatningen av hva folk vil ha utfra det. Det er jo ofte de som har sterke meninger om at de vil ha noe annet som deltar i slike avstemninger, mens de som er fornøyd med hvordan det fungerer i dag forholder seg stille, sier han.
MASTERCUP ER IKKE TURRITT
Mastersklassene er opprettet for ryttere fra 30 år og oppover, som ønsker å sykle ritt i aktive klasser etter samme mal og format som eliten. Dette skal være forbundets tilbud til de som vil konkurrere aktivt, mens turritt skal være en inngangsportal.
Men i dag er det snarere motsatt. Unge sykler turritt i mangel på andre konkurranser, med det resultatet at turrittpuljen blir raskere og mer attraktiv enn masterpuljene.
Det er viktig å understreke at dette ikke handler om lagkonkurransene, men fellesstartrittene.
En endring av oppsettet på cupen må behandles i NCF, og et endringsforslag må leveres skriftlig, enten til mastersutvalget eller til Forbundstinget, som er NCFs høyeste organ. Forbundstinget arrangeres annethvert år, neste gang er i mars 2018.
En endring av puljeoppsett i cupen behøver i prinsippet ikke å tas opp på Forbundstinget. Det er en administrativ endring som kan vedtas av mastersutvalget.
– I forbundet finnes det er styreutnevnt mastersutvalg som behandler slike forslag og innspill. Får vi inn et velformulert konstruktivt forslag til mastersutvalget, er vi nødt til å behandle det på en skikkelig måte. Jo bedre formulert og begrunnet dette forslaget er, desto bedre behandling vil det få. Så langt har vi ikke mottatt noe slikt formelt innspill. Mitt råd til disse rytterne som vil endre oppsettet i cupen, er å gå sammen om et slikt formelt innspill og sende det til oss, sier Lægreid.
