Geilo, 24.juli 2015: Med solen og vinden i ryggen gikk dagens 130km fra Ulvik over Hardangerbrua, Eidsfjorden og Hardangervidda til Geilo som en drøm.
Et par regndråper på vei opp Måbødalen var bare forfriskende. Det kostet tross alt nok å komme seg opp 1250 høydemeter fra Eidsfjord til Dyranut. Derifra til Geilo var det nedoverbakke, medvind og solskinn. En skulle tro det var rittlederen so hadde bestilt dagens forhold.
Det vi sitter igjen med er kilometer etter kilometer som bare renner av gårde i over 40km/t selv om du kjører mutters alene. Og når du kjører mutters alene over snaufjellet i guds frie natur får du tid til å reflektere.
Sju dager, åtte etapper, 770 km og tusenvis av høydemeter byr på utfordringer for de fleste, enten det er klatring og høydemeter, eller flater og motvind som koster mest. Men med flere millimeter nedbør enn de fleste håpet på, har det blitt vikinger av oss alle i løpet av den siste uka. Slikt skaper samhold, vennskap og ekstreme minner.
Årets Viking Tour har stått i Velominatis femte regels tegn: Harden the Fuck Up.
Touren har hevet smerteterskelen til Landeveis utskremte til nye høyder, gitt mestringsfølelse og selvtillit. Men mest av alt: Vi vil ha mer! Og siste etappe vinner: Banketten. Vi er tilbake der vi startet. På Geilo.
